Virker som du snakker om et begjær som aldri blir oppfylt og som aldri forsvinner hva enn man gjør som både menn og kvinner har. Så hvorfor sier du at dette er noe som rammer menn spesielt?
Og det er nå vel slik at gutta har havnet bakpå. De har ikke alltid vært bakpå. Men begjæret har alltid vært der. Så hvordan skal liksom begjær være forklaringen på hvorfor gutter har havnet bakpå?
Det er denne tingen kalt «tid», den har en tendens til å endre forholdene.
Det rammer menn annerledes, fordi menn og kvinner er forskjellige.
Fordi menn oftere er mer giret på få seg noe, lever dårligere med sølibat enn kvinner og ser langt flere potensielle sengepartnere om dem ikke har noen. Kvinner er mer tilbøyelig til å ville vente på «mr right» enn å hoppe i det.
Fordi kvinner ofte er langt mer opptatt av sosial status og personlighetsmessige styrker. Mange gutter går i bakken bare av en heit kropp, og alt annet virker uvesentlig.
I så fall er det du som er den uopplyste her, for dette foregår hver eneste helg ute på byen. Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes andre alternativer. Det er disse alternativene jeg etterlyser mer fokus på.
Du kan umulig ha lest hva jeg skrev, eller vite noe særlig om hvordan attraksjon og interesse fungerer. Utseende og status kan være så mangt. Men mange har en altfor snever forståelse av det, det kan jeg være enig i.
Som mann så kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsene dine. Har selvfølgelig begjær, men det plager meg i mye mindre grad. Tror dette er et dypt personlig problem som du må løse på et individuelt plan. Det er ikke noe vits i å prøve å politisere det. Kanskje les litt om buddhismen. Å gjøre slutt på begjæret sitt er helt sentralt til det verdenssynet. Det er kanskje noen gode råd du kan lære derifra.
Ettersom det gjelder meg så gjelder det antageligvis fler, ergo har det muligens betydning for gutteproblematikken.
Det gjelder flere enn deg ja, men om det gjelder mange nok til at det kan legimeres å kalle det et samfunnsproblem er tvilsomt, ihvertfall så lenge vi ikke har pålitelig statistikk å vise til.
Her er en ting å bryne seg på, dere har kanskje opplevd den følelsen av at det er kjipere å gjøre noe når en må enn når det er et valg? For den introverte gutten som ikke liker folk som hevder seg så masse, når han oppdager at de ekstroverte gutta med høy selvhevdelse drar damene, hva tror dere da skjer med lysten til å bli mer sosial?
Når det har gått noen år og han begynner å skjønne hva slags damer som lar seg lure av slike overfladiske egenskaper, og at det ikke er noe galt i å hevde seg hvis man faktisk har noe å hevde, får han lyst til å bli mer sosial enn noen gang før.
Det handler ikke bare om å la seg lure eller at det er galt å hevde seg. Jeg hevder meg mer og mer. Det handler om at disse væremåtene ikke nødvendigvis er det mest naturlige for noen. Når de da ser det som skjer i mange miljøer, at de med disse egenskapene drar damene, så oppstår det en nyttemessig motivasjon til å få egenskapene selv, men samtidig en emosjonell motvilje. Selv de fleste introverte og “heite” damene jeg har snakket med blir somregel tatt av slike fyrer, eller eventuelt mer innadvente men narssissistiske fyrer.
Da henger de i feile miljøer. Men som jeg har vært inne på tidligere, de som representerer alternativene kan godt gjøre litt mer ut av seg. Og jeg kan love deg at de damene du snakker om ikke er så heite lengre etter 2 skilsmisser og 5 unger.
Kanskje. Stort sett så foregår tenårene i et miljø du aldri har valgt. Det tar tid før en skjønner noe av dette med hva jentene ser etter. For så å forstå hva slags miljø en hører hjemme i, og ikke minst finne muligheten til å være i det miljøet.
Tja… strekkmerker gjør ikke no, hvis smal-livet kommer på plass igjen.
Dine preferanser fremstår som noe smale… (pun intended!)
Vel, det er derfor flere relasjoner kan være veldig fint, for da blir preferansene bredere, hehe.
«Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt.» Matteus 7, 1-2.
Sånn står det i Bibelen. Kort sagt at du blir dømt slik som du dømmer andre. Hvis det er sant, så er det kanskje det som er greia med mange deprimerte menn. Vi dømmer damer på utseende og blir selv dømt på overfladisk vis, både av vårt egen samvittighet og av de damene vi søker.
Kan man egentlig vente noen happy ending på dette? For jeg personlig greier i alle fall ikke å slutte å dømme på kropp.
Som du selv var inne på, hva med å dømme etter litt bredere preferanser?
Jeg greier ikke å dømme etter bredere preferanser, unntatt på nettopp den måten, når det er flere inn i bildet. Det var det som var min “pun”, bredere utvalg, bredere preferanser, bredere damer (blant annet). Men ingenting kan erstatte det jeg begjærer mest.
Poenget i denne tråden er at det sikkert gjelder flere gutter, at det er et stort problem.
Nå ser jeg i lokalavisen at hoveddebatten sporer enda mer av og inn på stadig nye sidespor. Jeg må innrømme at jeg ikke har kastet meg på trenden enda, for jeg kunne jo ha skrevet en jeremiade for oss som har virkelig uvanlige preferanser (ut fra den offisielle statistikken ihvertfall). Men forandrer det egentlig noe?
Det er et godt spørsmål.