Fra mitt perspektiv så er det du som står i tåka av noen merkelige ideer. Foreksempel at voksne menn skulle ha vokst av seg alle håpløse problemstillinger. For alt jeg vet er det slik det ser ut fra ditt perspektiv, fordi du har funnet ut av håpløsheten. Men slik er det ikke for alle. Én håpløs problemstilling i mine øyne er selvsagt det vi har pratet om i hele denne tråden, problemet med å finne de partnerne en trenger og følgelig det sexlivet en trenger. Fordi nei, vi alle kan ikke regulere tanker og følelser sånn som vi vil, selv om kanskje du gjør det.
Men det skal du ha, Frikar, at du ofte er den eneste som gidder å delta i en samtale. Det er så få jeg møter spesielt her inne som gidder å bygge en samtale. Til tross for at du erklærte diskusjonen for uinteressant, så er du likevel ofte den eneste som engasjerer seg.
Jeg kunne ha beskyldt deg for akkurat det samme, og fra et subjektivt perspektiv har vi begge både rett og feil. Men det anser jeg som en lite konstruktiv tilnærming.
Jeg velger heller å se på det som at du fortsatt er i en utviklingsprosess på dette området, og derfor ikke har funnet løsningen som fungerer for deg enda.
Det er helt riktig at jeg har funnet ut av den håpløsheten du beskriver, i likhet med mange andre som har valgt å gå i dybden på eksistensielle problemstillinger gjennom en systematisk og vitenskapelig tilnærming. Og merkelig nok(?) har alle som har gått denne veien til endes kommet frem til akkurat samme resultat: vær den forandringen du ønsker å se i verden. Det begynner å bli noen år siden jeg var ferdig utviklet som person, eller rettere sagt ferdig nok, for det er ikke slik at utviklingen nødvendigvis stopper opp for alle selv om det gjør det for noen. Men man kommer til et punkt der ting fungerer godt nok til at man kan legge stressfaktorer til side og begynne å konsentrere seg om det man egentlig vil oppnå i livet.
Jeg har også gått mange runder med meg selv i frustrasjon over å ikke få de jeg ville ha - til jeg innså at det egentlig ikke var de jeg ville ha, for da hadde jeg også vært villig til å gjøre det som var nødvendig for å få dem. Etter denne erkjennelsen opphørte problemet å eksistere for min del, men folk er forskjellige av natur og må derfor legge ulik grad av arbeid i ulike aspekter ved selvutviklingsarbeid. (Her kunne jeg sagt mye om bl.a. psykologers rolle, men det får vi ta en annen gang.)
Våre interne diskusjoner er ikke nødvendigvis uinteressante. Jeg siktet mer til den generelle debatten i media om tematikken. Der har jeg ikke sett at noen bringer noe nytt til bordet denne gangen heller.
I vårt samfunn er utseende og status avgjørende for å få seg en partner. Når gutter og menn føler at de ikke strekker til på noen av disse områdene er det enklest å skylde på noe eller noen. I noen miljøer på nettet blir aggresjon og hat resultatet og denne spiralen er det tydeligvis vanskelig å komme ut av. Jeg aner ikke hva løsningen er, men en bra start er kanskje å detoxe fra sosiale medier. De er generelt dårlige for selvfølelsen og for det meste forretningsideer. Utnytting av usikre gutter og menn er big business.
Så du tenker at følelsen av å ikke strekke til er problemet, selv om de egentlig strekker til? At media bygger opp under denne forestillingen?
Ja. Det er en bra formulering. (Venter på at frikar argumenterer mot denne teorien :D ).
Med andre ord, jeg har ikke skjønt like mye som Frikar enda. Det kan godt hende, men jeg er stygt redd for at det ikke er slik. Jeg vil gjerne at det skal være slik, for jeg har levd med indre tortur i aldri så mange år.
Dette er noe ganske annet enn å antyde at voksne personer nesten selvsfølgelig har vokst av seg håpløsheten. De tingene du beskriver, samt det med å være ferdig utviklet som person får meg til å se for meg en Dalai Lama med smått narsissistiske trekk. Men det høres bra ut det å komme til dette nivået av menneskelig selvbeherskelse.
Nå tåkelegger du igjen. Som for eksempel?
Når jeg kan, hvorfor kan ikke du?
Eventuelt du står i tåka igjen. Det var klart av konteksten, trudde jeg, at jeg gjerne ville skjønne like mye som deg, hvis du har skjønt mer enn meg og det du har skjønt faktisk tok meg ut av håpløsheten. Er ikke det ganske klart av konteksten, da?:
[quote=“Epleskrott, post:26, topic:4147”]
Med andre ord, jeg har ikke skjønt like mye som Frikar enda. Det kan godt hende, men jeg er stygt redd for at det ikke er slik. Jeg vil gjerne at det skal være slik, for jeg har levd med indre tortur i aldri så mange år.
[/quote
Fordi mennesker er forskjellige, og har ikke de samme evnene.
Det kan virke som Frikar har problemer med å forstå at mennesker som er psykisk syke vanligvis ikke har denne «evnen» han skryter av å ha til å rasjonalisere alle tanker og følelser. Han er en stoiker, greit nok. Men det virker ikke som han er spesielt opptatt av empati. Kravet om å være hundre prosent rasjonell er absurd i denne sammenhengen.
Jeg er ikke nødvendigvis uenig med deg i hovedpoenget.
Jeg har ikke snakket om psykisk syke, men tar utgangspunkt i den generelle problemstillingen og debatten i media den siste tiden. Psykisk syke må henvende seg til helsevesenet for hjelp.
Sidetmedord drives av Mental Helse og derfor går jeg ut fra at det som tas opp i foraene hovedsaklig dreier som om psykisk helse. Men jeg kan jo ta feil. Det finnes utmerkete fora på Quora som kanskje er mer egnet for diskusjoner rundt filosofi.
Dette høres litt ut som incel retorikk. Vet ikke om det er intensjonen din eller ikke. Men jeg synes det blir for deterministisk og mekanisk å tenke at man har noen få menn på toppen som får akkurat hva de vil ha, mens resten av menn sitter igjen som tapere. Det er vel heller ikke noe godt mål å ha at man skal forføre masse jenter til meningsløs sex. Jeg er uenig i både at det er slik det fungerer og verdigrunnlagget et slikt syn har.
Jeg tenker heller at man skal tro på kjærligheten og jeg mener at alle har en reell sjanse til å oppleve den. Når man opplever at man ikke har noen muligheter så prøver man å finne en logisk grunn til at det er slik. Men kjærligheten er et irrasjonalt mysterium og derfor er det et nytteløst prosjekt å prøve å løse eller finne ut av sin situasjon gjennom logikk.
Det er det ikke. Gå ut og observer andre mennesker så kan du se at hverken utseende eller status er nødvendig for å få seg kjæreste.
Nå er det jo faktisk mange jenter som er med på dette opplegget også. Og det må de så klart få lov til i et liberalt demokrati. Det kan derimot stilles noen legitime kritiske spørsmål om det er riktig å trekke inn utenforstående i disse forførelsesspillene - og så kan man jo lure på hvorfor de som befinner seg på den andre siden av den ideologiske skillelinjen tilsynelatende gjør så lite ut av seg.
Eller man aksepterer premisset, men ser at konseptene utseende og status betyr helt forskjellige ting for forskjellige folk.
Jeg tror ikke at opplegget du snakker om her er virkelig. Men ideen har tydeligvis en sterk dominans i ditt sinn siden du mener at de som ikke er med på spillet enten blir dratt inn i det uvitende eller de er bevisste over spillet, men gjør ingenting for å endre på det.
Jeg tror at man unødig begrenser seg selv ved å tenke at utseende og status er avgjørende for å få seg en partner. Mitt inntrykk av en slik påstand er at det kommer fra en pessimistisk holdning og det er den holdningen jeg ønsker å utfordre.
Min? Vel, jeg er ganske deterministisk i alle fall. Ikke at jeg tror bare noen få menn på toppen får det de vil ha.
Jeg kan snakke for meg selv og si at utseende betyr mye for meg på motsatt kjønn, med tanke på seksuell tiltrekning. Kjærlighet kan dessverre ikke viske ut slike sterke begjær. Dette forholdet mellom begjær og kjærlighet er i seg selv en kilde til mye vonde følelser. Et forhold jeg gjerne kunne vært foruten.
Jeg er her med tanke på problemstillinger opp mot psykiske problemer i alle fall. Jeg mener at dette med seksuell utfoldelse er et undervurdert psykisk anliggende. I alle fall hva det gjør med en del gutter.
Så du mener at du selv er stygg og at derfor så vil ikke kvinner ligge med deg siden de har det samme begjæret som du selv har? Ønsker du å oppfylle ditt eget begjær eller bli kvitt det? Hadde du blitt tilfreds hvis en kvinne hadde ligget med deg basert på hennes eget begjær? Hva jeg egentlig lurer på er hva du vil og hvorfor du mener at det ikke er mulig.
Nei, jeg er ikke stygg i det hele tatt.
Ønsker å oppfylle fordi jeg blir ikke kvitt det.
Kvinner har ligget med meg mange ganger basert på eget begjær.
Har du sterke fordommer mot de som tar opp dette problemet?
Mener du at enhver fyr har mulighet til å finne timeglass-formede unge damer som vil ha løse forhold, eller hoppe i bingen?
Mener du at enhver jente har mulighet til det hun vil med de fyrene hun helst vil ha?
Er håpløsheten rundt dette bare en illusjon?
Håpløsheten rundt hva da? Hva er det egentlige problemet? På hvilken måte mener du at menn ligger bak kvinner når det kommer til relasjoner?