Prioriteringer

Hva gjør man når prioriteringer er like viktige og går imot hverandre?

Det vil si viktige prioriteringer. Hvis det gjalt to middager du har like lyst på, så hadde det vært greit å slå kron og mynt. Selv om det kan være en hodepine iblant det også, å velge middag. I tillegg kunne en valgt én middag ene dagen og en annen den neste. Viktige prioriteringer vil vare lenge eller være irreversible.

Flipp en mynt, der kron er bestemt, får du kron skal du til prioritering A. Når mynten lander på kron og du kjenner at A ble feil valg for deg, da kan du velge B.

Jeg tolker nøkkelordet her til å være “feil”. Jeg er enig, men det er der problemet ligger. Jeg kunne sagt at begge prioriteringer er like “feil” eller like “riktige”. I praksis så ender det kanskje med å sitte i sofaen, spise sjokolade og ikke prioritere noenting. Syntax error.

ok, såpass ja. Vel, mange valg er tricky. selv kan jeg også føle på ubesluttsomhet. Hva med å lage en for og imot liste? Et av valgene bør du jo velge, et valg er bedre enn syntax error på sofaen!

Jeg er litt usikker på om det alltid er best med et valg. Jeg har prøvd å tvinge det frem og resultatet blir at jeg svinger fra å være bestemt på det ene til det andre og tilbake igjen.

Jeg får tanker om å bare være en passasjer i livet mitt, å bare la valgene tas for meg og av meg. Men om det da ender i syntax error på sofaen vites ikke.

Å sitte på gjerdet er også et valg.

Om du stod med en tiger 100 meter foran deg, og ikke klarte å få deg til å løpe fordi du gikk i “frys-modus”, var det da et valg?

Jeg vet ingenting om hva som er lurest imøte med en tiger på 100 meters avstand, så det er godt mulig det er best å fryse om du ikke vil bli til kattemat.

Hvorfor er det så farlig og velge feil av og til?

Du sier ingenting om hvordan type valg det her er snakk om, utover at det er valg som er viktigere enn hva som skal spises til middag.
Prioriteringer er jo gjerne komplekse ting. Man prioriterer, for enkelhets skyld, god mat, god søvnhygiene, adekvat trening, ivaretakelse av egne behov og masse annet hvis man prioriterer egen helse (innenfor hver av de nevnte områdene er det ekstreme forskjeller på behovene og prioriteringene).
Årsaken til at jeg nevner akkurat dette er at det ofte handler om hva som er både riktig og nødvendig for den enkelte. Også må det nevnes at det er massevis av mennesker som har utfordringer med å adressere sine egne behov og nødvendigheter(også her er det veldig relative årsaker til hvorfor det er sånn. Altså nok en kompleks situasjon).

Alt i alt er det et komplekst og sammensatt spørsmål, spesielt dersom det ikke er spesifisert hva det direkte er knyttet til.
Ofte så er det nødvendig å prøve og feile. Ettersom vi alle er mennesker så burde man ta utgangspunkt i at man i de fleste tilfeller vil feile ganske så mye. Også er det en fordel å forsøke å lære av sine feil og enten feile bedre eller treffe ved neste forsøk.
Man kan også kognitivt snu det hele på hodet og si at prioriteringene er like uviktige, så sant det ikke er snakk om liv og død (teknisk sett så ville også dette være et veldig relativt spørsmål utifra hver enkelt sin opplevelse av hva som er en liv og død situasjon).

Vil også legge til at, hvis det er en prioritering som dreier seg om en forandring så vil man ofte havne i et forandrings paradoks. Dette fordi forandringer ofte er veldig krevende og ambivalente. I tillegg til at det ofte er utrolig utfordrende å differensiere mellom forskjellige prioriteringer og ha et overblikk over total regnskapet innenfor den gitte prioriteringen. Ettersom du spør på denne siden så vil jeg da understreke at det som oftest vil være fordelaktig med en tillitsperson eller terapeut eller liknende å konferere med for å få til å få et overblikk og differensiering.

Som jeg sa til å begynne med så er det et like enkelt spørsmål, som det er et komplisert svar. Noe som forøvrig er veldig likt som at veien til forandring kan være veldig enkel på papiret, men utrolig utfordrende å gjennomføre i praksis.

Veldig godt spørsmål. Feiling er essensielt for læring.

Jepp

Du utdyper bra det komplekse i dette, Drømpårøm.

Det hadde vært kjekt å snu det på hodet, men da var det som du sier ikke “liv og død-situasjoner”. Jeg vil appellere til et bredt syn på “liv og død-situasjoner”. Spørsmål som er viktig for din grunn til å leve, som fks å være sosial fremfor å sette seg på sofaen med syntax error, eller bare gi opp å prøve på noe. Dette er gjerne et arnested for selvmordstanker, og da er vi ikke så langt unna faktiske “lods”.

Man går for det ene valget og svelger alle de tunge kamelene som følger med, jeg mener det er viktig å kunne gå en vei og ikke bli sittende med ingen ting

Nåde, kan ikke kamelene i det minste være lette? Kameler er ganske store for svelget uansett.

Mestringsfølelsen vil henge over deg i laaang tid etterpå!

Jeg må innrømme at mestringsfølelse ikke føles som noe spes for min del. Jeg bare anerkjenner at ting må mestres i livet, ofte til min egen plage. Jeg hører dem prater om mestringsfølelse overalt. For min del så handler alt om ønskede eller uønskede konsekvenser.

I min erfaring så handler mye om å bli kjent med seg selv. Og det med å finne sin egen vei og hva som fungerer for deg selv. Det finnes uendelig mange veier til å få det bedre og skape forandring. For noen fungerer en ting, for andre fungerer det stikk motsatte.
I tillegg så har det vært viktig for min del å begrense krisemaksimeringa på hvor riktig eller galt det går, eller kan gå, hvis man velger eller prioriterer på den ene eller andre måten.
En annen ting som har vært viktig for meg er å anerkjenne at noen ting er sånn som det er akkurat her og nå…og samtidig som det er sånn som det er her og nå, så kan det forandre seg i fremtiden. Altså anerkjenne at det kan se annerledes ut og forandre seg.

Det er gjerne seg selv man kjenner best(selvom man ikke alltid føler at man kjenner seg selv i det hele tatt). Også får man prøve å ta en dag av gangen og ta små og rolige skritt i en annen retning. Noen ganger vil man kanskje havne i syntax error uansett hva man gjør, også får det kanskje være akseptabelt en gang innimellom. Så lenge man forsøker å skape endring og være i bevegelse et eller annet sted, så er kanskje akkurat den prosessen det viktigste.

Akkurat her på siden så er det et arnested for ganske mye forskjellig. Og det er en realitet man med fordel kan anerkjenne. Og ting kan oppleves og forstås i mange forskjellige retninger. Jeg tenker som sagt at det viktigste er å være nysgjerrig på seg selv og ærlig med seg selv (på godt og vondt).
Gjør dine prioriteringer og beveg deg i en retning. Gjør det som er bra for deg og det som fungerer for deg.

Også er det kanskje sånn at du ikke oppfatter og opplever noe som en mestringsfølelse her og nå. Men, kanskje det vil forandre seg på sikt.
Jeg vil ihvertfall si at det vil være en fordel å være åpen for at det kan være fordelaktig å ha muligheten for forandring som et utgangspunkt.

Jeg synes dette med mestringsfølelse er mer dyptgripende jo mer jeg tenker på det. Jeg synes å huske at du snakket om tyggis under skosålen dpr med tanke på hva andre synes. Du snakket om at det brydde deg like lite som en tyggis under skosålen. Det bryr også for meg svært lite, bortsett fra av noen helt spesifikke grunner. Bortsett fra disse spesifikke grunnene så har jeg intet behov for bevise at jeg er bra nok for andre eller for meg selv. Det spørsmålet som ofte kommer tilbake i hodet mitt, er om dette livet er verdt å mestres i det hele tatt. Det er som det er en motvilje der, når en ikke egentlig liker virkelighetens spilleregler. Det blir litt som at det ikke er mulig å mestre livet uansett hva en velger. Vi må erfare at livet er verdt å mestres i det hele tatt.

Hvis mestringsfølelse er noe som ikke passer for deg, så kan du jo se bort ifra det og finne en annen løsning for deg selv.
Det var hele poenget med det jeg skrev. I tillegg til at jeg sa noe om hva som har fungert for meg. Samtidig så skrev jeg spesifikt at det som fungerer for noen, er helt feil for andre. Eller fikk du ikke med deg det?

Også er det helt riktig at jeg bryr meg lite om hva andre måtte mene om hva jeg foretar meg og på hvilken måte jeg gjør ting. Men, det er generelt. Jeg har utvilsomt mennesker som jeg lytter til og bryr meg om hva sier og mener om ting, men dette er mennesker som jeg har tillit til og som kjenner meg.

Også kjenner jeg behov for å understreke en gang til. Hvis du har det sånn at det er utfordrende å forholde deg til mestringsfølelse og at det er usikkert hvorvidt livet i det hele tatt er verdt å mestre så er det helt iorden og da er det sånn det er for deg. Håper at du finner ut av det og at du finner veien til å oppleve livet som verdt å mestre.

Joda, det fikk jeg med meg. Jeg bare prøver å plassere dette med mestringsfølelse. Hvis en skal finne det som passer for seg må en finne ut hvilke konsepter som er riktig for seg eller hvordan de skal brukes. Mestringsfølelse høres vesentlig ut, så da kan det være en idé å finne hvordan det kan være riktig eller brukes også for meg.

Var ikke så lett fra mitt ståsted å forstå at det var det du gjorde i teksten, men det er ikke så viktig.
Min erfaring og fagkunnskap tilsier at det er viktig å finne løsninger som gir en mening for hver enkelt. Det er noe av det som ligger i begrepet brukermedvirkning.
Samtidig er min erfaring at det kan være ekstremt nyttig å forsøke enkelte løsninger som i utgangspunktet ikke gir mening. Men, man forsøker allikevel. Noen ganger fungerer det veldig annerledes enn forforståelsen tilsa, andre ganger bare fungerer det ikke for alle. Jeg tenker at det er litt av det som handler om “prøve og feile” metoden.

Men, jeg har personlig hatt mye motstand på veien i min terapi og vært veldig i forsvar om enkelte ting. Så, det er eventuelt en helt naturlig del av prosessen det også dersom det er noe du kan kjenne deg igjen i.

Håper du finner din vei til mening og balanse ihvertfall.