Absolutt ! Jeg har katastrofetanker hele tiden , og de driver meg til vanvidd … og jeg prøver endre på dem … men det er ikke lett XD jeg blir redd, og det gjør meg sint faktisk :) ble sint når jeg blir redd :)
Kan di beskrive katastrofetankene dine? Fordi jeg har det også slik 🤣. Ja jo jeg må vel si jeg prøver å overvinne de der tankene, men feiler vel mer en jeg vinner når det kommer til de tankene. Når du blir sint pga angst og dette hvordan er du, trekker du deg bort eller sier du ting du ikke mener? Personlig så blir jeg frekk når jeg har det vondt men, mener ikke å være det. Er som en forsvarsmekanisme nesten.
Ja nettopp sånn som deg :) jeg blir frekk og ufin , av redsel og frykt egentlig :) mine katastrofe tanker er mer sånn hva om legen e har feil, hva om det er noe galt , ja nå er du ferdig , at det er noe galt hele tiden , selv om blodprøver og alt peker på noe annet , så klarer jeg ikke stole på det helt XD det er liksom alt annet enn sannhet tror jeg … også er det på alt annet å da… skal den være så hvit ? Er disse smertene normale ? Også ofte tenker jeg at jeg aldri kommer ut av det
Vi har det veldig veldig likt du å jeg, strever jeg med uro o.l får jeg de verste tanker, spesielt rundt døden og hjertet, hva vis hva om osv helt forferdelig, og så blir jeg engstelig. Jeg stoler på at det legen sier er fakta men kroppen min gjør ikke, og selv om jeg hører dette fra fagpersoner så gir ikke ting mening for meg, at kroppen skal gjøre slik. Kanskje vi har opplevd noe tidligere i livet at vi har følt vi feilet eller blitt behandlet galt og vi egentlig ikke stoler på noen 🫣🤔? Kjenner meg så igjen i de tingene du sier, overanalyserer alt. Hvorfor har jeg vondt i armen nå, eller i brystet, eller magen, hvorfor så trøtt i dag eller vondt i hodet noe må være galt (eksempel). Det er som en heletiden er på vakt, selv lm en ikke trenger det.
Ja , så absolutt :D syntes det er en sånn evig vondt spiral , og syntes det er så deilig når man kommer seg de stegene videre og man opplever , ja dette går bra! XD også er det enda flere sted tilbake enn man klarte å gå XD og det er så frustrerende å , haha ^^ ja jeg vil jo ikke være så ufin og alt , men er lettest å reagere slik på en måte å? :)
Tusen takk, det setter jeg virkelig pris på ! :) så glad jeg traff deg innpå her og fikk oppleve vi er fler :D skulle ønske du også kunne hatt det bedre med dine symptomer , og vi får jo håpe begge to at dette vi bli bedre :D bare skriv du også, jeg er mer enn gjerne her for deg også :)
Kan du utdype den siste ? :D mener du at disse tingene kan komme av traumer osv ? Bare så jeg ikke misforstår ^^ overtenker så lett vettu ^^
Jeg tenkte at kanskje noe du/vi har opplevd tidligere, altså noen veldig vonde eller dumme trise ting, kan komme ut senere i livet, i form av angst og lignende symptomer (hjertebank frykt angst). At det kanskje er underbevisstheten som slår alarm. Men hva vet vel jeg? Bare en tanke 😊 ikke noe å overtenke. Hva tenker du om det?
Ja nei jeg er helt enig med deg :) de sier jo at hjernen er så konekta til kroppen å, så tror det er veldig mye der vi ikke vet faktisk av hvordan den lagrer på traumer og vonde opplevelser :)
Du må gjerne dele om du orker eller vil en gang. Har selv overlass med fortid inne i hodet mitt selv. 😱
Jeg har ingen problem å snakke om det , absolutt ^^ jeg har jo som deg, adhd, og har jo da vært som jeg er opp igjennom ^^ skriv og «annerledes» :) jeg havnet hos mine fosterforeldre da jeg var 3 måneder gammel , og ble født 15 uker for tidlig, og veide bare 700 g faktisk, og har kronisk hørselskade pga det. Så er vant med mobbing og å bli betegnet som annerledes store deler av livet selv som voksen… men lært med alderen å ikke ta seg nær av det på en måte :) mine fosterforeldre er jo slik at de ble fort sinte om jeg var dårlig osv , og tvang meg på ting selv om … og vært mye svik og løgn av ting folk har sagt , også finner jeg ut noe annet :)
Jeg er oppvokst i Halden :) så tror det blir Østfold :) ja jeg ble mobbet fordi jeg ikke var som de andre :) gikk mye alene og holdt meg for meg selv . Syntes det var enklere enn å bli plaget og ha noen å måtte være usikker på . Ja jeg fikk kyssesyken i 2014, den slår jo ikke ut på prøver . Så mine egne «foreldre» trodde ikke å meg … og jeg klarte jo ikke jobbe osv, er utdannet helsefag av alle ting XD men uføre nå da jeg fikk me etter kyssesyken . Måtte utredes og greier .
Hva med deg ? :)
Du har jo en del i sekken du å :/ så leit å høre du har måtte være mye alene slik du å , unner ikke min værste fiende det en gang . Det er godt å lese du fant hjelp i treningen å :D min energi forsvant der, selv trente jeg annenhver dag og bygde bra muskler her å, men jeg lå helt slått ut på sofaen mye lenger enn ha kroppen fikk ut av den lille økta jeg fikk til … så added liksom ikke opp heller . Men jeg elsket det :) nå er det mest gåturer og må bare prøve tvinge meg igjennom , som du sier så pent , man kan ikke stoppe å leve heller :)
Ja, jeg trente for å bli bodybuilder faktisk XD det var mitt andre hjem etter jobb , mange timer der for jeg ble dårlig :) godt du enda har den gleden i hverdagen din da ^^ sånne små lysglimt hjelper jo litt å :D å komme seg ut har egentlig hjulpet meg mye , så blir veldig glad i naturen og nyter den og alt det fine man kan finne der å ta bilder av ^^
Å så spennende :D ja er det at man graver etter ting og slikt ? ^^ ja er det da, denne angsten er noe dritt … og noen ganger føler jeg jo at den holder fast med både nebb og klør, uansett hva jeg gjør XD skulle bare kunne kastet det langt vekk, brent det opp og kastet asken på havet XD
Hvordan går det med deg nå da? :) på innsiden å, alt kan se bra ut på utsiden … men sannheten kan være helt annerledes :/
Ja , å glo er jo noe det å ^^ høres jo veldig spennende ut å leke Indiana Jones å XD ikke alle som kan si det :) er det da … alltid aldri en dag uten … er jo egentlig veldig trist XD men ja , jeg syntes helsevesen og slikt skulle hatt bedre løsninger for sånne som oss … alt er så dyrt , så lang ventetid osv … man opplever jo at man blir satt på hylla … og folk lurer på hvorfor så mange unge nå får psykiske ting :/ et elendig helsevesen der ute , og så klart er ikke alle slik , men de jeg har vært på har aldri velt seriøse … 4 år med angst og ingen hjelp enda… leger, legevakt .ø, spurt om psykolog sov … nope.
Ja, takk for så fin prat :)) håper natten blir bra tross denne angsten, så høres vi sikkert vi :)
Hei på dere begge 2 :). Jeg har lest hele tråden her og vil bare fortelle at dere er ikke alene om å ha disse utfordringene, både ekstraslag/ekstrasystoler, angst, uro og alt som kommer med dette.
Jeg er en mann på 39 år(1985 så snart 40). Jeg har slitt med ekstraslag/uro/angst så lenge jeg kan huske. Dette kommer i perioder for meg og jeg føler for min del at dette henger veldig sammen(ekstraslag, uro, angst og av og til kommer det en depresjon ut av det om det står på lenge.
Min historie er mye usikkerhet, mangel av en trygg havn som liten, konstant uro i barneårene som jeg fikk ut fysisk den gangen. Jeg fikk mitt første skikkelige panikkanfall da jeg var 18 år og etter dette ballet det bare på seg for meg. Jeg gikk mye til lege etter panikkanfallet fordi jeg var 100% sikker på at det måtte være noe fysisk. Jeg var konstant svimmel, veldig sterk indre uro, mye ekstraslag, ble sliten av å bare reise meg opp. Utviklet helseangst, trodde jeg skulle dø om kort tid, at jeg hadde en dødelig forferdelig sykdom.
Jeg tror jeg ble liggende på sofa eller sengen i flere måneder helt til jeg tenkte at dette går ikke. Så begynte jeg i det små å komme meg opp av senga, kom meg ut i 5 minutter. Så utviklet jeg dette videre til å leve mer eller mindre som normalt etter hvert. Det tok meg ca 6 måneder å komme meg på beina igjen.
Men så er livet sånn at ingenting kan man rømme fra så disse plagene har forfulgt meg opp igjennom med jevne mellomrom. Jeg har selvmedisinert angsten/uroen/depresjonene med alkohol i mange mange år. Jeg har vært hos psykolog flere ganger, prøvd antidepressiver/angstdempende. Prøvd å finne svar, uten at jeg har fått svarene jeg håpet på🤣.
Jeg vil si jeg har en høytfungerende angst/uro som er til stede i meg hele tiden. Jeg har klart å stå i jobb for det meste, med noen små unntak. Jeg har klart å fått 3 barn, har klart å holde ekteskapet med min kone i live(mye takket være min fantastiske kone selvfølgelig).
Jeg gikk på en skikkelig smell i 2018, hvor jeg plutselig sto der uten jobb, holdt på å kjøre ekteskapet og alt i grøfta med mine problemer og mitt forsøk på å døyve/rømme fra smertene gjennom alkohol.
Jeg er i dag på 7 året uten alkohol, har aldri hatt bedre fysisk helse(sykler 20 000 kilometer i året, både ute og inne på rulle). Men ekstraslagene kommer og går, uroen er der alltid, angsten min kommer og går samt depresjonene kommer og går.
Jeg har tatt utredning mtp hjertet og ingenting er galt med hjerte mitt, men det er plagsomt når det står på som værst. Og det fremkaller uro/angst hos meg også. I mindre grad nå enn før, men helt borte vil det aldri bli. Jeg har akseptert at uro/angst er en del av meg. Døden prøver jeg å forsone meg med(dødsangsten), for i bunn og grunn fpr min del ligger selve angsten der og den er det mulig å jobbe med(jeg må virkelig jobbe med den noen ganger).
Igjen jeg ville bare dele litt av min historie rundt dette for å fortelle dere at vi er flere som sliter med noe av det samme😉.
Jeg ønsker dere en god natt.