Hei
Har slitt med hjertebank og Ekstraslag i flere år nå, mye jeg ikke har prøvd ut som hjelp og d vet jeg. Men går på betablokkere nå, dempet det litt, men oppstår fortsatt hver dag og noen ganger 4-5 ganger om dagen også. Har angst og kroppen er lsm alltid i “beredskap” eller på vakt hver gang de Ekstraslagene skjer.
Disse oppstår i hvile, stress, angst, trening, skole, familie og generelt alle situasjoner.
Er det noen som har tips, råd eller noe som hjelper dere eller eventuelt noe som har fjernet dette?
Mister på en måte livsgleden og er en konstant gledesdreper den dumme hjertebanken….
Har det på samme måte. Har du snakket med fastlege om disse plagene? For meg hjalp det å snakke om det, og vite at de ikke er farlige. De skremmer meg fortsatt, men ikke like mye som før.
Hei
Ja prater med legen om det og tatt alle mulige tester man kan ta, alt er i orden. I noen perioder går d også over, nå f.eks er d hver dag flere ganger som er grusomt.
Men ja bør ta en tur tilbake til legen, han sa også at det er ufarlig, men det hjelper meg på en måte ikke. Vil bli kvitt det eller ikke “kjenne” det mer, men redd det ikke er mulig.
Du også har det sånn?
(Noen teknikker eller metoder?)
Føler med deg altså. Har perioder å ganske ofte der jeg både har ekstraslag men ofte ganske rask puls. Blir gal av det for som du sier kroppen er i en slags beredskap’s modus hele tiden. All energien er vekke av å gå rundt slik. Angsten blir jo verre av det når man spenner seg slik i kroppen at pusten blir tyngre så bare baller det på seg. Har tatt alle prøve å tester så enste dem fant var noen ekstraslag som er helt normalt. Blir et veldig trasig liv når man har så mye ubehag 😵😵😵
Hva skal man gjøre videre her da?😅
Ja er helt grusomt og føler ingenting hjelper hehe, er så kjipt.
Hva gjør du får at D hjelper eller som motivasjon?
Nei si det. Trener jo en del så det hjelper på å få stresse ned iallefall men det kommer tilbake. Bare jeg ska slappe av etter jobb på sofaen så kommer det med engang. Er så frustrerende. Blir jo engstelig av hele greia. Har null motivasjon sliter med deperisjon å angst så motivasjonen er svææært lite tilstedet.
Ja jeg kjenner også på den, oppstår også på trening og klatring her.
Men alltid når man er rolig så dukker D opp, man tror man er rolig, men innerst inne så r d uro tydeligvis.
Depresjon er kjempe kjipt, hvor lenge har du slitt med det (hvor gammel er du, er 24 her og slitt med det i 2-3 år)
Er 39år her så har slitt med angst siden ej va liten igrunn. Depresjon fikk ej i 2019 men har vell hatt litt gjennom livet også men d small skikkelig i 2019. Er jo så jævlig hemmende også. Nye symptomer som dukker opp man blir aldri vandt med det. Husker ikkje sist kroppen va rolig den er på høygir gjennom hele dagen.
Oi ja jeg skjønner. Har også hatt angst og stress fra jeg var liten gutt, bare det «smellet» som du kaller D fikk jeg også i 2018 eller 2019, da hadde kroppen fått nok og bruker ulike symptomer hver gang for å signalisere at den er stressa. Alle du kan tenke deg til, men du kjenner deg jo igjen ;)
Leamus i kroppen, hjertebank, hodepine, lite søvn, lagt på meg litt osv osv.
Godt vi ikke er alene, men er fortsatt helt grusomt og virker som det ikke finnes noe vei ut😅
Ja kjenner meg mye igjen i det du skriver altså. Helt jævlig altså har så mye sånn adrenalin som er i kroppen. Klarer ikkje å slappe av så det er helt meiningssløst når hverdag er slik som det her. Dinna kriblinga inni kroppen er altså en lidelse💀💀
Ja, hvordan går det med deg i forhold til søvn, energi på dagen osv?
Her er det ekstremt opp og ned
(Ofte på do ogsånt)
Har vært mye samme her. Superobs på alt i kroppen som yngre og et “smell” som satte i gang alt av helseangsten.
Akkurat ekstra hjerteslag / ekstrasystoler hadde jeg også en lengre periode som var i hovedfokus. Sjekket alt hos leger uten at det roet meg ned lenger enn et par dager og klarer liksom ikke stole helt på det.
Som du skriver er det helt ufarlig. Selv begynte det å dempe seg og forsvant helt når helseangst også roet seg ned, så det er nok mye knyttet til psyken / underbevisstheten selv om det ikke føles sånn.
Husker ikke hva som hjalp meg over det, kanskje jeg bare begynte å fokusere på andre småting som dukket opp, som mild sårhet eller hodepine på et punkt og andre tullete ting.
Gikk også på laveste mulige dose antidepressiva/zoloft i lenger periode, som var så lav at jeg ikke vet om det faktisk hjalp eller om det bare gikk bedre med tid.
De fysiske plagene rundt angst og spesielt helseangst kan virke evigvarende og kjempeskummelt, men var flere år jeg ofte tenkte at jeg kom til å “ta kvelden” nesten daglig pga hjerteslag og andre ting, og er fortsatt her, og vil være det samme for deg på sikt, selv om det føles forferdelig og sikkert forstyrrer både privatliv og søvn.
Hvilke symptomer har du utover hjertesymptomer ved angst? Noe mer i kroppen som gir fysiske plager?
hvis det var til meg, så har jeg egentlig ikke slitt nevneverdig mye med det på noen del år nå.
Men av det jeg husker som gikk igjen oftere var det sår hals, hodepine på enkelte punkter, pust, vondt i brystene, ‘svakhet’ i kroppen, og sikkert veldig mye mer jeg ikke kommer på. veldig typisk at det som bare var svak svie et sted ble oppfattet som noe mye verre og føltes mye verre for eksempel
Var veldig obs på alt som skjedde i kroppen liksom som førte til overtenking og angst, som førte til flere “symptomer”
Mest hjertebank hver eneste dag i alle sammenheng og det som ødelegger for tanker og søvn osv.
Men har mye Leamus i kroppen (fingere og øyne spesielt) og smerter eller at brystet strammer seg mye.
Hva med deg?
Eller hva skjer
Hei, jeg vet hvordan du har det. Det er kroppen som sier i fra. Kjenner meg veldig mye igjen i det du sier. Det er ufarlig, legen hadde sett om det var farlig, har jo selv hat det gående hele dagen lang, og den frykten unner jeg altså ingen. Jeg har det i perioder. Tror en blir veldig var på egne hjerteslag og vipps er det gående…Men jeg har hatt det på samme måten som deg, du blir redd, det er helt naturlig det. Du må rett og slett venne deg til at de er der men ikke er farlige, lett er det ikke men.
Ja veldig bra skrevet dette. Enig i alt du skriver her.
Er bare det å kommer seg over det når det skjer, det å ikke grue seg og ikke minst den tanken hvor jeg bare venter til neste gang det skjer, føler meg hjelpes løs og litt små deprimert i blant.
Hva gjør du for å komme deg over de tankene? Vet det er individuelt og subjektivt, men spør allikavel.
Ja den hjelpesløsheten er ikke god, har du noen å snakke med om denne frykten? Kan hjelpe det å. Jeg tror at å prøve å overse så godt en kan, selv om det er kjempe vanskelig, la de ekstraslagene være, og plutselig er det ikke så mye der. Stå litt i de, se at ikke noe skjer selv om det føles sånn. Selvfølgelig lettere sagt en gjort i visse situasjoner, ligge på ryggen kan en også gjøre men det løser vel ikke akkurat problemet
Ja går til psykolog og har en god mor og kompiser som jeg prater med. Men føler jeg trenger noe litt mer, er ganske ustabil i tankene. Tankene styrer meg i syeden for at jeg styrer dem hvis du skjønner.
Sliter spesielt mye rett før senge tid
Har du noen å prate med eller hva gjør du angående det?
Det er bra du har noen som forstår hvor intenst dette er, er ingen quick fix dessverre. Jepp kjenner til den ustabile tankergangen, hva om, hva vis, kanskje, når? Det trigger noe, som en forventning, underbevisst. Jepp helt forferdelig. Nei har ikke mange å snakke med, har vel egentlig slått meg til ro at jeg har et hjerte som danser alle veier.