Hei!
Jeg er for tiden inne i en periode med flere ekstraslag i døgnet. Jeg har har opplevd å hatt dette i mange år, hvor det i lengre perioder har vært mer eller mindre fraværende. Hadde Holter registrering i 2012 pga samme plager, men der ble det ikke gjort noen unormale funn, kun noen få registrerte ekstraslag. Så var det rolig i flere år, før det tok seg opp igjen i 2020. Ble henvist til en hjertespesialist hvor det ble utført ultralyd og arbeids EKG. Heller ikke denne gangen ble det gjort noe unormalt, men bare registrering av noen ekstraslag under sykkeltesten. Etter denne undersøkelsen har ekstraslagene kommet og gått. Noen ganger merker jeg plutselig at hjertet banker kjempefort og bare raser avgårde i noen sekunder. Det er fryktelig ekkelt og da blir jeg redd.
Andre ganger kjenner jeg et kraftig dunk i brystet, eller et slags sug i halsen og jeg føler et behov for å hoste eller puste veldig dypt. Uansett er det like ubehagelig hver gang og jeg klarer ikke slå meg til ro med at det er ufarlige ekstraslag. Nå er jeg redd for at det kan ha oppstått noe nytt, som ikke ble oppdaget hos hjertelegen i 2020. Har derfor blitt henvist til 24 timers Holter registrering, for å se om det kan komme frem noen målinger som forteller noe annet. Jeg har nære familiemedlemmer som har atrieflimmer. Heldigvis har jeg normale kolesterol verdier og normalt blodtrykk. Allikevel syns jeg dette er fryktelig skummelt og jeg blir helt opphengt i å kjenne etter på disse ekstra slagene. Skulle så gjerne hørt fra andre her inne, hvordan takler dere slike episoder og hvilken hjelp har dere eventuelt fått?
Jeg har veldig forståelse for deg. Det er utrolig skummelt. Jeg har selv vært til flere hjerteutredninger og undrsøkelser uten unormale funn. Jo mer redd man blir for det jo verre blir det som med alle andre symptomer. Jeg har jobbet mye med egen tankegang, og har sakte men sikkert klart å tenke at dette er bare angst, det er ikke farlig å sitte med symptomene, la dem komme og la dem gå. Det virker som at når man føler seg trygg i angsten skremmer man den bort. I tillegg er jeg veldig mye mindre på nettet og sosiale medier, har også hjulpet. Det er så mye og komplisert, men jeg håper at du finner veien din også.
Hei Bunky!
Jeg har veldig stor forståelse med hva du gjennomgår da vi er i samme båt.
Det tragikomiske er at historiene jeg har hørt fra andre og deg selv er veldig like. Det er veldig mye som går igjen og det er jo ikke så rart, da dette er et normalt fenomen.
Jeg gjennomførte 72 timers Holter nå for en uke siden og det ble registrert kun 4 (!!) ekstraslag i løpet av 3 døgn. Det er latterlig lite, og du kan tro jeg var irritert over at det ikke var noe ubehag de tre dagene jeg målte. Det som skjedde var såklart at de påfølgende to dagene etter jeg tok av EKG var jævlige igjen. Så man skulle nesten tro at hjertet visste at det ble overvåket og derfor oppførte seg pent :) Jeg er hellig overbevist om at grunnen til at det ikke kom noe særlig når jeg målte med EKG var fordi jeg var 100% rolig og trygg. Jeg ØNSKET jo at det skulle komme ubehagelige ekstraslag slik at dette kunne bli fanget opp og jeg kunne se svart på hvitt hva det var. Men fordi jeg var trygg og hadde 0 angst / uro så skjedde det ikke noe. Når jeg tok det av så var jeg jo såklart urolig på at det skulle komme tilbake igjen - og det gjorde det såklart. Så angst og uro rundt dette tror jeg er med på å trigge nye ekstraslag - og den onde sirkelen er komplett.
Følelsen du kjenner med et kraftig dunk i brystet eller et “sug i halsen” kjenner jeg på samme måte. Legen forklarte at suget /ubeagelige følelsen opp i halsen er det ekstra slaget - og det harde dunket er det normale hjerteslaget som kommer etter. Men som både du og jeg vet, det hjelper ikke nødvendigvis å vite den medisinske forklaringen på hva som skjer.
Jeg, som du, synes dette er veldig skummelt og jeg går nesten konstant og kjenner etter. Scanner kroppen og følger med på alt som skjer i brytet. Dette gjør nok naturligvis at vi får med oss mye mer av hva som skjer enn hva andre som gir f*** gjør.
Jeg har hatt disse utfordringene i snart 2 år, og jeg har hele tiden vært fast bestemt på å klare å deale med dette på egenhånd. Man ser jo på seg selv om ganske rasjonell og oppegående, så det burde man jo klare - tenker man. Jeg er derimot kommet dit at jeg er lei av å ha disse plagene og har tenkt til å be om en henvisning til psykolog/psykiater som spesialierer seg på angst. Jeg tror det er den beste måten å lære seg teknikker og metoder for å jobbe med eget hode. Ekstraslagene vil nok aldri forsvinne, så den beste løsningen blir å lære å leve med det på lang sikt. Men jeg er forberedt på at det ikke blir lett.