Hei,
Jeg og vennen min møttes for et halvt år siden. Aldri før har jeg følt en så dyp connection med noen. Etter hvert snakket vennen min om at det gikk dårlig med hen og kjæresten. Det var en samtale jeg ikke følte at det var riktig at vi hadde siden jeg begynte å få følelser for hen, og etter mye indre konflikt valgte jeg å si fra om det. Etter dette innså vennen min at hen også var forelsket i meg, som hen fortalte meg etter å først ha snakket med kjæresten sin. Det var aldri noe fysisk utroskap.
Nå vil vennen min fortsette å være venner med meg og gi forholdet med kjæresten en ny sjanse. Kjæresten er med på det. Jeg elsker vennen min som en venn, uavhenging av forelskelse. Derfor veier hens ønske om å fortsette å være venner tungt for meg. Samtidig lurer jeg på om det beste for alle parter er om jeg holder meg unna.
Jeg skjønner at jeg ikke er den som fortjener sympati i denne situasjonen. Jeg vet genuint ikke hva jeg skal gjøre med det hele og søker dønn ærlige råd, ikke vær redd for å være slem i tilbakemeldingene - jeg vil høre det.
Jeg forstår ikke hvorfor du ikke fortjener sympati? Du har jo ikke gjort noe galt, heller tvert i mot, du har vært ærlige om følelsene dine ovenfor vennen din. Og du har sagt i fra om at du synes det er ubehagelig å prate om kjæresten til vennen din.
Og som du selv sier det var aldri noe utroskap fra vennen din sin side heller, hen snakket om med kjæresten din om at hen hadde følelser for deg. Så basert på det du selv sier, så har alle spilt med åpne kort. Noe som er en bra ting. Det som kompliserer ting er følelser, hva du føler for vennen din, og hva slags følelser vennen din har for deg.
Hvorvidt du skal trekke deg tilbake, eller om du vil fortsette å være venn med vennen din må du nesten avgjøre selv. På nåværende tidspunkt så vet du at vennen din ikke vil gå videre med noen romantiske følelser siden hen velger å gi forholdet med kjæresten en ny sjanse. Noe jeg kan se at kan være tungt for din situasjon. Så du må finne ut av om du klarer å undertrykke dine egne følelser for vennen din og fortsette vennskapet, eller si at det ikke vil fungere for deg, og trekke deg unna.
Og et slikt valg er absolutt noe du fortjener sympati for, det er et tungt valg å måtte ta, og man må bruke mye tid og grubling. Følelser er noen ganger skikkelig kjipt, spesielt i en sånn situasjon.
jeg synes kimern gir deg et meget godt svar. for slik jeg ser det også er det hele et spørsmål om du klarer å fortsette vennskapet under disse omstendighetene. klarer du det? anbefaler deg uansett å trappe litt ned på vennskapet deres om du skjønner. få litt avstand liksom. og så vil tiden vise om dere er best som forhenværende venner eller ikke. det tenker nå jeg. good luck ;)
he he morsom du! men ved nærmere ettertanke: kanskje det hadde vært noe frikar? i så fall vil du vel være med kan jeg tenke meg? så kunne vi liksom vært en slags sekt eller noe? alle elsker med alle liksom? du må huske på en ting frikar: ingen tvinger deg til å kommentere noe som helst. har du ikke noe seriøst å komme med så la det like greit være synes nå jeg. men men selvsagt opp til deg hva du velger og hvordan du vil fremstå da ;)
Hei. Du har jo dine følelser som du trenger å ha. Det er på en måte bra dere har funnet ut av det at dere kan være venner. Det er fint å ha så sterkt vennskap, frikar hva slags spørsmål er det?
så så jeg har intet problem med det du skriver frikar. tvert om finner jeg det ganske så morsomt. det er noe med deg som får meg til å måtte smile i skjegget når jeg leser dine diverse kommentarer. no hard feelings fra meg asså. bare så det er klart. men: har jeg forstått det slik at du er en tilhenger av polygami da? det er helt greit for meg for jeg er av den mening at alle skal få leve i den type forhold de ønsker. tror du noe annet kjenner du meg særdeles dårlig. og vi burde da kjenne hverandre litt frikar ;)
Det jeg foreslår har ingenting med å være gift med flere å gjøre, og det er jeg heller ikke tilhenger av med dagens ekteskapslov. Misforstår du meg med vilje, eller er du bare generelt kunnskapsløs om ikke-monogame relasjonsformer og -begreper?
he he i din verden er jeg muligens svært så kunnskapsløs frikar. mulig jeg misforstår med vilje. hva tror du? jeg bare lurte på om du var for polygami. men det er du altså ikke. ikke verre enn det. da er du kanskje for åpne forhold? eller såkalt svinging? he he jeg venter ditt svar med stor nysgjerrighet. dette er så mye mer interessant enn tørre trauste kommentarer ;)
he he det kan meget godt være freak. hva han enn er så har han min fulle støtte til å leve sitt eventuelle kjærlighetsliv slik han føler for. med visse forbehold selvsagt. men men nå ligger han nok dypt i drømmeland. tror snart jeg skal på lakenet også zzzzz ;)
Polygami er ikke en relasjonsform, men et juridisk konsept, og har ikke noe i denne diskusjonen å gjøre. Ellers kan folk leve akkurat slik de vil for min del. Mennesker er forskjellige, og monogamiet passer ikke for alle, som det tydelig fremkommer i hovedinnlegget.
he he selvsagt uenig. men den får være grei frikar. vet ikke om vi har lest det samme hovedinnlegget asså. men samme kan det være. bra vi har deg her inne. for du vet tydeligvis det meste. begynner å bli noen år siden jeg var her inne nå. men du er den samme. du har ikke forandret deg overhode. sånn det virker på meg i alle fall. men men jeg personlig liker dine kommentarer jeg. enig eller ikke. det blir liksom litt mer action med deg. og det liker jeg asså. ja ja nå må jeg komme meg på lakenet etter hvert. nattaaaaa ;)
ja frikar jeg synes at å si at polygami ikke er en relasjonsform og er et juridisk konsept er i beste fall flisespikking og jeg finner det helt uinteressant da også polygami i mine øyne handler om hvordan enkelte velger å ha sine relasjoner og sitt samliv. men men vi kan være enige om å være uenige. helt greit for meg. jeg har intet begjær etter å alltid liksom ha rett i alles øyne. du kan mye og har en relativt stor kunnskap frikar men du bør være litt mer ydmyk synes nå jeg. men ja det er nå min mening da. ellers er vi 100 % enige i at mennesker er forskjellige og takk gud for det. så at monogamiet ikke passer for alle har jeg intet problem med å akseptere. men jeg forstod ikke din henvisning til trådstarter der du sier at “monogamiet passer ikke for alle som det tydelig fremkommer i hovedinnlegget”. jeg kan virkelig ikke se noen som snakker om at monogamiet ikke passer for dem. er jeg totalt blind eller er det noe jeg ikke får med meg her? håper du kan belyse dette nærmere min kjære frikar ;)