Har en fantastisk type jeg har vært sammen med siden sommeren nå. Vi er veldig opptatt av ærlighet og kommuniasjon, og det fungerer bra.
I starten når vi ble kjent og snakket litt om fortid, sa jeg at jeg ikke hadde vært med noen tidligere og ikke i noe forhold. I mitt hode stemmer dette. Ingen mann har noengang rørt meg tidligere, jeg har ikke vært forelsket før og jeg har generelt pratet lite med menn. Han her min første ALT unntatt kyss.
Det jeg ikke fortalte han fordi jeg nærmest hadde glemt det og det var så tidlig i relasjonen, var at jeg på VGs var i en ekstremt usikker periode, der jeg under en periode på 4 uker fikk masse oppmerksomhet av venninnen til en venninne. Jeg var oppmerksomhetssyk og hadde for dårlig samvittighet til å avvise ettersom hun hadde det tøft på den tiden, så jeg kom meg ikke vekk. Endte opp med å møte hun rundt 10 ganger, med kun kyssing og litt berøring. Og hun maset og maset og ville bli kjærester, og jeg bare jattet med selvom jeg gråt meg i søvn og ble sykemeldt fra skolen fordi jeg var dårlig, uff. Jeg var aldri interessert i jenter. Hun kalte seg kjæresten min i 2,5 uke før jeg avsluttet det. Hun er nå ilag med en mann, og dette er litt over 3 år siden nå. Vi var 16 og 17år.
Dette er en periode av livet mitt som jeg er flau over, usikker på, og jeg har enda dårlig samvittighet for å ikke ha klart å avvise. Og nå har jeg ekstremt dårlig samvittighet å føler jeg nærmest har løyet til kjæresten min. På en annen side var det på ingen måte et forhold eller noe viktig i mine øyne. Og tenker, alle har jo litt bagasje. Hva tenker andre her? Er dette nødvendig å nevne? Er nesten redd for å bli dumpa om det kommer fram. Sliter med overtenking og angst ellers, så lurer på om angsten lurer meg her å lager en større sak ut av dette. Tanker ?
Hei.
Jeg tenker at dette ikke er noe du trenger å fortelle til kjæresten din hvis du ikke vil, men samtidig tenker jeg at det ville være godt for deg å gjøre det, fordi du flau over det. Fordi jeg tenker at kjæresten din ikke vil syns det er noe problem eller noe farlig, og hvis han syns det, så er han ikke en god kjærest, tenker jeg.
Det er noe med å få sagt det høyt og uskadeliggjøre det, tenker jeg at er fint. Det er ikke lett å avvise folk, og det er ikke noe uvanlig å havne i en slik situasjon, når noen andre liker en og er veldig på.
Det er naturlig at det er ting det tar lengre tid å være trygg på at man kan snakke om, når man er i et forhold. Og slik skal det også være, man må vite om det er trygt før man forteller “alt” også. Slik at det skal helt fint gå an å forklare at dette er noe du er flau over og derfor ikke har sagt noe om før, eller at du syns det er vanskelig å snakke om. Jeg tror kjæresten din bare vil syns det er fint da om du tørr å dele det med han nå.
Uansett, så er det opp til deg, hva du vil gjøre :)