Jeg har en samboer/kjæreste som er fantastisk.Både hun og hennes familie er fantastisk. Jeg har ingen. Og har ingenting å klage på. Men jeg føler et behov for andre seksuelle(kanskje romantiske) partnere, og å være alene (depresjon, angst, og ADHD). Føler mye skam pga dette. Hun vet om noe av dette, men sliter med løsning. Vil ikke bli en utro dritt heller. Noen tips?
Løsningen er at dere blir enige om å praktisere ansvarlig ikke-monogami.
Jeg skulle ønske min kjæreste/eks var åpen om det med meg og nærmest sa det “rett ut” at situasjonen er som den er.
Jeg hadde ikke holdt noe mot hen og hadde hatt forståelse for det. Jeg hadde ikke tenkt “utro dritt” eller at det hadde kommet av dårlige intensjoner, men nettopp det at vi aldri fikk snakket om det og jeg bare måtte late som at jeg ikke fikk med meg noe, verken så eller hørte mens det pågikk… og aldri i etterkant kunne ta det opp/spørre gjorde at det begynte å bli ubehagelig å gi hen space for jeg tolket det som intensjon til slutt at en skulle ville lyve/skjule det som skjedde mens man fikk med seg hendelser fortløpende…
Jeg var sikker på at med en gang vi kunne prate sammen om det, så hadde vi endelig hatt det bra sammen og bygd tillit til hverandre og styrket vårt forhold. Jeg kunne gi mer space og forståelse, tilrettelagt og ikke bare vært en “energy-drain” men kilde til positiv energi!
Stol på kjæresten din om du ser hen prøve alt de kan for å fortjene tilliten din. Du er trygg
Dette er noe dere må snakke ordentlig ut om og er det umulig å ta det opp med prat så skriv ned følelser og be kjæresten om å lese og evt besvare det skriftlig tilbake. Jeg har brukt denne metoden med hell mer enn en gang og dette har hjulpet oss en del videre med ting
Jeg har vært igennom det samme og kan ikke si at jeg har funnet ut av saken. Om hun ikke har det godt med denne løsningen kommer nok ikke dine tanker til å forsvinne av seg selv. Det blir et helvetes dilemma uten en klar retning.