Kjæreste fant annen mann, ble kjærester i hemmelighet før hun dumpet meg for 3 uker siden. Tanken på fremtiden gjør meg bare så ensom og lei meg

Hei,
Langt, prøvde å holde det kort.

Orker ikke ta hele historien. Vi har værtkjærester i 15 år, fått 3 barn. Etter første var hu utro mot meg mens jeg jobbet heletiden for at vi skulle klare oss. Fant ut av dette før vi lagde barn nr2. Jeg har alltid vært sint og sur etter det. Fikk nytt hus økonomien var bra, fikk nr 3. alt gikk til helvete nå, 3år etter. (Hu har funnet en ny mann som vel viste at hu har 3 barn og var med meg), han hsr alltid hatt lyst på barn har hun sagt til meg, så nå må han ta mine unger? Jeg Mister hus, bil og jeg har ikke mulighet til å kjøpe en plass å bo, men det har hu. Så jeg mister sikkert ungene også.

Uansett hvilke scenario jeg spiller i hode mitt om fremtiden så ender jeg opp helt aleine, ingen penger, ingen kjæreste eller nærhet eller sex. Mens hu ender opp med alt som er bra. Jeg ser ikke ett eneste positivt utfall for meg resten av mitt ynkelige liv.

Greit, hu kan ikke ta ungene men det tar ikke lang tid før de ikke vil bo i en ettroms hybel når de kan bo i en 4 roms med mor. Han nye tar de med på alt men det kan ikke pappa fordi han ikke har penger. Jul, ja særlig at vi kan ha det i hybelen. Blir nok jævlig koselig.

Fikk et utbrudd igår foran mellomste og eksen om at de to siste barna og huset skulle aldri vært laget fordi jeg burde dumpa deg når du brøyt tilliten min førstegangen. Den eneste som burde eksistert er første.( jeg så jo de ble lei seg men jeg vet ikke om jeg mener det eller ikke heller)

Sitter nå inne på et mørkt rom, føler meg så jævlig aleine, overkjørt og at jeg har tapt.
Har lagt ungene så de sover nå. mamma(eksen) er på overnatting hos han nye fyren sin og koser seg. Mens jeg sitter her å griner som en jævla taper jeg har lasta ned disse jævla appene men der får jeg heller ingen likes eller noe, skjønner den godt. 30 år med 3 unger. Lasta ned bare for å ha noen å snakke med eller no, kan ikke akkurat hooke opp med noen uansett.

Her var det svart. Og det er kanskje ikke så rart. Masse følelser som fort kan bli til bitterhet, sinne og fortvilelse. - Og det er jo lov. Men la ikke de følelsene styre livet ditt.

Basert på hva du har skrevet så kan det jo være at du kan bli boende i huset. Sjekk med kommunen om finansiering av utløsning av eksen. Hun har jo (etter hva jeg forstår) allerede bolig.
Av egen erfaring så vil jeg anbefale deg å kreve delt bosted, omsorg og foreldreansvar. Hvis det er praktisk mulig for deg. Og sørg for - gjennom hele prosessen - å ha fokus på hva som er til barnas beste.
Det finnes også en aleneforelderforening (lurer på om den heter “2 foreldre”) hvor du kan hente hjelp og støtte gjennom prosessen og etterpå.

Så kan det jo være at livet blir vanskelig uansett, men det er for en periode. Ha fokus på det. Akkurat nå er dette “hele livet”. Om noen år blir det en hendelse du ser tilbake på.
At det blir lite nærhet og sex er nok ikke umulig. Ihvertfall en periode. Så vil ting sakte men sikkert falle på plass og du kan leve “ditt liv” når ungene er hos moren.

Men gjør deg selv, din eks og ikke minst barna en tjeneste: Sørg for at hovedfokuset ALLTID skal være barnas beste!

Lykke til!