Partneren min har venninner, og jeg har ikke hatt noe i mot det. Det har gått greit helt til nå, og jeg har jo vært glad for at han har en god omgangskrets med venner av begge kjønn.
For noen dager siden så såg jeg i sidesynet at han fikk ei melding etterfulgt av hjerter, og jeg kjente det raknet for meg.
Jeg fikk omsider fortalt han, at for meg er bruken av slike kjærlige emojier noe en kun bruker til de en har et nært forhold til. Det kunne ikke ha falt meg inn å sende noe slikt til en annen mann, uansett om det bare var “uskyldig”. Jeg tenker på emojier som 🥰😍😘❤️.
Han nekter ikke når jeg spør han om han får det jeg anser som kjærlige meldinger, men bekrefter det ikke heller. Tror mest han ikke skjønner at det kan oppfattes slik, og skjønner heller ikke helt at jeg synes det er respektløst av venninen og han. Han nekter for at det er “noe på gang” ved direkte spørsmål, og jeg velger å tro på at det ikke har gått så langt.
Jeg prøver å roe meg, prøver å forstå at det kanskje ikke er slik jeg er redd for, men jeg blir kvalm annenhver time. Føler at tilliten er brutt av dem begge. Jeg prøver å få sagt det til han, hvordan jeg har det nå, men sliter med å få fram budskapet. Det blir bare tull det jeg sier, for angsten stjeler ordene mine. Jeg gruer meg noe så j@vlig til å treffe henne på butikken eller på jobb. Aner ikke om han har sagt noe til henne heller, og har ikke lyst til å spørre.
Har jeg overreagert? Hvor går grensa for hva som er ok og ikke? Hvordan skal jeg greie å slutte å føle meg kvalm og såra annenhver time? Hva skal jeg gjøre og si når jeg treffer henne igjen?
Bare du vet hvor dine grenser går og jeg kan godt forstå at du reagerer, for grensene er veldig uklare hos mange folk og derfor kan det fort skli ut etter hvert. Det er da ikke nødvendig å sende kyss og hjerter til venner. Jeg er faktisk av den meningen selv også. Heller ikke lettkledde bilder.
Den ene parten har kjæreste, den andre har det kanskje ikke og tillegger samtalen mer følelser enn h*n burde. Kanskje du kan skrive et brev og si det du har sagt her til ham?
Det å bruke kjærlige emojier trenger ikke å ha noe med at de har et kjærlig, eller alt for nært forhold i det hele tatt. Det som ikke blir tatt med her er i hvilken kontekst de emojiene blir brukt. Selvfølgelig kan det føles sårt, men jeg tror at så lenge partneren din sier at det ikke er noe mer enn vennskap, og at du tror på dem, så kan de kjærlige emojiene bety noe helt annet enn hva du tror det er.
Et eksempel kan være at de har sendt bilder av tifeldig søte katter fra internett mellom hverandre, og reaksjonen kan være noe som “Awww 🥰”. Rett og slett at partneren din synes at den søte katten er akkurat det, søt. Eller at de snakker om mat, og partneren din skriver at de “Elsker hamburgere 🤤❤️”
Måten man bruker emojier på har utviklet seg, og der det var naturlig å kanskje ikke bruke så mye av den typen emojier tidligere, så har det blitt mer og mer vanlig å bruke de for helt dagligdagse ting, enten man synes en katt er søt, eller man elsker hamburgere. Men som sagt kontekst har alt å si, skulle de skrive noe som “Glad i deg ❤️” til venninnen sin, da får det hjertet en helt annen betydning enn i det tidligere eksempelet mitt.
Du skal selvfølgelig respektere dine egne grenser, men det er alltid lurt og tenke seg litt om og prøve å få tak i konteksten i noe før man beskylder andre for noe. Spesielt om man er i et forhold. Det kan fort bli både sårt og vondt om man ikke tenker seg om. Noe som selvfølgelig går begge veier. Også må man og tenke på hvordan samfunnet har utviklet seg, og hvordan symbol bruken er blitt i de senere årene. OM du liker et bilde på Instagram, så bruker Instagram et hjerte for å markere en like. Og det kan være alt fra katter, mat, biler og motorsykler, til at du er enig i et innlegg som omhandler samfunnsdebatt.
Jeg fikk aldri vite akkurat hva det stod i meldingen, jeg turte ikke å be om det, og han ga ingen spontan forklaring. Det var ei kort melding på 3-4 ord som kom på mobilen hans mens han scrollet på Facebook.
Det hadde vært så enkelt (!!) og ute av verden nå, hvis han bare har sagt; se her, det var dette hun skrev og jeg tror hun mente sånn og sånn. Han ga meg ingen forsikring om at det bare var noe uskyldig, og det spiser meg opp.
Det hører også med at de jobber i samme bygg og er med i samme forening med sporadiske møter og arrangement. De kan også stå å prate lenge utenfor jobb, på butikken og andre steder de møtes. Hun har også samboer og barn.
Jeg skjønner ikke at voksne folk kan la det gå så langt, uten at det har vært et eneste øyeblikk der de har tenkt at dette kanskje ikke er ok? At dette ser kanskje litt vel rart ut utenfra?
Nå er jeg paranoid på at alle venninne hans skriver hva som helst til han, og tenker at han må da ha ei fæl dame etter som han chatter så mye med oss. Eller at andre ser at de to har så nært et forhold, og synes jeg må være stokk dum.
Jeg prøver å få angsten under kontroll, men den popper opp i tide og utide. Han holder på med mobilen mye mindre nå, ihvertfall ser jeg det mindre, og han er også fryktelig blid… snålt munter innimellom. Han prøver sikkert å få bedre stemning i hjemmet, men jeg får noia av det også. Jeg går ikke rundt og er sur eller trist, prøver å være hverdagslig og hyggelig, men savner sårt anerkjennelse og trøst.
Hva dem skriver med andre det har de strengt tatt ikke meldeplikt på. Og med mindre de viser deg at se her, jeg fikk et søtt katte bilde av venninnen min, så skal du heller ikke spørre om innholdet i de meldingene han sender. Og hvis de må gi deg forsikringer om at det er uskyldige ting de skriver hele tiden så kan det fort virke mot sin hensikt og de vil heller holde samtalene sine skjult så du ikke ser.
Og det er ganske naturlig at om de er arbeidskollegaer, eller i det minste jobber i samme bygg, så vil de prate sammen. Og er de venner så er det og ganske naturlig at de har felles interesser og fritids sysler. Og med forening, er det da fagforening, som omhandler jobb, eller er det idrettsforening. Med tanke på at hun og har sin egen samboer, og barn, så vil jeg tro at det er liten sjanse for at de er noe mer enn bare venner.
Og for å være helt ærlig, uten å vite konteksten i samtalen deres, så ser ikke jeg noe problem i hvordan de prater sammen. Som sagt tidligere, om konteksten viser at det er noe som ikke stemmer, så blir det hele annerledes.
Som sagt tidligere, du har dine følelser, og ingen kan ta fra deg de, men noen ganger så tar følelser over, og gjør ting til noe helt annet enn det det egentlig er. Noen ganger må man gå litt i seg selv, og se om det egentlig er et problem, eller om du skal følge opp de følelsene du har. Og for meg så virker det som om de prøver å vise respekt ovenfor deg ved å legge bort mobilen og holde humøret oppe når han er hjemme.
En stor fare om du ønsker kontroll over hva de skriver om til andre, og ønsker å se meldings logg osv… er at de heller skriver bak ryggen på deg, og det blir et faktisk problem. Men det kan også føre til at din partner mister tillit til deg, og ender opp med å forlate deg fordi du viker sjalu på vennene deres. Og det gjelder spesielt om vennskapet har vært der før du kom inn i livet til partneren din. Er det et genuint vennskap, så vil det i de fleste tilfeller stå veldig sterkt. Og om de føler at de må ta et valg mellom kjæreste eller venner, så kan det hende vennene trumfer gjennom først.