Hva om ingenting ikke eksisterer. Jeg har tenkt mye på døden for tiden og hva som er den ultimate sannhet. Virker for meg som hele verden ligger i det onde.
Jeg vet jo ikke fordi det er vanskelig og vite men personlig tror jeg at det blir litt sånn som det var før man ble født
Det er jo absurd at ingenting skal ha skapt alt. Fikk en kniv til hjerte og trodde jeg skulle dø tidlig, ropte på Gud i min nød og Han helbredet meg. Hvorfor tror folk at han som har formet munnen ikke kan tale?
»Men deres misgjerninger skiller mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører.«
Jesaja 59:2
Jeg vet ikke helt om den guden er så god vis den Sender folk til evig tortur For små ting
Vis Gud er bare god så er han rettferdig . Til og med når vi gjør det som ikke er godt er han god og tilgir. Vis noen ikke vil gjøre det som er godt og nekter å be om nåde for sine overtredelser så fortjener enn å gå inn i Guds rike fordi?
Vis han har skapt oss ut av kjærlighet i sitt bilde, men personen ikke vil ha noe med Gud å gjøre så finnes det er sted der Gud sine velsignelser ikke er. Bare det å puste luft er en velsignelse.
Hvorfor må sånne religiøse fantaster som deg snakke i koder hele tiden?
Synes ikke den komentaren var noe grei eller informativ. Er ikke en lignelse eller metafor, men mener det presis slik det står skrevet.
Interessant spørsmål , hva hvis ingenting ikke finnes… og hva hvis det som ser ut som ingenting for oss, egentlig er alt som faktisk finnes… Gud og det guddommelige finnes ihvertfall, det er helt sikkert. Kjærligheten finnes. Det gode finnes. Av og til virker det som man må lete litt, men det er der, overalt faktisk. Sant det, bare det å puste luft er en velsignelse.
Enig med at Gud er. Han er mektig og all viten.
Tenkte idag på hva det gangner meg at Jesus som er Gud tok sin vrede på seg selv og døde på korset.
Vis han er alfa og omega så betyr det at synden jeg gjør imorgen blir naglet fast til korset ca. to tusen år tilbake i tid.
Slik står jeg rettferdigjort og syndefri fremfor Gud når jeg dør og er verdig paradis. Om jeg velger å tro og ta imot ånden.
En gang når jeg lå og sov viste Gud meg sjelen min. Den er mye mer verdifull enn øynene mine.
Enig i at Gud er mektig og allvitende, og Gud er alfa og omega, men jeg har nok gått bort ifra den kristne måten å forstå det på. Jeg tenker at Gud er Gud for alle og enhver, og vi kan ha et liv etter livet uansett hva man tror eller ikke tror. Vi er i Gud og Gud er i oss, det gjelder bare å se det, se lyset i oss selv og ikke vende seg vekk fra det.
Det måtte være en stor opplevelse å bli vist sjelen. Går det an å beskrive litt mer rundt den opplevelsen?
Høres ut som du har funnet på en Gud som passer dine preferanser… Hvordan kan Gud være i deg om du fornekter Kristus? Vis alt er mulig for Gud så kan han vel skille seg fra skapningen sin også. Hvilket forhold har lyset med mørket? Kun når den hellig ånd ligger rundt deg er du hellig og uklandrelig fremfor Gud. Kom til å tenke på dette bibelverset:
»I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.«
Efeserne 1:13-14
Angående det med sjelen så var det som at jeg ble dratt ut av kroppen og så meg selv i tredje perspektiv. Min sjel var mørke grønn og jeg forsto at den var verdifull. Den lyste annerledes enn noe annet lys jeg har sett i denne verden.
Akkurat som du selv har gjort.
Gud er ikke mitt eget påfunn.
Er du villig til å gå i døden for din tro på ingenting?
Ditt valg av trosretning er ditt eget påfunn.
Og jeg trenger ikke svare på lurespørsmålene dine. Du hadde ikke trengt å stille slike lurespørsmål hvis du hadde vært trygg i deg selv og din egen tro.
Er ikke noe lurespørsmål, for meg har døden blitt en vinning, hva me deg? Gud sin frelse er ikke mitt eget påfunn. Jeg har fri vilje til å fornekte Guds nåde og være borte fra hans velsignelser evindelig.
Jeg trenger ikke ta stilling til hva som kommer etter døden for å ha det godt i dette livet. Hvilken versjon av Guds frelse du har valgt å abonnere på er din egen sak. Har du fri vilje respekterer du også andres frie vilje - også til å gjøre ukloke valg både på det jordiske og åndelige planet.
At du velger å møte døden i fornektelse er ditt valg, spesielt når du annerkjenner at det åndelige er.
Synes du har lite respekt med valg av dine ord. Velger derfor å ikke svare deg mer.
Nåden være med deg.
I så fall er vi likemenn.
Nei, jeg føler heller ikke at jeg har funnet på en Gud som passer for meg, Gud er Gud uansett. Jeg føler ikke at jeg fornekter Jesus, men jeg tenker heller ikke at Gud og Jesus er sidestilt, på den tradisjonelle måten, jeg kan ha et forhold til Gud uten å ha et forhold til Jesus. Jeg kan ikke noe særlig med bibelvers, syns det blir mange ord jeg ikke er sikker på betydningen eller innholdet av og vanskelig å forstå, selv om det står mye fint også, som man kan forstå, men er ingen bibelleser.
Men jeg tenker på Gud som lys, liv, fred, glede og kjærlighet og hvorfor skulle Gud skille seg fra det Gud elsker? Det er i tilfelle skapelsen som velger bort Gud.
Jeg lar det være fullstendig opp til Gud ang hvor jeg står i forhold til Gud.
Høres ut som en viktig opplevelse, det med sjelen, takk for at du fortalte.
Respekt for andres valg er viktig, og også prøve å forstå.
Når enn åpner bibelen er det Gud som taler til deg med ordet sitt. Det kløyver kropp og sjel. Er vers om dagen har stor innvirkning.
For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus
1 Timoteus 2:5
Det er sant det du skriver. Gud er lys og kjærlighet : )
Gud er god. Skapningen skilte seg fra Gud med å gjøre det som ikke var godt. Hva har vel lyset med mørket å gjøre?