Jeg eksisterer bare

Jeg har prøvd selvmord gjentatte ganger, sist gang var veldig nærme til å bli en suksess men det var et eller annet inni meg som ikke klarte å gjennomføre.
Jeg angrer til den i dag.
Men jeg er her ennå, jeg lever ikke, jeg bare eksisterer.

Jeg har sluttet å aktivt prøve å ta selvmord eller gjøre “uhell” med maskiner på jobb.
Men noe som aldri kommer til å forlate meg er den konstante tanken at jeg skal dø.
Jeg våkner og tenker, noe kommer til å ramle i hodet på meg og ta knekken.
Jeg går ut av huset og tenker, jeg kommer til å snuble og dø.
Jeg går over veien og tenker, en bil sine bremser kommer til å feile og jeg kommer til å dø.
Jeg legger meg og er lei meg for at ingenting av det skjedde, og må fortsette den tankeprosessen til jeg dør.

Men jeg liker det, det er betryggende. Det er neppe sunt, det er jeg klar over men jeg er ikke klar til å snu om tankeprosessen.
“Tenk positivt” sier dem, hvorfor det spør jeg? Det er ikke noe vits, jeg har ikke tenkt å leve så lenge uansett.

Jeg vil trene men finner ikke motivasjonen da jeg skal dø snart uansett.
Jeg vil skaffe lappen, men finner ikke motivasjonen da jeg skal dø snart uansett.
Jeg vil leve men finner ikke motivasjonen… Fordi jeg vil ikke mer.

Men jeg har gitt opp å prøve, jeg er bortkastet oksygen men for feig til å gjennomføre det.

Må være noe du liker noe Som gjør livet litt mere spennende eller givende. Sitter litt med samme tanker som deg! Spesielt viss jeg glemmer å spise blir jeg sårbar. Må spise faste måltider for og holde meg sterk.

Selvsagt er det det, alle har noe dem liker men til tross jeg er si… Kjempe glad i bilen min, video spill eller katten min så er desverre de ikke gode grunner nok til å ikke ta selvmord.
Det jeg prøver å si er at selvom jeg ikke prøver å aktivt ta selvmord lenger, så vil de tankene alltid være med meg uansett hva.
Kan ha det kjempegøy med noe eller noen men de tankene forblir, det har bare blitt en tankeprosess for meg.

Søker ikke råd, ville bare dele egentlig. For å se om noen andre har det som meg.

Tanken om at døden ikke skremmer er nok også en trygghetsfølelse og ikke nødvendigvis et ønske. Det som derimot er klart er at du søker noe nytt, noe som kan gi deg mer «gnist» i livet. Kanskje er det noe du vil oppnå som du kan rette fokus mot? Kanskje vil en omveltning i livet være behjelpelig, prøve noe nytt; finne noe som gir deg mer i hverdagen.