Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre lenger. Orker sånn egentlig ikke å leve lenger, men føler samtidig at jeg ikke kan ta livet mitt på grunn av familien min, men samtidig så vet jeg ikke. Har veldig få venner, litt familie problemer, strever psykisk og vet ikke om jeg vil ha hjelp lenger. Har nesten egentlig bare et ønske om å dø. Vet ikke hvorfor jeg fortsatt er i livet. D er ikke fordi jeg vil. Har sm-tanker hver dag. Har ikke mye å skrive. Bare føler meg håpløs og vil egt dø
Jeg anbefaler deg sterkt å starte med å snakke med noen om dette, enten det er en hjelpetelefon eller noen rundt deg. Gjør gode ting for deg selv, du har det vondt, og da trenger man omsorg og det å behandle en selv godt. Se hva du kan gjøre for deg selv akkurat her og nå, hva trenger du akkurat her og nå? Det er veldig vondt å føle seg slik, og det føles gjerne ut som om det er ikke noe som kan få en til å føle seg godt, men jeg tror på at det alltid er det, selv om det gjerne må mye leting til. Jeg tror at det er det som er livet, letingen og det å prøve å gjøre gode ting for en selv, finne ut hva som kan gjøre ting litt bedre.
Det er bare det at jeg ikke klarer å snakke med noen om det. Jeg prøver å gjøre gode ting for meg selv. Gjorde d for eksempel i går og har vært på hyttetur siden fredag. Dette er noe jeg elsker å gjøre, men det hjelper ikke. Føler bare at jeg har prøvd så lenge å få det bedre, og at jeg har prøvd nesten alt.
Man kan bli veldig sliten av å prøve og jobbe hardt for det også. Kan du ikke gi deg selv litt fri fra det, bare tenke at slik er det akkurat nå, uten å trenge å gjøre noe med det? Det tar tid og mye gode ting for en selv for å føle seg bedre, og kanskje aller mest så trenger man å få lov til å føle at noen dager er alt bare dritt og en vil ikke noe som helst.
Min erfaring er at hvis jeg tillater det de dagene jeg har det dårlig og ikke vil noe, så går det gjerne lettere igjen neste dag, og at hvis jeg stadig drev og skulle presse meg til å gjøre ting, så gikk jeg jo alltid på et lavt batteri.
Kanskje du trenger noe helt annet nå enn det du tror du gjør? Man kan få så mange råd om at man må gjøre sånn og sånn, og så prøver man og vil være lydig å gjøre det “riktige”, det andre sier, men det trenger ikke å være det riktige for deg. Jeg tenker egentlig alltid at når man har det veldig vondt, så betyr det at man trenger noe man ikke gir seg selv akkurat nå. Det kan være vanskelig å se hva det er.
Hva tenker du ville være bra med å ikke leve lenger - er det noe av det du kan gi deg selv nå? Bare gi deg selv en pause fra alt eller noe? Eller er det at du går og bærer på alle disse tunge tankene og følelsene alene, og det har bygget seg opp et trykk inni deg? Vil du prøve å sette mer ord på hva du kjenner på akkurat nå?