Hei
Jeg er tom for livsgnist, livet mitt ble snudd på hodet for 2 år siden da jeg ble syk og har den siste tiden hatt mye tanker hvor jeg ikke orker å leve i ubehag lenger. Savnet etter et normalt liv med samboer og venner er d eneste jeg tenker på. Unnskyld for at jeg blir en byrde her og men vet ikke hvem jeg skal snakke med lenger, og de mørke tanken vil ikke forsvinne. Akkurat nå ser jeg bare etter letteste utvei
Hei!
Selvmordstanker har jeg aldri hatt. Men når du ser bare hva som skjer i Norge for tiden er dette mye som foregår…
Gjør meg en tjeneste å få hjelp med engang. Vanskelig med fastlege ansikt til ansikt? Ring mental helse å gå den veien.
Har selv frem til nå levd et godt liv, gjort hva jeg har ønsket å gjort. Fin famile, hobbyer, venner og god jobb å god inntekt. stasjonsvogn å hund å alt det det. Alt har ligger til rette for at jeg skal ha det godt vis du skjønner.
Selv har jeg siden nyttår har mye panikkangst, angst for engen helse. Tidligere har jeg aldri godt til doktor for Storsett vært frisk. Fikk kyssesjuken i desember å av en eller annen rar grunn googlet jeg dette… visste seg jo en kunne dø av dette i voksen alder… siden det har jeg slitt. Å konstant vært på vokt, kjøpt blodtrykksmåler, helseklokke etc… bare allerede i år har jeg vært hos lege 13 ganger. Han mener jeg har angst å ga meg vival. Jeg er ingen fan av tabletter så har ikke tatt de…
dag tid er alt normalt men om kvelden kommer det.
Merker at dette har spist meg mer og mer opp. Å har nå besluttet å dra til volvat for full sjekk. Samt bestilt en psykolog time der, da jeg ikke har fått hjelp via fastlege.
Mange kommer til meg med sine problemer, jeg syntes dette er fint. Av en eller annen grunn er det mange som syntes det er fint å snakke med meg. Men jeg sliter veldig selv med å åpne meg til andre. Selv nå, føler jeg ikke at jeg har et problem. Men jeg har jo faktisk det… å ønsker kontroll tilbake.
Om du ikke ønsker elle vet hvor du skal gå. Men alikevel trenger hjelp med de tanke du har. Kontakt meg. Hjelper gjerne til, men selvmord er over hode ingen ut vei. Tenk på etterlatende
Du er iallefall ikke en byrde. Er flere som har det slik, inkludert meg selv. Vært i behandling i alle slags former i snart 10 år. Vært fint å avslutte alt, men det fine med det er at det faktisk ikke kan bli verre. Tenk på de som er glade i deg <3
Hei.
Først av alt, så er du ingen byrde. Du er et menneske, og vi mennesker er det mest avanserte verden har sett. Vi er så sammensatte av uendelig mange muligheter at det er til å spy av…
For vi har muligheter til å skinne og vi har all verdens muligheter til å drukne totalt i en vond verden i en vond hverdag.
Ingenting er værre enn å føle seg ubrukelig og som en byrde for de rundt oss. Akkurat DET er den vanligste grunnen til at vi avslutter (enda med vanlig enn “jeg orker ikke mer”).
En god venn av meg er en fantastisk låtskriver som lager store tekster rett fra hjertet. Det har han gjort i 40 år og mye av det er på plate/ spotify. Han har noen gjengående ting jeg vil dele med deg:
-Til slutt så har du alltid deg selv
-Uansett hvem og hvordan du vil framstå, så er du deg selv
-Når alle lys er slått av og du bare ønsker en venn, så er din beste venn deg selv.
Det rare med menneskedyret er hvor langt vi kan klare å gå for å fortsette å være. Vi - du - er altfor viktige til å la oss selv falle for våre egne demoner.
Jeg heier på deg, og vil gjerne se deg ta et steg til. Bare ett. Og så, eventuelt, det neste.