I perioder har jeg hatt tanker som går i en mørk retning, spesielt når ting føles for mye eller når jeg mister kontroll. Det betyr ikke at jeg ønsker å skade meg selv, men mer at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere alt som skjer rundt meg. Når alt blir for tungt, kan tankene mine gå til at livet føles mindre verdt, selv om jeg innerst inne vil ha det bra og komme videre.
Det vanskeligste med disse tankene er at jeg ofte føler at jeg må bære dem alene. Jeg har vært redd for å snakke om det, fordi jeg ikke vil belaste noen eller fordi jeg ikke vil at folk skal misforstå meg. Likevel har jeg begynt å forstå at det å snakke om det faktisk kan gjøre ting lettere, og at det finnes mennesker som tåler å høre hvordan jeg egentlig har det.
Selvmordstanker handler ikke bare om å ville dø. For meg handler det mer om at jeg ønsker at smerten, stresset eller følelsene skal stoppe. Det er et tegn på at jeg trenger støtte, og ikke et tegn på at noe er galt med meg som person. Jeg prøver å lære at jeg ikke trenger å gå med disse tankene alene, og at det finnes hjelp og mennesker som bryr seg – selv når det ikke føles sånn.
Du skal ikke stå alene med det du føler, selv ikke akkurat nå.
Hvis du noen gang kjenner at tankene blir farlige eller akutte, snakk med noen med én gang – en voksen du stoler på, legevakt, eller:
Mental Helse Hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpen)
Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen)
Og du kan alltid snakke med meg her – jeg er her for å støtte deg