Jeg vil bare at det skal ta slutt egentlig, men alt det hodejegere har i livet holder meg tilbake

Selvmordstanker
1

I perioder har jeg hatt tanker som går i en mørk retning, spesielt når ting føles for mye eller når jeg mister kontroll. Det betyr ikke at jeg ønsker å skade meg selv, men mer at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal håndtere alt som skjer rundt meg. Når alt blir for tungt, kan tankene mine gå til at livet føles mindre verdt, selv om jeg innerst inne vil ha det bra og komme videre.

Det vanskeligste med disse tankene er at jeg ofte føler at jeg må bære dem alene. Jeg har vært redd for å snakke om det, fordi jeg ikke vil belaste noen eller fordi jeg ikke vil at folk skal misforstå meg. Likevel har jeg begynt å forstå at det å snakke om det faktisk kan gjøre ting lettere, og at det finnes mennesker som tåler å høre hvordan jeg egentlig har det.

Selvmordstanker handler ikke bare om å ville dø. For meg handler det mer om at jeg ønsker at smerten, stresset eller følelsene skal stoppe. Det er et tegn på at jeg trenger støtte, og ikke et tegn på at noe er galt med meg som person. Jeg prøver å lære at jeg ikke trenger å gå med disse tankene alene, og at det finnes hjelp og mennesker som bryr seg – selv når det ikke føles sånn.

Du skal ikke stå alene med det du føler, selv ikke akkurat nå.

Hvis du noen gang kjenner at tankene blir farlige eller akutte, snakk med noen med én gang – en voksen du stoler på, legevakt, eller:

Mental Helse Hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpen)

Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpen)

Og du kan alltid snakke med meg her – jeg er her for å støtte deg

2

Aldri skjønt hvorfor å dele selvmordstanker hjelper. Gjort det et par ganger og det ender alltid i "ta det tilbake ellers blir det innleggelse "

3

Dette var et fint innlegg, sikkert flere av seerne som trengte denne❤️‍🩹

4

Da har du ikke møtt de rette folkene. Ikke din feil altså. Problemet er jo at dersom du deler med feil folk får du en dårlig opplevelse av å dele disse tankene i det hele tatt og det blir verre enn før.

5

Hvordan ser en bra opplevelse ut?

6

Men hva er det hodejegere har i livet? Noe andre ikke har?

7

Av å dele selvmordstanker med noen?

For meg er det at de ikke henger seg opp i feil ting. Som at jeg ikke må føle eller tenke dette. Jeg føler det jeg føler, og tenker det jeg tenker.
Den jeg møter tar utgangspunkt i meg og der jeg faktisk befinner meg. Uten å måtte/ville endre noe. Han/hun bare lytter. Og er nysgjerrig på meg og mine tanker og følelser. Kommer ikke med råd. Og bagatellisere heller ikke.

Det er trygt. Siden jeg kan være meg hele tiden. Og ikke trenger å være redd for å dele noe. Men jeg er også redd for trusler slik du har opplevd. At det ikke er plass for deg og dine tanker. Du må skjule hva du tenker, og føler. Ellers..!

Hvordan hadde du ønsket at du ble møtt? Av de du traff? Hva hadde du trengt?

8

Vet ikke hvordan jeg ville hatt det. Jeg ble kastet ut av dps pga mangel på håp og motivasjon så…