Hei.
Jeg tenker at du iallfall hadde hatt godt av å snakke med noen om dette, bare for å være åpen om det, at du har kjent sånn på det.
Du skriver at det er forståelig at tankene kom fordi du var i en veldig dårlig periode, men at de ikke har forsvunnet ennå.
Det er forskjell på tanker og handlinger, og det at du tenker det, betyr jo ikke at du har lyst å gjøre det nå, og i seg selv er ikke en tanke farlig. Det som er med tanker, er at de egentlig kommer og går, og vi har så mange av dem, og noen legger vi ikke merke til eller hefter noen betydning til. Det er forståelig at du reagerer på den tanken, og på at de fortsatt er der, men samtidig så er det veldig viktig at det du selv skriver, at det er ikke noe du føler for akkurat nå, som jo er veldig bra.
Det er også sånn at tanker som man stadig gjentar for seg selv, har en tendens for å komme raskere enn andre tanker, fordi man får oppkjørte tankebaner i hodet der de tankene går raskere. Og derfor dukker noen tanker raskere opp en andre, men det betyr også at det går an å gjøre noe med det, at man kan få andre, nye tanker, og la dem få ta større plass, enn de tankene man ikke føler er hensiktsmessig.
Det å snakke med venner om dette, vil forandre på ting, at du da gjør noe annet enn du har gjort før, som kan forandre på tankebaner og skape andre forbindelser og gode følger for deg. Det er ikke noe farlig å snakke om dette, det er iallfall det de ønsker at man skal gjøre. Og min erfaring er at det er mye bedre å få snakket om ting og få det ut, enn å holde for meg selv - for da jeg gjorde det, så kjørte tankene mine seg iallfall stadig fast i de samme banene.
Når tanken dukker opp neste gang, så kan går det an å si til deg selv at det bare er en tanke og ikke noe du har lyst til å gjøre nå, og at du ikke trenger å høre på den tanken. Og at du har lov til å snakke med venner om det hvis du vil det. Bare gjør det du har lyst til og som du kjenner ville ha vært godt for deg selv i forhold til dette, tenker jeg :)
Det går også an å finne noe annet å fokusere på når du har registrert tanken, og få deg selv opptatt av noe annet, slik at tanken ikke får ta så stor plass.
Jeg vil anbefale deg da å snakke med folk du har lyst til, om dette. Det er godt å gjøre det, og det er noe som også er forebyggende sånn i forhold til senere. At sjansen blir mindre på at du senere vil ønske å gjøre det, hvis du har snakket med noen om det nå. Dessuten har du en stor fordel ettersom du ikke har det sånn lenger nå og at du ikke egentlig har lyst å ta livet ditt, for da er det jo ikke noe akutt fare eller noe som må gjøre akkurat nå, men mer sånn å få lov til å snakke om det og dele det med venner og andre du kunne ha behov for å dele det med.
Hvis man begynner å åpne seg for venner om sånt, så forteller gjerne de også om ting de har kjent på eller opplevd, og at man kan komme nærmere hverandre på den måten.
Jeg har selv venner som har fortalt meg om sånt, og jeg syns det bare er fint at de deler. Det gjør også at jeg kan dele ting med dem.