Jeg har tenkt såpass mye på å finne en utvei de siste månedene at jeg nå følte for å skrive det ned, og kanskje noen kan kjenne seg igjen. Jeg ber ikke om en løsning eller råd tror jeg, men jeg men det må jo være en grunn til at jeg skriver her også.
Jeg er en jente på 26 år. Jeg har i mange år hatt lyst til å dø. Da jeg var yngre følte jeg at hver dag var en kamp, og jeg slet mye med angst og depresjon.
De siste årene nå er jeg derimot ikke i samme mindset, jeg har det greit- jeg har kjempefine venner, er sosial, trener, og finner glede i å se gode filmer.
Det føles likevel som en enorm lettelse å se for seg å ikke leve lengre. Jeg finner en ro i å se for meg en evig søvn. Det eneste som har holdt meg fra i å faktisk ta avgjørelsen har alltid vært venner og familie,- jeg skjønner at det hadde vært en enorm påkjenning for de jeg er glad i.
Jeg har nylig vært gjennom en til runde hos psykolog, noen som gikk veldig bra, jeg fikk hjelp til å forstå mer av min identitet og væremåte,- men det er mange lag som skal skrelles og vi kom ikke så dypt.
I min oppvekst har jeg opplevd omsorgssvikt, og jeg har hele livet kjent at jeg ikke har blitt elsket eller verdsatt. Da er det vanskelig å være glad i seg selv, og det virker som en umulig oppgave å prøve å lære seg dette. Jeg har slitt med vonde drømmer og søvnparalyse i over 10 år, og det siste halvåret har det vært mye hyppigere. Flere ganger i uken våkner jeg brått av slitsomme og kryptiske drømmer, og jeg kjenner at noe er galt- det er noe kroppen prøver å fortelle meg, men det er umulig å få tilgang.
Jeg orker ikke å fortsette på denne måten, jeg har ingen lyst, og ingen tro på at jeg holder ut hele 2025. En del av meg har lyst til å dele dette med et par venner, sånn for å ta ordentlig farvel, men jeg er redd det ville gjort ting verre.
Det virket som du hadde god hjelp hos psykologen. Kan du ikke få mer hjelp? Det virker som du vet hvor problemene ligger for deg, og hva du trenger hjelp med, noe som er et veldig godt utgangspunkt. Og når livet ditt ellers er greit, så er det et bra tidspunkt å ta tak i det på.
Det kan være veldig bra å dele det med et par venner, at du ikke har det så bra.
Jeg ønsker da at du skal få mer hjelp, slik jeg er sikker på at vennene dine også vil ønske, fordi de ikke ønsker å miste deg.
Hei.
Jeg anbefaler på det sterkeste å snakke med venner om selvmordstankene. Jeg gjorde det da de kom tilbake for noen uker siden. Man kjenner seg enormt mye lettere så fort man får det ut med noen. Jeg har aldri gått til psykolog, men ser for meg at det kanskje er enklere å snakke med venner, enn en fremmed. Kompisene mine hadde ikke så mye p legge til, men jeg ba dem bare lytte til meg så jeg fikk sagt alt jeg tenkte. Det gjorde de, og det var veldig deilig for meg. Er i en krasj nå hvor jeg tenker på at jeg skulle ønske jeg tok livet mitt da jeg hadde planlagt det sist, men tror det er smart å snakke med noen om det før jeg evt prøver å gjøre det igjen. Uansett, jeg anbefaler veldig å snakke med venner, både de som er gode til å sette seg inn i andres posisjon, og de som ikke er det, og som bare kommer med ubrukelige tips, de hjelper faktisk litt de og iblant.
Ja, det å bare få sagt det høyt til noen, kan være veldig bra. Og venner er en god ressurs.
Jeg tenker da også at du burde prøve å snakke med noen fremmede - altså noen profesjonelle, hvis du har tilbakevendende selvmordstanker, og særlig når det er så ille at du har hatt konkrete planer med å ta livet ditt. Jeg håper du gjør det, før du legger slike planer igjen. Venner kan mye, og de vil bety mye for deg også hvis du begynner å snakke med noen andre om det, og at de kan støtte deg igjennom en slik prosess med å få profesjonell hjelp, men det er også ting venner ikke kan. Det er ting de fremmede og profesjonelle ikke kan gi deg, som venner dine kan gi deg, men det er samtidig ting de profesjonelle kan gi deg, som vennene ikke kan gi deg, og jeg vil anta at de vil ønske at du fikk den hjelpen du kan få, slik at de ikke risikerer å miste deg.
Det er da veldig fint å høre at du fikk mye ut av å snakke med vennene dine :)