TW!!!
Enda en lang tekst fra meg. Men litt enklere å skrive ting når man ikke snakker med psykologer og familie face2face.
Jeg vet ikke om jeg liksom tror jeg skal slutte å prøve å ta livet mitt bare fordi jeg er innlagt og ikke vil havne her igjen. Jeg ble innlagt idag på tvang og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om jeg ikke får mere hjelp. Jeg snakket med en lege og en av de som jobber på psykiatrien. Jeg føler at det jeg sier høres dumt ut, og rart ut- som at jeg liksom vil være stuck i et lite rom med faste frokoster og alt. Jeg får ikke sove fordi jeg blir stressa, vært stressa i hele dag og keg får ikke roet meg ned. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre om jeg kommer ut, går alt tilbake til sånn det var før. Jeg har liksom masse «stemmer» i hodet som forteller meg at jeg ikke tørr og dø, og at jeg er liksom oppmerksomhetssøkende bare fordi jeg sliter. Jeg vil ha hjelp, men hva om alt blir lite jævlig når jeg kommer ut igjen. Fordi det har skjedd før. Ble sendt hjem og bare noen måneder senere planlegger jeg på nytt hvordan og når jeg skal livet mitt? Jeg vil jo ikke død, skal lillesøsteren min vokse opp uten en søster, jeg har kjempedårlig samvittighet, men det føles ut som det er den eneste løsningen for meg.
Det er mye som surrer rundt i hodet ditt nå, skjønner jeg. Jeg syns også det er enklere å skrive enn å snakke, selv om jeg nå har blitt mer vant til å snakke og kan syns det er veldig fint når jeg er trygg på den jeg snakker med.
Jeg tenker at det er bra du prøver å få satt ord på tankene dine og alt som foregår inni deg nå.
Det er bra at du kjenner at du vil ha hjelp, og du trenger og fortjener hjelp.
Det virker som du har mange måter å snakke ned deg selv på, og det er veldig vondt og vanskelig, og at man kommer i sånn vond sirkel med at man egentlig vil ha hjelp og ber om det, men så snakker en ned seg selv for å gjøre det, og så kommer man jo ingen vei av det.
Det ville gjøre ting så mye lettere for deg hvis du greide å kjenne og forstå at det beste for deg og alle dem rundt deg, er om at du får hjelp og at du fortjener å få hjelp. Dette handler ikke om å få oppmerksomhet, og hvis noen sier det til deg, så bruker de det som unnskyldning for å ikke se hvordan du faktisk har det og hva du trenger nå.
Det er mye som stresser deg nå, og da er det vanskelig å tenke klart.
Du kan gjerne vise noen av dem som prøver å hjelpe deg, dette du har skrevet, eller skrive noe annet til dem, hvis det er enklere for deg å forklare og fortelle når du skriver, enn når du snakker til dem, for jeg tenker at det er viktig at de skjønner hvordan du føler deg nå. Det gjør det enklere for dem å gi deg den hjelpen du trenger. Men jeg vet hvor vanskelig det kan være å få sagt og satt ord på det. Du har da greid å fortelle det her, og derfor tenker jeg at det kunne være fint om du viste det til en av dem som skal hjelpe deg.
De er der for å hjelpe deg. Du fortjener hjelp.
Du sier lite om hva slags hjelp du egentlig får. Blir det fokusert på følelseskontroll?
Nei, på torsdag ble jeg innlagt på tvang paragraf 3,2 eller no og på fredagen tror jeg så ble den endret til frivllig fordi de fortsatt ønsket å ha meg her med tanke på alt det styret med selvmord osv. er ingenting som skjer her med hjelp eller noe, man lan selvfølgelig trykke på knapp og snakke med dem hvis man føler for det men jeg tørr ikke å klarer ikke. Nå vil jeg egentlig bare rømme herfra men ja da får jev sikkert ikke noe hjelp jeg vet egentlig ikke.
Det er ikke straffbart å rømme fra sykehus, og din rett til nødvendig helsehjelp bortfaller ikke. Men hvorfor vil du rømme? Trenger du egentlig det?
Det høres ut som du har skikkelig panikk for alt mulig akkurat nå. Hjernen kobler ut da, og tar “rare” valg. Er det noe som kan få deg til å føle deg litt roligere, litt tryggere på en måte? For jeg tenker at du er veldig redd nå, og tankene farer til alle veier, og man ønsker å gjøre nå, bare gjøre noe. Det jeg har lært, at det ikke er lurt å gjøre noen av de tingene jeg tenker jeg ønsker å gjøre når jeg i en slik panikk- eller angsttilstand, fordi det bare gjør ting verre.
Jeg har gjort livet mitt bare verre og vanskeligere av ting jeg har gjort når jeg har følt meg slik. Så jeg håper du greier å bli der, greier å bli litt roligere, bare hold deg i ro til den verste sånn panikken går over, det er mitt beste tips. Og prøv å ikke tenk på alle disse tingene, selv om det er enklere sagt enn gjort, men det gjør deg bare reddere.
Jeg sender deg varme tanker <3
Føler ikke jeg blir tatt seriøst bare