Jeg tror ikke dette er selvmordstanker men jeg visste ikke hva jeg skulle skrive dette under. Jeg er 16 og føler at jeg ikke lenger lever. Det føles som om jeg bare eksisterer. Jeg føler ikke på glede lenger og er hele tiden trist. Jeg virkelig kjenner ikke meg selv igjen. Jeg føler meg helt tom. Jeg føler jeg ødelegger livene til alle rundt meg og at alle sammen hadde hatt det så mye bedre uten meg. Tror ikke engang noen hadde merket om jeg ikke eksisterte lenger. Jeg har ikke tenkt til å ta mitt eget liv fordi jeg er redd for hva som kommer etter døden. Men det eneste jeg tenker på er å ikke være her mere. Jeg skulle ønske jeg kunne sovne og aldri våkne opp igjen fordi det føles så vanskelig å måtte våkne og leve hver dag med denne tunge følelsen inni meg. Jeg hater meg selv så mye og føler meg helt håpløs. Jeg har ikke noe å tilby noen og er bare til bry. Føler ikke jeg har noen grunner til å leve lenger. Hva skal jeg gjøre?
Hvem har sagt du skal ha noe å tilby noen? Du har ikke bedt om å bli født, du skal tenke på deg selv!
men jeg kan ikke være en god venn, datter eller søster hvis jeg ikke klarer å ta vare på de som er rundt meg og bare ødelegger livene dems
Det er ikke ditt ansvar å ta vare på andre. Hvordan ødelegger du livene deres?
Uff, dette hørtes tungt og trist ut. Det er jo ikke meningen du skal ha det sånn. Jeg var deprimert da jeg var tenåring. Nå er jeg i 40-årene , har familie og har det ganske bra. Livet er er fullt av opp og nedturer. Når man har det tungt , er det tungt men det går ofte over. Selv om det kan ta tid. Imidlertid er det flere ting vi kan gjøre for å få det bedre når vi ikke har det så bra. Kanskje du kan snakke med fastlegen og få henvisning til BUP? Ofte hjelper det å snakke om ting, og det er det vi har psykologer til.
takk, jeg går allerede til bup men det er ikke for disse tankene, burde jeg fortelle om dette? føler jeg bare overdriver og at ingen egentlig bryr seg eller at uansett hva de sier så blir det ikke borte
Frikar har rett. Tenke på deg selv først og fremst. Av to grunner
1: Det er det vi egentlig gjør uansett, fordi det å være selvopptatt er ikke det samme som å mangle samvittighet eller kjærlighet.
2: Nettopp fordi du ikke mister omsorgsfølelsen du har ved å være selvopptatt, så vil du bli sterkere for dem. Andre som virkelig bryr seg om deg vil like at du tar vare på deg selv.
Syns absolutt du skal fortelle om dette ja. Det er alltid lurt å dele hvordan man har det med en trygg voksen. Det er ikke så bra å sitte med sånne ting alene.
Er det noen andre i familien du kan dele det med ? Det er litt viktig at noen ser deg, og vet hvordan du har det. Men det må jo være en voksen du er 100 % trygg på.
det er egentlig ingen jeg føler meg komfortabel med å fortelle det til, jeg snakker ikke så mye med folk om hvordan jeg har det. Har aldri fortalt foreldrene mine om sånt heller fordi det har aldri vært noe vi snakker om
Uff, jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon. Det kan være vanskelig å åpne seg for foreldre. Spesielt hvis de ikke er så gode på å ta imot . det kan føles som en mur mot omverdenen . Men det er gode og varme mennesker der ute.
Hvis det kan hjelpe tror jeg det er normalt å gå gjennom slike perioder i livet som du går gjennom nå. Jeg har som sagt vært der. Og er ute av det nå.
Er enig med de andre som har skrevet tidligere. Ikke tenk så mye på hvem du er i forhold til andre. Tenk på deg selv og hva du kan gjøre for deg selv. Gjør sunne og gode og hyggelige ting for deg selv. Det er som metaforen med oksygen masken . Du må først ha på din egen før du kan hjelpe andre. Det er forskjell på å være selvopptatt og å ha kjærlighet til seg selv. Kjærlighet til oss selv må vi alle ha, ellers så snakker vi oss selv bare ned, og unner oss selv ikke noe godt.
Først må du ta bygge deg selv litt opp. Så kan du tenke på hvem du vil være for andre. Men kanskje begynne med å snakke med BUP om hvordan du har det? Eller skriv et brev/ prøv å snakke med mor/ far?
tusen takk, det betyr veldig mye for meg at du sier det! Jeg skal prøve å fortelle om det til bup neste gang jeg har time❤️