Jeg er en jente på 17 år og jeg fyller 18 snart, jeg har slitt med disse tankene siden jeg var 12 år gammel og har aldri fått den hjelpen jeg trenger. Jeg tørr ikke å gjøre noe med meg selv lenger, jeg vil dø men jeg vil også ikke dø. Jeg har hatt et parr forsøk men det har aldri funket. Jeg hører ikke hjemme noen steder, jeg har flytta litt overalt for å få ny snart og sånn men uansett hvor mange nye forsøk jeg får på å passe inn går det aldri. Jeg har slitt med depresjon i 5 år nå og jeg er veldig sliten av det her nå. Jeg gjorde en tabbe her om dagen, jeg stjal noe fra hybelen til en i klassen fordi jeg var så jævlig lei på hvordan hun behandlet meg, hun har mobba meg helt siden jeg kom til den nye skolen og det orker jeg rett og slett ikke. Jeg går ambulanse nå fordi jeg vil hjelpe folk men jeg vurderer å droppe ut fordi jeg kan ikke hjelpe andre når jeg ikke klarer å hjelpe meg selv. Jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre lenger
Jeg tenker at du skal være ganske god om du klarer å hjelpe deg selv helt alene. Du må kanskje ha hjelpe/støtte av noen for å klare det. Iallefall sånn jeg føler det for min egen del.
Jeg tenker at du prøver å fikse noe du må fikse innenfra og ut, utenfra og inn isteden.
Det er veldig lett, og veldig vanlig, å flytte, begynne på nytt studie osv når en ikke føler at en passer inn, og har det vanskelig på innsiden. Men kanskje en må fikse innsiden først. Før en gjør noe annet Du har jo ikke fått noen hjelp til det du sliter med, og har hatt det slik ganske lenge. Du har allerede gjort en imponerende jobb med å holde ut og prøve å fikse ting for deg selv til nå.
Jeg synes det er fantastisk at du prøver å bli ambulanse arbeider. Wao. Særlig siden du også sliter selv. Folk kan ha disse jobbene uten å ha et perfekt liv. Jeg tenker at du ikke trenger å være perfekt liksom.
Jeg kjenner igjen det med å ville stjele ting fra andre. Den følelsen av (om det er det du kjenner da) å ikke klarer å ta igjen/stå opp mot overmakt og ville frarøve dem noe. Eller “jeg har rett på dette” tanken. Siden hun/han er så slem og behandler meg dårlig.
Noen du kan snakke med på skolen? Noen du føler tillitt til?
Forstår godt hvor vanskelig livet kan være, men det gjelder å aldri gi opp, for verden trenger oss alle.
Du spør om hva man kan gjøre for å finne en vei videre; en ting som er viktig, er å ta vare på håpet, for det finnes alltid, alltid håp, uansett hvor mørkt og dystert det enn kan se ut.
En annen ting som også kan være til stor hjelp, er å finne et felt der man kan realisere seg selv på en kreativ måte, enten det er gjennom skriving, tegning, det å spille eller lage musikk, eller mange andre ting; det finnes utrolig mye å velge mellom, og alt dette bidrar til at det blir enklere å møte en ny morgendag, samt at man føler seg “hjemme” et sted - er det noe du virkelig liker å gjøre, noe som kunne få deg til å føle deg bedre …?
Hvis du tenker deg et dyr som du ville ha tatt med i et eventyr man laget; hvilket dyr ville dette ha vært?
Om det kan være en liten trøst, er det en lang rekke kjente musikere og kunstnere som har følt det omtrent slik du gjør nå; at alt bare var et stort kaos, før de til slutt fant ut av det.
Ønsker deg uansett alt godt videre, og skulle ønske alt ordnet seg også for deg, for som jeg skrev det til å begynne med, trenger verden oss alle; det er en grunn til at vi er til, og verden trenger deg, mer enn du aner.
Så ta godt vare på deg selv, for i en stor verden der et hav av skimrende stjerner fyller universet, er du den eneste som kan leve ditt eget liv; den eneste som kan tenke og føle det du gjør; den eneste som er deg selv.