Klarer ikke å ta selvmord?

Selvmordstanker
1

Hei,

Er jeg den eneste som tenker på hvorfor selvmord ikke er en løsning? Ser så mange artikler fra ung.no som sier at selvmord ikke er en løsning, men man slipper jo å føle på smerte eller at man aldri klarer å akseptere seg selv.

Det er helt sinnsykt hvor vanskelig det er å ikke vite hva man vil. Vil jeg leve eller ikke? Er ikke lett når man overtenker alt sammen.

Ønsker gjerne å utføre disse tankene men familie, venner og kjæreste holder meg igjen. Vet ikke hvorfor jeg ikke klarer. Men Er vel redd for hva som kan skje.

Noen som føler seg på det samme?

2

En tanke som hjalp meg etter jeg sto der en gang.
Når du først står der og skal til å gjøre det så tørr du ikke allikevel. Så hvis slike tanker melder seg så bare glemmer jeg det bort fordi jeg vet jrg aldri tørr ig aldri vil stå der igjen

3

Hei.

Jeg syns det er godt å høre at det er ting som holder deg igjen. Jeg ønsker ikke at folk skal ta livet sitt, at det skal være den eneste løsningen. Det finnes andre løsninger. For meg var det vel egentlig sånn at jeg innså at jeg kunne ta livet mitt hvis jeg ville, og så valgte jeg heller dag for dag å fortsette å leve, selv om det var vondt og vanskelig, og prøve å finne noe å leve for. Familie, venner og kjæreste er jo mye bra. Du er heldig som har det.

Når man er dø, så har man iallfall ingen muligheter lenger, man kan ikke forandre på noe, det er endelig, og du vil jo gjøre dem rundt deg vondt med å ta livet av deg. Sånn er det.

Jeg holdt på å dødde av uforsiktighet, fordi jeg ikke var redd for å dø, men så etter det har jeg vært for at jeg skulle gjøre sånn at jeg dødde, så jeg ville ikke dø likevel.

Kan du ikke heller bruke dette til å søke hjelp? Snakke med noen om hvordan du føler deg? Hva er det som plager deg sånn at du tenker på å ta livet ditt?

4

Hei,

Var på min første DPS time i går og får gå der ukentlig nå. Jeg har ventet 2 måneder for den, men den var for egentlig bakteriefrykten jeg hadde i mange år. Etter at jeg ble verre psykisk med andre ting i livet fra fortiden, ringte jeg fastlegen for å si at jeg hadde selvskadet med medikamenter og fikk beholde den samme timen, bare for noe annet.

Jeg er bare 20 år, men når man har slitt med vold fra foreldre, spiseforstyrrelse, dårlig forhold til trening, toxic forhold med en person, og mye andre ting generelt, så innser jeg at alt dette har bare vært destruktiv. Skylder mye på meg selv for at jeg ikke visste jeg trengte hjelp under ungdomsårene. Nå har det påvirket meg så mye og føler jeg har gjort dette mot meg selv.

Hele sommeren har jeg isolert meg fra venner, sluttet å gjøre ting jeg pleide å like, sover ekstremt mye, gidder ikke å jobbe selv om jeg har jobb, og begynner å isolere meg fra kjøresten også. Selv om jeg kan forsatt ta vare på meg selv, så er ikke den samme gleden der lenger.

Sliter bare ekstremt med fortiden og lever i den forsatt. Vil heller liksom bare forsvinne enn å måtte akseptere alle disse tingene videre i livet. Får bare opp minner jeg cringer av, og klarer ikke å takle disse følelsene. Det gnager i meg jeg ikke får gjort noe med det.

5

Hei.

Så bra at du får hjelp av DPS, det er godt å høre.

Det kan være tungt nok å være 20 år når man har mye i bagasjen, og det høres ut som om det har kommet opp nå, og da er det kjempe bra at du får hjelp.

Jeg syns ikke at du skal skylde på deg selv fordi du ikke visste at du trengte hjelp under ungdomsårene. Man er jo bare en ungdom, pluss at når man er vant til å ha det slik man har, så kan det være vanskelig å se at det kan være annerledes eller at man kan få hjelp til å få det bedre.

Det er leit å høre at du har isolert deg fra venner og livet generelt. Er det noen spesiell grunn for at du har gjort det?

Jeg skjønner at det kan kjennes veldig tungt å måtte bære på alt det vonde som har skjedd før. Dessverre går det ikke an å ta det bort, men det går an å gjøre slik at det tar mindre plass i livet ens og at det ikke er noe som stadig kommer tilbake og overvelder en og setter en ut.

Det å ikke føle at man takler disse følelsene, er helt normalt. Det er krevende å skulle stå i de. Det finnes behandlingsmåter og teknikker som lærer en hvordan en kan få dem mer på avstand, få mer ro og glede her og nå, og å lære seg å takle gradvis vanskeligere og vanskeligere følelser.

Det er ikke så godt når man føler at man ikke får den samme gleden lenger av ting, men det betyr ikke at de er dårlige heller. Og om du har gode folk og gode ting i livet ditt, så ville jeg anbefalt deg å prøve å iallfall bruke litt tid på det/dem. Så lenge det ikke er noe som skader deg eller gjør deg mer vondt, så er det brae ting. Ellers så er den vanligste teknikken for å holde seg her og nå og ikke bli dratt tilbake i fortida, å bruke sansene til å observere/kjenne ting her og nå. En av teknikkene er å velge tre nøytrale/trygge objekter som man studerer nøye. Det å beskrive for seg selv hvordan de ser ut, og kjenne på dem. Jeg liker selv å ha steiner å kjenne på, jeg går meg dem i lommene mine. Eller baller og annet å klemme på. Eller å se på noe som er i ro - et bilde, utsikten min o.l.

Det er opp til en selv hva som fungerer for en, det kan være ulikt fra person til person. Det viktigste er at det er ting som minner deg om her og nå, og ikke om det vonde du har opplevd i fortida.

6

Hei! Når man har bestemt seg, føler man en indre ro. Jeg overlevde et selvmordsforsøk, jeg savner den følelsen jeg hadde da. Det er ikke så alt for lenge siden. Jeg har fortsatt ingen, har blitt traumatisert av mennesker fysisk, psykisk og seksuelt i etterkant. Jeg har ingen grunn til å eksistere. En vakker dag dør jeg. Jeg har ikke sett eller snakket med en eneste person på i hvert fall to måneder. Kanskje jeg håper at ensomheten dreper… Ting er ikke bedre. Jeg prøver, men opplever å bli dratt ned i gjørma igjen hele tiden. Hele verden er i mot meg. Samma det,

Det er ikke egoistisk, Jeg lurte på hva som kom til å skje hvis jeg feilet selv. Det jeg lærte er at kroppen vår er helt utrolig robust og sterk. Jeg hadde ingen anelse om hvor fantastisk kroppen vår er til å fikse seg selv. Så jeg bestemte meg for å ta vare på kroppen min og være glad i den. Jeg slutta å røyke. Jeg vet det høres motstridene ut det jeg skriver. Jeg ønsker ikke å leve, men heller ikke å dø for å gjøre folk glade. Dør jeg så dør jeg, men jeg prøver i hvert fall å få det bedre. Det er vanskelig når man ikke har noen. Til og med fastlegen driver med psykisk vold, forhåpentlig er kanskje neste bedre…

Jeg lover deg, hvis du bestemmer deg og fullfører… det eneste du føler er en indre ro. Vennligst la være. Du har forhåpentligvis mange som bryr seg om deg og er glad i deg. Jeg hadde vært glad om jeg hadde èn venn.

Du har sikkert folk som ønsker å støtte og hjelpe deg, sifra til noen.

7

Hei.

Tror du ikke den roen kommer fra at man har bestemt seg for noe, for å liksom å ha funnet en løsning? Da trenger en ikke å kjempe lenger, eller å gjøre noe som helst mer. Men jeg ville ikke ha valgt det.

Det er leit å høre at du har hatt så mange dårlige opplevelser med andre mennesker. Og at det har fått deg til å isolere deg helt fra andre.

Jeg håper du gjør og vil deg selv godt.

9

Hei, ja definitivt. Jeg har slitt med angst i mange år, det er litt rart at jeg ikke var redd. Jeg er redd for å leve. Jeg har følt at jeg kun eksisterer, og det er mer skremmende å planlegge livet enn å planlegge døden. Så nå sliter jeg masse med angst igjen, den var egentlig helt borte.

Takk, jeg syns det selv. Jeg vokste opp som det sorte får i familien, mobbing og utestenging på skolen og også i arbeidslivet som voksen. Jeg har gitt opp mennesker. Jeg er sikkert født til å være en ensom ulv. Jeg er introvert, men jeg føler på en ensomhet fra tid til annen. Jeg skulle ønske jeg hadde en fortrolig og pålitelig venn, men men.

10

Man må tørre å åpne seg for noen også, for å få en fortrolig og pålitelig venn. Jeg skjønner godt det ønsket ditt. Jeg tror at alle, uansett om man er introvert eller ikke, trenger noen man kan dele ting med, dele seg selv med - det som foregår inni en, det man tenker og kjenner på. Og noen man føler kjenner en.

Har du ting du liker, ting som føles godt for deg?

Jeg tror at angsten betyr at man ønsker noe, men som en er redd for pga. tidligere hendelser. Iallfall slik opplever jeg mest angst. Og at når jeg ikke har noe angst, så har jeg det enten bra, eller jeg har gitt opp å ønske meg noe og godtatt at livet mitt er begrenset. Det kan jo på en måte føles bedre, men da gir man seg heller aldri noe av det man vil.

Angst og alle mulige følelser er en del av livet, men det finnes også mange andre gode ting. Og det beste er når man greier å komme nære et annet menneske.

Jeg har også merket nå i sommer, at det viktigste for meg, det som gjør meg tryggere og som betyr egentlig alt for meg, er at jeg tar hensyn til meg selv, og ikke setter alle andre foran meg selv lenger, slik jeg gjorde før. Det er også godt å kjenne at man kan bety noe for andre, gjøre noe for andre. Og ikke minst det å gjøre gode ting for en selv. Det er så viktig.