På innsiden er jeg ensom, trist og mangler livsgnist. Har lett utenfor meg selv etter “svar” og umiddelbar tilfreddstillelse i mange år. Eller egentlig helt siden barndommen, pga dette var noe jeg lærte av omsorgspersonene i livet mitt…
Problemet er at å forandre på dette er VELDIG vanskelig. Nesten så jeg ikke vet hvordan…
Og ukjent terreng er utrolig skummelt…
Erfaringer? Råd?
Hvis omsorgspersonene du hadde som liten fortsatt lever, kan du jo spørre dem om et bedre råd enn det de har lært deg før?
Mitt beste råd er du kan lære deg å være god mot deg selv. Jeg lærte å sette pris på her og nå og gode ting som skjer her og nå, men også å gi meg selv ting jeg trenger, istedenfor å tenke at jeg må gjøre slik eller slik.
Når man skal forandre på ting, er det viktigste å legge lista lavt, og ta et lite skritt av gangen, og om man går litt tilbake, så ikke bli stressa for det. Har du noen gode mål i forhold til hva du ønsker å få til? Jeg vet ikke om jeg helt forsto hva du vil forandre på. Handler det om en lengsel du kjenner du har, som du ønsker å få tilfredstilt?
Min tanke er at du ikke er den eneste som har eller har hatt det slik, og at du kan ha nytte av å høre om andre sine erfaringer, så det er jo bra at du spør om det. Greier du å forklare det bedre, hva du kjenner på og vil ha råd og høre om andre sine erfaringer, om?
Kjenner igjen det du beskriver, og synes også det er vanskelig og kan føle meg desperat etter løsninger av og til. Jeg har brukt tid på å lese om angst og depresjon for å forstå mere og det synes jeg har hjulpet litt. Har også forsøkt metakognitiv terapi som jeg også synes har hjulpet. Ønsker deg masse lykke til, håper du klarer være litt tålmodig og snill mot seg selv i prosessen.
Jeg leste et tips nylig; hver gang du får til den minste ting (smøre en brødskive, vaske en kopp), gi deg selv skikkelig ros som man gjør med hunder som skal lære noe nytt. Overdriv det du klarer “så flink du var nå!” Poenget med denne øvelsen er at det skal endre noen “baner” i hjernen, skape eller vekke til live positive mønstre. Verdt å prøve.
Får umiddelbart lyst til å stille deg spørsmålet «hva gjør du når du har det kjekt, hvilke hobbier/ aktiviteter liker du» og be deg om å gjøre mer av disse. Aktivt søke etter glede i hverdagen, enten om det er CrossFit eller motorsykkel kjøring eller noe helt annet. Noe som setter deg i kontakt med deg selv, den du var/er når du har det kjekt. Dyrke interessene dine. Finne tilbake til noe du en gang likte eller begynne med nor du genuint ønsker å gjøre. Vet ikke om det høres flåsete ut?