Livet mitt i det siste har vært et rent helvete og for sånn en uke siden ca så begynte jeg med selvskading igjen etter å ha vært clean i 3 måneder. Nå har jeg lyst hver dag. Jeg klarer ikke å stoppe å tenke på det, spesielt de siste dagene fordi kuttene begynte å gå bort. Jeg vet ikke om jeg klarer å holde meg igjen, men jeg vil ikke skuffe kjæresten min og vennene mine… og jeg vil ikke at folk skal vite at jeg har blitt syk igjen. Jeg vet bare ikke lenger.
Er det noen andre ting du kan gjøre for deg i stedet når du kjenner trangen til selvskading kommer? Vil det hjelpe deg å bli om omsorg og trøst av dem rundt deg? Gjøre noe godt for deg selv?
Jeg har hørt et råd om at det kan hjelpe å ta en kald dusj når trangen kommer.
Hva er det som har gjort at livet ditt i det siste er et rent helvete? Er det noen du kan be om hjelp i forhold til det? Er det problemer du trenger hjelp med å løse, eller trenger du hjelp til å finne ut hvordan du skal beskytte deg selv mot det, eller gjør livet bedre for deg selv?
Jeg tenker at når folk skader seg selv, så betyr det at de har det veldig vondt, og at de trenger hjelp og omsorg, og at det er det du trenger nå. Det er ikke så rart hvis du tyr til det igjen nå, hvis det er den metoden du har brukt tidligere for å takle det når ting er vondt og vanskelig, og hvis du har det vondt og vanskelig igjen nå.
Du trenger folkene rundt deg, så vis dem at du har det vondt. Det handler ikke om å være syk, tenker jeg, men å ha det vondt, og da trenger man dem som er glad i en og som bryr seg om en.
Det er så mye at jeg ikke klarer å forklare alt engang. Kjæresten min sliter mye og jeg er veldig bekymret for han, og idag så rømte han hjemmefra. Vi fant han til slutt og han fikk sove en natt hos meg fordi jeg bor i en helt annet by enn han. Jeg tror aldri jeg har vært så redd og stresset i hele mitt liv. Jeg hadde mer lyst til å selvskade en noen gang før fordi jeg var sikker på at dette var slutten.
Selvskading har alltid vært utveien for meg. Jeg har ingenting annet som gir meg frihet annet enn å sulte meg selv til jeg besvimer. Jeg er så ekstremt lei av å føle meg tom hele tiden. Jeg har diagnosert depresjon, så jeg er på en måte vandt til disse type tanker og følelser… men det blir aldri enklere å håndtere de. Jeg kan ikke snakke med de rundt med om det heller fordi mamma og pappa tror jeg har vært skadefri i 2 år. Jeg sliter bare så ekstremt med å holde meg, og jeg klarer ikke å si ifra til noen.
Er det noen andre enn foreldrene dine du kunne snakket noe med, hvis du ikke vil at de skal vite dette? Bare sånn at du kan få snakket med noen om de tingene du tenker på nå. Hvis du vil at det skal være anonymt, så kan du ringe og snakke med en hjelpetelefon, ellers så er veilederne her også fine å sende meldinger til.
Hvis man har det som strategi at man skader seg selv eller gjør seg selv vondt, når man allerede har det vondt eller er redd, så vil det bare fortsette å gjøre vondt, eller at man da blir sånn tom og følelsesløs. Jeg hadde selv den strategien da jeg var ung, at jeg gjorde meg selv vondt til det sluttet å gjøre vondt, men jeg vet nå at jeg på den måten bare bar med meg de vonde tingene videre.
Det å gjøre gode ting for en selv, se en serie man liker, spise noe som man liker å spise, be om en klem av noen, pakke seg inn i et pledd, høre på musikk - alle disse tingene kan virke som de ikke virker eller hjelper der og da, fordi man fortsatt kan ha det vondt og det som bekymrer og plager en, fortsatt er der, men hvis man gjør disse tingene, så gjør man seg selv iallfall ikke mer vondt, og det er lettere å få det godt på sikt igjen da.
Selv om du ikke vil snakke med foreldrene dine om selvskadingen, så kan du kanskje snakket med dem om andre av de tingene du bekymrer deg for og som plager deg nå? Som det med kjæresten din? Hvis du bor hjemme og han var hos dere, så vet vel foreldrene dine allerede at det er noe?
Jeg tenker at du bør få snakket med noen voksne om dette, slik at du slipper å bære på all den bekymringen og alt det ansvaret alene.
Har kjæresten din det ikke trygt hjemme, hvis han rømte? Er det noe av det som bekymrer deg? Det går an å snakke med alarmtelefonene for barn, i forhold til det. De skal ha god erfaring og kunnskap til å hjelpe deg i forhold til det.
Du skriver at du var sikker på at dette var slutten, hva mente du med det? Var du redd for at det var slutten på forholdet deres?