Jeg har slit med selv skading i 2 år. Jeg vet at det kan hjelpe å snakke med noen men hver gang jeg skal så får jeg på måte ikke til å si det. Men jeg har mange stygge arr og hver gang jeg starter på nytt blir jeg sint på meg selv og fortsetter, men jeg klarer ikke å stoppe. Jeg fortalte vennen min, men hun har en annen venn som også selvskader men vennen hund har gjort det lenger. Så i det tilfellet så sa vennen min at « det ikke er like alvorlig» men den ene gangen jeg spør om hjelp blir jeg fortalt at det ikke er alvorlig.
Å så vondt å høre kjære deg❤️ Har du ingen voksen du kan snakke med?
Hei, jeg vet det kan være vanskelig å fortelle om det ansikt til ansikt. Du har vært tapper. Du må ikke glemme at du er viktig du også, og må ta vare på deg selv.
Da jeg var i samme alder som deg begynte også jeg å få vonde tanker, men turte ikke si det til noen voksne fordi jeg ikke trodde det var noen som ville lytte.
Du har turt å skrive det her, og vi vil hjelpe deg til å fortelle det til en voksen du stoler på. Du må huske det er flere som er glad i deg enn du kanskje tror. Det er mange måter å si fra på. Prøv den måten du er komfortabel med
Hei du!
Du kan chatte på Kirkens sos. Det kan hjelpe. Altså skriver du i stedet for å snakke, og de skal være fine å sparre med. Da kan du heller skrive om ting, og prøve å jobbe med ting i steden for…? Eller å få fokus på noe annet.
Jeg skjønner at du ikke har det bra og skulle ønske du kunne finne en annen løsning enn å skade deg selv.
De sier jo at man skader seg selv fordi man har smerte i livet, og at det føles bedre å skade deg selv for å få bort den andre smerten. Jeg tenker at livet er smertefullt og håpar du takler din smerte uten å skade deg.
Jeg håper også at du prøver deg på chatten. Den er på hverdager etter 18.30, og jeg har fått mye hjelp derifra. Håper du og kan få benytte deg av den!
I.
Nei egentlig ikke
Det er mange former for selvskading, uansett så er det rett som du sier at det hjelper å snakke med noen. men ikke med den vennen, man kan ikke vite om vennen din sliter med andre ting som gjorde at du fikk det svaret, så selv om det var en dumt og slemt svar, så gjør ikke det vennen din til dum eller slem, det gjør kun vennen din til en person som gav deg et dumt og slemt svar. Det er et så sårbart tema at siden du sliter med å få det sakt, så kan det være lurt å velge en fagperson, lege/psykolog og sånt for da er du først og fremt 100% sikker på at de ikke forteller det videre for de har taushetsplikt, de er lang erfaring med det og kan ha mange gode råd og mulighet for å hjelpe eller å vise deg hvordan du kan hjelpe deg selv. Det er litt som å skulle gå opp en trapp, og så føler man at man feiler for man kom seg ikke opp trappen, men så lang tid som du møter så gi deg selv ros for det, så om du kun klarer i bestille time for å så av bestille timen så gi deg selv ros for at du bestilte timen. kanskje til å med du klarer å si til legen eller psykologen at du sliter, uten å klare å utdype det noe mer, kanskje skriv en lapp med det som du kan gi når du kommer, så trenger du ikke å si noe, du kan bare sitte å lytte til hva de tenker rundt det og avtale en ny time. å ta et valg om å ønske å få det bedre før man har bestilt timen er også en seier. juble over de små skrittene i prosessen. <3 Vær raus med deg selv og tillatt deg selv å feire de små seierene like godt som de store.