Hei 11 år gammel jente her, jeg gjør mye selvskading og sliter veldig med det hver gang jeg ser en kniv og er alene så går jeg og kutter uten å egentlig mene det, men jeg klarer ikke å stoppe jeg vil bare føle noe det er vanskelig fordi jeg føler nesten aldri noe når det kommer fysisk som å bli slått, brent eller sånt så jeg kutter får å føle noe jeg begynner å bli bedre men det er helvete hele tiden og jeg brenner også meg selv…
har du noen å snakke med? eller står du alene med det meste?
har du snakket med noen du stoler på eller en helsesøster?
jeg merker dette må sjukt tungt å ikke kunne være i nærheten av kniver uten og gjøre
om du ikke har noen å snakke med så er det bare å sende en melding. personlig så syntes jeg det er ille det har blitt sånn for deg.
Ja jeg har snakket med en av vennene mine med samme problemet, men ho kan ikke hjelpe siden hu også kutter og jeg vil ikke snakke med voksen fordi de forstår det ikke
nei forstår det, søstra mi drev også på med selvskading i ung alder men det er trist at det er sånn for dere begge to
Forstår du det selv?
Ja jeg forstår det selv, men de voksne hadde ikke forstått hvorfor jeg gjør det fordi de tenker hele luvet mitt er fint or perfek
Selv om noen voksne tror det betyr det ikke at alle voksne tror det.
Alle jeg kjenner tenker det og jeg liker ikke og klarer ikke prate om det
Det er derfor man skal snakke med profesjonelle om slike temaer.
Hei!
Vi kan snakke sammen I morgen om du vil?
Æ e 32 år å har erfaring med dette her, har selv vært her om å kutte mæ opp. Skriv en meling så kan vi snakke i morgen/ torsdag kl 13.00 siden æ jobber fra kl 08.00 til kl 12.30
Hei! Hvis du tenger noen eldre og snakke med som står litt nærmere din situasjon så er jeg her. Jeg er 15 (09) og dømmer ingenting. ❤️
Det er mange voksne som ikke forstår ,fordi de ikke har hatt det på denne måten selv. Men det er også mange som kan forstå overraskende mye - om de bare får sjansen. Men de klarer ikke å vite det, om de ikke får noen hint. Slie ting er være vanskelige å snu, og ekstra vanskelig uten støtte.
Ønsker deg masse lykke til! 💖
Har du snakket med voksne som kjenner deg eller voksne som er profesjonelle på for eksempel fastlegen, BUP, helsesøster på skolen?
Hvis du snakker med voksne som kjenner deg så kan det være vanskeligere fordi di vil bare at du skal slutte.
Jeg tror ikke noe på at livet ditt er bare bra når du gjør dette. Dette er kanskje vanskelig for deg å forstå men å ha ei venninne som gjør det samme er ikke en bra part å snakke med. Ofte kan dette være med på å opprettholde atferden din.
Jeg jobber i psykoatrien og hvis du vil kan du sende meg en pm så kan vi snakke litt :)