Hei alle.
Jeg har drevet relativt aktivt med selvskading i ca. 5 år. Av og på i perioder. Sakte, men sikkert verre og verre. Etter noen harde runder med depresjon siste 1,5–2 årene, så har behovet for selvskading økt betraktelig- alvorlighetsgraden også. Det skjer nesten hver andre uke. Av og til flere ganger hver uke, hver dag, osv.
Jeg klarer virkelig ikke slutte. Jeg er- og har lenge vært, veldig avhengig av dette for å «overleve» hverdagene med angst, depresjon, spiseforstyrrelser og ptsd.
-Jeg har prøvd ALT for å slutte med det, eller finne andre, mindre skadelige løsninger. Alt fra å gå med strikk på håndleddet for å «skyte» på hånda, løpe dødslange turer når behovet trigges, og alt mulig annet slags distraksjoner.
Ting er virkelig vondt om dagen. Jeg har noen selvmordforsøk bak meg, og er svært redd for å havne så langt nede igjen.
For å svare før du spør - ja, jeg går i behandling for alt, men dette står på stedet hvil.
Jeg trenger råd… takk på forhånd.
Hilsen jente, 17.
Hei.
Mitt tips kan virke banalt, men det er å prøve å bruke sansene dine på gode ting for deg selv i stedet. Det kan være vanskelig når man er vant til å skade seg selv når ting blir ille, men det er det jeg tror på hjelper. Det er det som hjelper meg.
Får du hjelp i behandling med å finne gode måter å roe deg på? Med stabilisering? Jeg spør fordi man gjerne er ivrige etter å snakke om alt det som er vondt og vanskelig, men det kan gjøre ting bare enda verre for en, mer ustabil, få opp de vonde følelsene, og gjøre også at du får mer behov for å skade deg selv. For det er jo den måten du har vært vant til å håndtere at det ting er vonde og vanskelige. Dessverre gjør det gjør det jo ting bare vondere for deg.
Er det noen ting du har som du liker å se på, smaker du liker, lukter du liker, noe som føles godt å kjenne på? Det kan være lurt å kjenne på og utforske dette når du ikke har den trangen til å skade deg selv. Og å øve på det å fokusere på andre ting. Det kan kreve en del trening, men det er veldig nyttig, for da kan man få det vonde og vanskelige litt på avstand slik at det ikke blir like overveldende.
Det å ha noe godt å tenke på, kan også være veldig bra. En del liker det å bruke et trygt sted, et sted man forestiller seg inni seg, men det er ikke nødvendigvis så lett. For min del fungerer det av og til, men mest så fungerer det å kjenne på ting her og nå, få i meg noe søtt, ta en god dusj, kjenne på en varm, kopp med te.
Men også det å være vennlig og forståelsesfull ovenfor seg selv, for at man syns det er vanskelig, fordi den trangen stadig er der.
Jeg vil anbefale deg å spørre behandleren din om dette med stabilisering og med hjelp til å finne måter du kan roe deg ned på. Det var helt avgjørende for meg, og særlig også i behandling. Tidligere har jeg hatt behandlere som ikke så at jeg trengte det, slik at de bare presset meg og det var bare vondt. Mens så skjønte jeg at jeg trengte at de ikke presset meg for mye, og at de hjalp meg til å roe meg ned igjen/hente meg litt inn igjen i slutten av timen.
Tidligere fantes det undergrunnsnettverk man kunne søke råd hos når behandling ikke fungerte etter hensikten. Men jeg vet ikke om disse undergrunnsnettverkene fortsatt eksisterer. Har du prøvd å komme i kontakt med noen av dem?