Jeg ser på meg selv som et ganske komplisert menneske.
Pleier å tenke for meg selv at det er som at jeg har en djevel på den ene skulderen og en engel på den andre. De går liksom ikke overrens og djevelen får meg til iblandt til å si stygge ting til folk i feks familien min. (På det verste er jeg psykisk voldelig).
Jeg vet at jeg ikke er rent ond, men ofte kan det virke som at jeg nesten blir delt i to, som om jeg faktisk har 2 «sider» av meg som er veldig motsatt av hverandre..
Jeg har lenge skyvd denne negative siden, eller atferden (vet ikke helt hva jeg skal kalle det) til side, eller under overflaten.
Har på en måte helt siden tenårene tenkt at «jeg er en dårlig person» eller at «noe er galt med meg» men har aldri turt å tenke igjennom det, eller å snakke med noen om det..
Ser sjeldent folk skrive om slike ting og ofte blir det negativt mottatt vil jeg tro, siden det ikke er potensielt skadelige egenskaper.. men poster likevel.
Men det er kanskje noen andre som tillegger deg meninger og holdninger du ikke har? Uansett, det du skriver er ikke uvanlig eller unormalt. Engel/djevel narrativet (hvis vi kan kalle det dét for enkelhets skyld) har fulgt menneskeheten siden starten. Jeg vil si det dypest sett er et trosspørsmål om mennesket er grunnleggende godt, ondt, eller begge deler. Så har jeg valgt å slutte meg til de som mener det sistnevnte, og bruker det som utgangspunkt for mine egne indre prosesser. Gjør jeg onde gjerninger, mater jeg det onde - og omvendt. Et grunnleggende valg om hvilke deler av ens egen personlighet man ønsker å fremme, og hvilke deler en ønsker å begrense må til. Men med det følger også mange andre beslektede spørsmål: hva er godt, hva er ondt etc. Men det er ikke nødvendig å tenke seg gjennom alle de spørsmålene på én gang. Ta ett av gangen, så finner du forhåpentligvis noen andre mennesker som også har stilt de spørsmålene - og kanskje har de kommet frem til noen svar som også fungerer for deg.
Dette synes jeg ble veldig upassende..
den tråden handlet om andre ting enn deg, fra min side (det står jo helt øverst i tråden)…
Kan ikke se at noen har tillagt meg noe som helst heller..
Burde du ikke sjekke ut dette kanskje? Tror det kan være lurt.
Har hørt om at det er noen som har to sider på et vis. Lest litt om det også. Tror det kan være en traumereaksjon, men ikke skjønt helt.
Jeg ville ha sjekket ut dette. Det kan kanskje hjelpe deg.
Jeg tror at ting man kjenner på kan komme ut på forskjellige måter, at når man f.eks. føler seg redd og sårbar, så kan man reagere med sinne eller å gå til angrep.
Jeg er syns det er fint og modig gjort at du åpner opp og skriver om det her. Jeg er helt sikker på at det er andre også som kjenner på det samme, eller som føler seg som en dårlig person eller at det er noe galt med en, når en har slike reaksjoner. Jeg skjønner at det kan føles skummelt å åpne seg for noen om dette, men samtidig tror jeg at det er viktig å gjøre det for å få hjelp med det. Det er flere som jobber med å hjelpe folk med dette, f.eks. Stiftelsen Alternativ til Vold.
Det er veldig bra at du ser dette selv, for da har du også muligheten til å gjøre noe med det.
Er veldig enig i det siste som blir skrevet her, at det er modig at du åpner opp, og at du kan kanskje komme deg videre med dette.
Det kan være veldig mange grunner til at ting er som de er, og jeg tror at under en del omstendigheter og med ulike opplevelser i livet kan man også reagere på ulike måter.
Jeg vet ikke så mye angående deg. Men jeg tenker det kan være lurt å ta dette på alvor i stedet for å skulle gjøre noe dumt..
Oja, haha. Jeg ser hva du mente. Går i surr om dagene så er ikke så lette å koble ting bestandig..
Jeg har tenkt på å evt snakke med psykolog, men har liten tro på at det hjelper..
Har vært til psykolog ganske mange ganger tidligere- men det har vært mest pga angst… har aldri snakket om andre ting.. og jeg vet at enkelte psykologer får et negativt inntrykk av meg (hvertfall enkelte sider) fordi jeg har visst en attitude/tonefall eller noe som folk synes er frekt…….
Jeg har alltid tenkt at noe er galt med meg, og dermed fått angst (redd for å være meg selv- for jeg er jo frekk- noe som kan trigge negative reaksjoner fra andre igjen)…….
Det jeg prøver å si er egentlig bare at jeg tror alt er veldig komplisert og jeg sliter VELDIG med å se at det faktisk er mulig å endre dette/få hjelp??
Det er fullt forståelig at du sliter med å se at faktisk er mulig å endre på ting og/eller få hjelp, når du ikke har gode erfaringer med det tidligere. Men en psykolog skal kunne skjønne at det er noe du sliter med og trenger hjelp med, heller enn å reagere tilbake hvis du er frekk eller noe. Det finnes veldig mange ulike psykologer som jobber på ulike måter. Når du selv forstår at du kan virke frekk mot folk, så kan du også si det med en gang du snakker med psykologen, og si at du ikke mener å være det. Og fortelle at det f.eks. er det du ønsker hjelp med.
Det kan godt være at det er veldig komplisert, men det gjør jo bare at det er enda viktigere for deg å få hjelp og finne noen som ser og forstår hvordan du har det.