Alt bare føltes vanskelig og alt bare er dritt… nå er jeg eli som f*en og jeg vil bare 6ft under… jeg bare skjønner ikke hvrfor folk ikke liker meg og hvorfor ingen klarer å skjønne hvr jwli ting e noen ganger… de eneste folk som skjønner og som e verdt å snakk med det om e de som sliter med det samme…
hver gang jeg har prøvd å snakke med andre folk som fks foreldre har de altid bare gjort ting værre eller bare blitt sure. atp ar jeg gitt oppp med å ta kontakt med folk…
dette er jo selfølgelig noen dumme konsekvenser… akk nå for meg er jeg aldri sosial og har nesten ikke venner lengre fordi min “coping mekansime” er å trekke meg vekk fra folk… og når de spør om hvorfor, har jeg prøvd å fortelle de og forklare… men folk skjønner jo ikke en dritt… alle svarene jeg får tilbake er “andre folk der ute har det verre” “ikke temkt at alt handler om deg”
“det er ikke bare du som sliter med ting” “fr” “same” “Ditto” " omg jeg sliter med det samme" “same, vi kan ha det vanslig sammen”.
disse tingene er ikke ting som hjelper…
jeg kunne bare ønske at folk kunne skjønne at jeg har det dritt og ta meg på alvor når jeg sier det. fordi atp kan jeg like så godt comitte su!3ide uten at folk ville ha tatt meg på alvor på forhånd…
over til min historie…
jeg har stukke av hjemmefra, mens det var -17 grader ute, jeg var vekke i 2t… jeg hadde bare på meg pysjen… jeg stakk ned til en bro i nærheten av der jeg bor og jeg klarte opp til toppe og jeg hoppa nesten av… men jeg ble avbrytt av ine foreldre og lege vakten… også ble jeg nesten tvangsinlagt på en mentalt sykehus i bergen (bup i bergen)… etter en stund så kom de fram til at jeg slapp det. men jeg måtte gå til buå her jeg bor… og ting har egt bare blitt værre…
selv etter jeg stakk av tar folk fortsatt meg ikke på alvor. hver gang jeg sier det e vanskelig bryr de seg fortsatt ikke… kan ikke bare fok begynne å bry seg… men en ting som e sikkert e at når jeg finally drar over til den andre siden så kommer de til å angre…
himmelen kommer til å bli grusomt fin en dag… og dere kan alle takke meg <3
men innerst inne håper jeg at folk begynner å ta meg på alvor og at jeg får hjelpen jeg trenger…
til alle dere andre der ute som vil det samme som meg, pls ikke gjør det… folka rundt deg kommer alldri til å være de samme igjen etter at dere blir revet ut av livet dems… pls stå gjennom at livet e kjipt nå og bare stå i det… for dere er verdt å lide for… selv om livet e kjipt og dere kanskje lider , så er livet faktisk vert å leve… innerst inne føler dere det sikkert. bare pls stå i det og søk jelp… selv om prosessen med hjelp kan suge så e d verdt det.
stå i det og søk hjelp pookies <3