Jeg har slitt med dette en stund nå og har prøvd å gjøre ulike tiltak for å endre hvordan jeg har det. Men jeg kommer alltid tilbake til tanken om at jeg helst vil avslutte livet. Jeg var rett før jeg gjorde det i går, men jeg besvimte på vei fra kjøkkenet til soverommet. Det eneste som egentlig stopper meg, er at jeg er litt redd for at det skal gjøre vondt.
Det er en tung byrde å bære på å føle en slik håpløshet.
Jeg håper du kan vurdere å ta kontakt via meldingstjenesten her, jeg har lest at flere har fått god hjelp via denne.
Eller prate med noen du kanskje har rundt deg. Jeg håper bare ikke at du sitter helt alene.
Jeg skulle ønske jeg selv hadde hatt kapasitet til å tilby deg støtte og hjelp akkurat nå, men jeg er bittelitt på reservetanken selv.
Men om du trenger eller ønsker å skrive om litt løst og fast, bare for å distrahere deg selv - så er du mer enn velkommen til å skrive direkte til meg. Jeg er tilgjengelig for deg utover kvelden om det kan hjelpe deg.
Hva har du gjort i dag? Har du vært hjemme eller noen annen plass?
Har du eller har du hatt noen hobbyer eller interesser? Vil du kanskje fortelle meg om noe om det?
Har du familie, venner, du kunne snakke med i kveld?
Hvis ikke, ta kontakt med hjelpetjenester (chat her eller Kirkenes Sos, telefon 116123 (husker ikke nummeret til kirkenes sos), ambulanse 113). Ikke la deg være helt alene <3
Ta vare på deg! Du er viktig.
Er det greit hvis jeg sjekker deg i morgen? Jeg legger meg snart men prøver til å sjekke siden før lunsj.
Hvordan går det med deg?
Går greit, endte opp med å ta kontakt med legevakt igår
Så bra at det går greit med deg, jeg tenkte mye på deg utover kvelden i går.
Jeg håper ting roer seg litt for deg fremover, og tilbudet mitt står videre dersom du ønsker noen å prate med.
Ta godt vare på deg selv.
Bra, det var lurt! Jeg er så glad for deg!