Selvmordstanker etter nær-død opplevelse

Heisann. Har aldri gjort noe som dette før.
Jeg er G24, og er student.

Fjoråret var utrolig tøft for meg da jeg mistet jobben min, kjæledyret mitt og mange venner pga angstlidelser som kommer av min CPTSD.

Jeg har ett veldig dårlig forhold til familien min etter en barndom fyllt med mobbing, trusler og verbal mishandlig fra mine foreldre.

Mot slutten av sommeren 2024 flyttet jeg til utlandet for å fortsette studiene mine etter jeg fikk tak i en bra avtale. Desverre så endte jeg opp på akutten på sykehuset etter å bli funnet i leiligheten min hvor jeg mistet bevisstheten min og jeg ble liggende på sykehus i flere dager da kroppen min var i faresonen.
(Legene holder fortsatt på å finne ut hva som egentlig skjedde).

Etter alt dette ble jeg nødt å dra hjem for å bli bedre, men det har ikke gått i det hele tatt her. Har blitt ekstremt deprimert og engstelig etter denne hendelsen, men det værste er å ha kommet hjem til ett miljø som ikke lar meg helberedes.

Får ikke lov å være deprimert. Får ikke lov å kontakte nav, eller lege eller noen som helst fordi jeg ikke fortjener den støtten og “synes bare synd på meg selv”.
Jeg har ikke ressurser til å komme meg ut å føler selvmord er eneste utgang nå.

Innså også at studiene mine var noe jeg aldri ville studere til å begynne med, men bare for å få tak i pengestøtte fra lånekassen så jeg kunne komme meg vekk. Nå har jeg mye gjeld for et ubrukelig studium jeg aldri har lyst å fullføre og tørr ikke ta opp noe jeg brenner for da jeg er redd for enda mer gjeld.

Men jeg snakker med lege og psykolog i skjul. Jeg har for lite selvrespekt til å fortelle vennene mine hvordan jeg har det.
Til og med å skrive her får meg til å føle meg som dritt for å tro jeg er viktig nok til å dele dette.
Vet ikke hva jeg skal gjøre. Ser ingen utvei.

Hvem sier at du ikke får lov til dette?