Sliter som FAEN! Hjelp

Andre psykiske helseplager
1

Hei,
usikker på hva veien jeg går skal bli, eller hvordan jeg skal forklare dette! Jeg er en mann på 29, har barn og god jobb, 100 hobbyer og kan «sitter godt i det». Alltid vært jordnær, omtenksom og sosial og humoristisk gledesspreder!
Har normalt aldri hatt helseproblemer.
Har tidligere måtte bli ringt fra lege for å huske å komme innom fastlege for sjekk, typ vært der 1-2 ganger i året… og vært ganske hard med kroppen. gamle dager tok jeg en kokain på fest med venner på fest over flere år… har ikke problemer med rus… har vært plaget med ryggen i flere år, og samboeren maset på at jeg skulle ta MR. Fikk påvist prolaps i L3,L4 og L5. Tenkte «jaja, da har jeg fått svaret på dette… så i desember fikk jeg påviser kyssesjuken. Og ble
For 2 gang i mitt liv blitt sykemeldt… og forsåvidt etter dette begynte HELVETTE!

Jeg var forsåvidt fin form, hadde vondt i halsen og mistet stemmen. Thats life tenkte jeg…
MEN så begynte jeg og Google dette, å leste at det kunne være livstruende osv kunne sprekke milt å få indre blødninger osv… februar var jeg også hos doktoren sa jeg ville ha full sjekk for jeg døler meg fortsatt ikke bra. å tok blodprøver, og EKG. Null feil på EKG men viste mangel på D vitaminer og at jeg hadde litt høyt kolstrol… fått vitamin tabletter og vitaminer intravenøst… og nå lagt om kosthold (gått ned 4kg)…

Dette har nå ført til hvor jeg er i dag, 4 mnd etterpå etter kyssesjuken… jeg føler meg veldig usikker på min psykiske og mentale helse.
Tidligere har jeg nesten aldri godt til doktoren men nå bare allerede i år har jeg vært der 7 ganger å ringt ambulanse 3 ganger.

-Føler at jeg ofte har brystsmerter…
-Er konstant muskel avspent i bryst…
-ofte leamus i muskler…
-Sliten/lei
-blitt veldig tungpustet…
-Vanskelig med søvn, sover typ 3-5 timer om dagen. Og andre dager får jeg ikke sove i heletatt…
-hodepine. (Tinningen/trykk i hode)
-tinnitus, piping i hode.
-konstant høy puls 85-120 i løpet av dagen. Og da jeg sover 60-30 i puls…

har siste 1 mnd hatt mye vondt i hode, intest smerte i tinning. Og sliter VELDIG med søvn… har i senere tid begynt og Google alt som finnes, noe som må være det idiotiske å gjøre, for det eneste som kommer opp er hjerneblødninger, hjerteproblemer, slag osv osv osv og tenker kun det værste tvert i vær sammenheng…

Nå har jeg Kjøpt blodtrykksmåler, og helse klokke til flere tusen… måler blodtrykket flere ganger om dagen, andre ganger er det normalt 126/75 andre ganger er det blodhøyt! Høyeste målt er 193/110. Og tar EKG flere ganger om daten den er forsåvidt fin. Og sinusrytme.,

Var hos doktoren nå for 3 uker siden, sa jeg føler meg ikke bra! Og han skjønte dette i og med at jeg kom så ofte og har oppsøkt AML og legevakt flere ganger allerede i år… har jeg helse angst da jeg? «Kan ha antydninger sa han og skrev ut vival til meg…» «jaha?» Tenkte jeg, er det så enkelt og diagnostisere dette å gi meg en boks med 15 piller i…
har forsåvidt ikke tatt noen av de når det skal sies…

føler ikke legen sjekker meg ordentlig noe som også gjør meg bekymret… problemene og det jeg beskriver kommer stortsett om kvelden/natten, da jeg jeg har kommet meg hjem og prøver å kose meg med familie og slappe av… men da kommer jo problemene og jeg kjenner alt dette jeg beskriver… og jeg ligger å googler…

Jeg har kommet dit idag at jeg plutselig trives best alene når jeg er hjemme. Jeg jobber borte og med mye folk rundt meg i anleggbransjen da jeg til tider kan ha ansvar for mange, 100 telefoner om dagen osv osv. etter arbeid trives jeg også best alene på hotellet uten å sosialisere meg. Var på en premiere forestilling for 14 dager siden salen var stapp full, satt med 110-120 i puls. og følte alle satt å så meg i steden for forestillingen. (Panikk anfall)…

Klarer ikke å sette ord på hvordan jeg føler meg, men dette er det kan forklare. Vet ikke hvordan det føles å være deprimert. Men tror egentlig ikke jeg er det eller! Men Nå begynner jeg virkelig å føle at jeg møter veggen. Og vet ikke hvordan jeg skal få rett svar, er jeg fysisk sjuk eller har det «klikka» for meg liksom. (Mentalt, psykisk) ikke negativt ment. Men kjenner virkelig at noe er i veien, å vurderer å bruke flere tusen på volvat plutselig for å bli undersøkt i hue å ræva.

Hjelp, tips, råd? Takk!

2

Du har det helt j**lig, ikke tvil om det. Fastleger er ofte ikke rette personer å snakke med om psykiske plager (er min erfaring). Reseptblokka er enklere… En psykiatrisk helsearbeider i bydelen eller kommunen er en bedre vei å gå. Har du snakket med noen på MH hjelptelefon 116 123? De kan gi deg råd med å finne en vei videre.

3

Ja det begynner å tære… sånn som nå går det fint. (Dag tid) men er jo innforstått det kommer til kvelds/natten… ja har vært i kontakt. Og har bestilt time og utredning på volvat idag. 10.200,- for full helsesjekk først og fremst. Så får det evt bli pyskratisk behandling vis det er det som må til. Sjukt at dette er det det skal koste i systemet i Norge. Jeg betaler 400.000 i året i skatt… forstår jo ikke hva folk mener for en sitter i det selv. Nå forstår jeg jo…

4

Her har du svaret. Du har ikke lyttet til kroppens signaler, og nå kommer alt på en gang. At du trekker inn hvor mye du har betalt i skatt her er bare patetisk…

5

Skjønte ikke helt hva du mente… tror ikke du skjønte det jeg mente med skatt eller. Drt jeg mente var at når en bidrar samfunnet med så mye å siktet til hvor vanskelig det var å få hjelp av engen fastlege. Angst sa han å ga meg vival. Løser det problemer?

6

Det norske helsevesenet er altfor dårlig når det gjelder psykiske problemer.

7

Var det jeg skulle frem til i forrige kommentar… tabletter løser iallefall ikke problemene…

8

Nei, det tror jeg heller ikke.

Har du noen du kan snakke med?

9

Betaler du 400.000 i året i skatt så har du mer enn nok penger til å løse de oppkonstruerte problemene dine selv. For det du beskriver her er først og fremst et holdningsproblem.

10

Absolut! Var heller ikke det jeg skulle frem til. Men fint du hengte deg opp i dette…

Tok med tid til å lese flere av dine kommenterer på andre sine innlegg å lurer egentlig på hva det er du oppnår? eller prøver å oppnå. Har ikke så veldig mye positivt å komme med. Men takk for du delte dine synspunkter.

11

Nja, har forsåvidt prøvd. Men del jeg har hatt til tro til å fortelle om dette har egentlig bare «ledd» av det å sagt at jeg er hyponkonder… har aldri vært god på å prate med mine «problemer» til andre. Eller den typen som folk vil komme til med sine isteden. Jeg setter pris på det… men er dårlig på å forme/beskrive mine egne problemer. Fikk det veldig godt frem i det innlegget her skriftlig syntes jeg, men vanskelig språklig. Å hjelper ikke akkurat på psyken at jeg bare har blitt led av de jeg har faktisk tiltrodd meg til å prøvd å fortelle om dette… som nevnt i innlegget over har jeg alltid førsøkt å være en humørspreder, den spøkefulle å alltid glade og hjelpsomme mot andre. Føler meg mer innesluttet nå, å trives best i eget selskap for tiden. Blir «sliten» av å ha andre rundt meg eller av å være offentlig.

Har bestilt meg time på volvat idag for fullsjekk. Samt psykologisk samtale.

12

Jeg forstår at det at du har opplevd å bli ledd av, gjør deg redd for å åpne deg for folk nå. Og jeg kan kjenne meg igjen i at det kan være enklere å skrive ting enn å si det.

Det er fint å være der for andre, men alle trenger å kunne dele ting man bærer på ting andre, og det blir bare verre jo lengre man lar være å gjøre det. Det er kanskje ikke så rart om du føler deg sliten nå av å ha andre rundt deg nå, hvis det betyr at du gir av deg selv til andre uten å be om noe tilbake, når du er med dem.

Det er ikke noen du føler deg tryggere på enn andre? Man trenger gjerne ikke å fortelle alt med én gang, og det er kanskje vel også lettere for folk å ta det innover seg hvis man sier litt om gangen? Men du har følelser og tanker, og ingen har rett til å le av dem, for det er det du kjenner på og tenker, og du har behov for å kunne dele dem med noen, og bli møtt på de behovene du har.

Jeg tror også at det vil hjelpe deg å ta mer hensyn til deg selv, prøv å gjøre ting som gjør deg godt og som roer deg, enn å stresse deg opp. Det finnes mange tips i forhold til angst. Det jeg syns er nyttig, er å fokusere på noe konkret, en gjenstand man har gode følelser eller ikke negative følelser overfor. Som man kan se på, lukte på, smake på. Eller på pusten. Jeg leste nettopp at når tankekjøret begynner, så trenger man å roes, og at da er det tips å fokusere på utpusten. Det høres kanskje irriterende ut å få slike råd, men det er det jeg selv har opplevd som nyttig. Man vil egentlig løse det store problemet, det som får en til å føle seg slik, men det går ikke når man er i den tilstanden. Man greier ikke å løse noe som helst når man har panikk, angst og ikke greier å tenke klart. Det eneste som er nyttig da, er å finne måter å roe seg ned. Eller som iallfall ikke gjør at man gjør ting verre for en selv (som å begynne å google symptomer), og så vente til panikken går over igjen. En venn av meg som har panikkanfall, sa at det hjalp han å ikke la panikkanfallene hindre han i å gjøre det han hadde tenkt å gjøre eller ville gjøre, at han kunne gjøre ting selv om han hadde panikk. Jeg vet ikke om det føles overkommelig.

Slik jeg tolker deg nå, er at systemet ditt er i høygir og at du er i alarmberedskap, og alt du googler og tenker på dette, gjør deg bare mer bekymret og redd. Man kan bli redd av å være redd også.

Så tipset mitt er først og fremst, gjør gode ting for deg selv. Gjør ting som roer deg. La deg selv få tenke på andre ting. La deg selv få trenge ting av andre. Og ikke vær hard mot deg selv hvis du ikke vil være med folk eller gi av deg selv til andre nå. Det er ikke noe galt i det. Det er veldig mange som trenger å være alene for å lade seg opp igjen.

Det er helt vanlig at bekymringene og problemene kommer om kvelden/natten. Da er vi mest sårbare. Jeg har opplevd det selv mange ganger. Prøv å distrahere deg selv med andre ting, kan også hjelpe. Det finnes mye annet man kan se på på nettet, enn ting som gjør en mer bekymret. Det finnes ting som kan gjøre en rolig og mindre bekymret også.

Jeg håper at noe av dette kan være litt til hjelp.

13

Takk for fin og konstruktiv tilbakemelding! Var fint å kunne lese…

Jeg er som regel fin på dagen, å lite problemer på dag tid, er typen som alltid holder på med noe. Gjerne fra morgen til kveld. Men har blitt ganske demotivert til å holde på med hobby å alt dette i denne perioden. Syntes alt har skjedd jævlig brått, å slått meg kraftig i ansiktet. Har liksom aldri hatt problemet med meg selv på denne måten å sliter egentlig veldig med å takle dette nå. Blir egentlig bare værre og værre for vær dag som har gått siden janauar…
vis du skjønner hva jeg mener… det går mot lysere tider nå generelt jeg får tilbake førerkortet mitt nå i april og generelt sommer tider, og kunne være ute med barna. håper dette også vil lette på trykket, tanker å humøret!

Idag har det vært en hard dag hele dagen forsåvidt, føles ut som denne dagen har vart i 72 timer… vær nære på å kontakte legevakt flere ganger… men har på en vis måte klart å holde systemet i sjakk… og trosset meg til å ta en Ibux å Paracet nå, å trykket lettet forsåvidt bare av dette og med å kommunisere litt bak tastaturet… ser fram i mot til volvat uken etter påske, å få svar på om det faktisk er noe galt med meg… Om det så viser seg at det faktisk er noe galt med nerver eller hode eller hjerte eller u name it. Så tror jeg faktisk jeg bare vil roe meg drastisk med å bare få et svar.

eller om det rett å slett er det mentale som jeg må lære meg å håndtere å faktisk klare å leve med.

Igjen, stor takk. Har fsktisk ikke engsng åpnet meg til samboeren som jeg har vært med i 10 år om dette. Men hun ser jeg sliter…

14

Det høres bra ut at du har bestilt timer, om det ikke er noe så kommer det til å bli noe med dette indre stresset over tid. Så stresset ville jeg uansett jobbet med for å få ned. Du er igang og finner forhåpentligvis ut av det.

15

Hei, å god kveld! Ja jeg tror det var veien og gå… ikke det at jeg har så mye å «dele» men eller det at jeg selv har spørsmål jeg må få få svar på. selv om jeg syntes det var godt bare og poste det innlegget i natt…

Syntes bare det er så skremmende hvor fort ting kan skje. Man tenker jo som oftest det aldri inntreffer en selv. Men på meg har det virkelig «spist» godt… noe som har vært veldig uventet… sier bare litt om hvor rar kroppen vår er, og et den skriker høyest da den først trenger hjelp på alvor. Mann kjenner jo som regel kroppen sin best, og når man tidligere har gått til legen 1-2 gange i årene tidligere
Og plutselig hitill i år allerede har vært der 10-12 ganger å ringt AMK 3-4 ganger å gjentatte ganger får beskjed om at det ikke er noe feil blir en jo værre, å på en mystisk måte skuffet og flau over seg selv, da en ikke har noe svar.

16

God kveld. Du har plutselig har fått en del plagsomme symptomer på en gang, da skjønner jeg godt at du lurer på hva som skjer. Jeg har hørt flere nevne at livet tok en tur ut i grøfta etter kyssesyke. Får bare håpe at det gir seg.

17

Helt riktig, Godt å høre det ikke var unormalt. Men kjenner liksom ikke igjen meg selv overhode… tidligere kunne jeg tøyse å spøke å dra ut på fest. Nå tar jeg liksom alt så serriøst. Å har 0 interesse for fest og sosiale sammenkomster. Har forsåvidt vært likegyldig til det meste for tiden, og voktet kropp og kranglet med hode for å si det på en pen måte. Men skremmende hvor fort det mentale utvikler seg… etter å ha opplevd dette selv nå tror jeg veldig mange flere sliter med seg selv, ser bare på ring som har skjedd i Norge siden nytt år! Skummel utvikling. Mental helse er F…n meg ingenting å spøke med. Å burde taes tak i med engang, 3 mnd sånn med meg nå er for lenge å vente kjenner jeg.

lest mye her inne ikveld, å det har beroliget meg veldig kjenner jeg! Fantastisk at det fins et sted som dette…

18

Nei, det er ingen spøk. Jeg har følt det akutt veldig mange ganger i livet mitt, og etterhvert har det akutte bare blitt noe jeg regner med å måtte forholde meg til. Og i det så har jeg blitt sterkere selv i depresjon. Du har et liv du er vant til å ha, og da skjønner jeg at du ønsker å bli kvitt dette fort som faen og komme på sporet igjen.

19

Absolutt! Bra du har lært deg å håndtere dette. Som du skriver, er å ha tilbake meg selv jeg ønsker. Eventuelt å Finne den nye meg å lære meg å håndtere dette om det så viser seg å ikke være noe underliggende sykdommer, men mentalt.

20

Ut fra det du skriver er ikke dette noe som har skjedd brått. Du har ignorert kroppens signaler i lengre tid. At egoet ditt får seg et sjokk når virkeligheten slår deg i trynet er noe helt annet.