Det må du spørre behandler direkte om, det er ikke noe du skal gjette deg frem til selv.
Har vært der et år. Har snakket mye om hva jeg tror jeg trenger. F.eks valium for nakkesmerter aom oxykodon ikke hjelper mot. Det som jeg ser på som wt problem ang reaksjonene til at jeg fortalte planen min var at det var bare en reaksjon. Det blir ikke noen flere reaksjoner. Bare innleggelse som jeg også har prøvd. Derfor antar jeg at der ikke er mer. Vist der var mer burde det skjedd allerede
Det er leit å høre at du har det slik og at du har prøvd forskjellige ting som ikke hjelper.
Hva har du å tape på å snakke med terapeuten din igjen?
Det kan alltids skje noe som aldri har skjedd før, ting kan skje eller forandre seg for oss alle på et eller annet tidspunkt i livet, selv om det kan være vanskelig å tro eller se at det kan være slik. Og kanskje den veien man hele tida har gått og trodd var den riktige eller den eneste, kan vise seg å ikke være riktig for oss, at det finnes en annen vei.
For meg har det som fungert best for å forandre på ting, om ikke annet litt, var å gjøre ting litt annerledes enn jeg ville ha gjort før. Ta et annet valg enn jeg har gjort før. Jeg vet jo ikke hvor det vil føre meg, det vet vi jo aldri, men da har jeg havnet på en annen vei enn tidligere, som har vært en bedre vei for meg, og på denne måten har jeg stadig kommet meg fremover, steg for steg, ut av det mønsteret jeg har sittet fast i før.
Orker ikke vente. Var typ 2 uker mellomrom mellom samtalene. Er lei
Hvorfor kan jeg ikke gjette? Behandlingen er ikke akkurat et mysterium der alt kan skje
Ja. Når jeg ser tilbake på alle venner jeg har hatt har det alltid vært meg som besøker, ringer osv. Når det gjelder dating var min siste klem for 17 18 år siden
Har du noen du verdsetter høyt da?
Liker du musikk, film, kunst, natur, spill eller noe?
Det er interessante ting å oppleve eller gjøre 🤔 Selv om livet består mest av tiden i mellom.
Moren min men ikke nok til å fortsette. Pleide å cope og la dagene gå med spill og tv men det fungerer ikke lenger. Derfor jeg anser meg selv som ferdig med live
Dette at du kjenner på dette nå, trenger ikke å bety at det ikke finnes mer for deg i livet, det høres for meg heller mer ut som en del av deg ønsker mer enn dette, og at det er derfor du kjenner på alt dette nå. At du ønsker deg mer, gode vennskap, bli verdsatt, date, og oppleve fine ting for deg selv.
Når man kjenner på en smerte over at livet er slik det er og man ikke er fornøyd med det, betyr det jo at man ønsker en forandring på det. Og hvis man ender livet sitt, så tar man fra seg selv muligheten til å oppleve de tingene man ønsker seg.
Jeg kan forstå det hvis du ikke ønsker å håpe eller prøve mer, hvis du føler at du har gjort det så lenge, men du har jo gjort noe du ikke har gjort før, tydeligvis, ved å fortelle disse tingene til terapeuten din, og det kunne være fint og iallfall se hva det kunne føre til?
Og er det noe annet du kan gjøre for deg selv?
Det med smerter i nakken er vanlig med stress osv. Jeg har selv slitt mye med det, men får god hjelp av fysioterapeut og psykomotorisk fysioterapeut (det siste får jeg dekket av Helfo). Jeg hadde selv et tidspunkt da jeg ønsket at legen skulle gi meg noe for de smertene for de var så intense, men det ville han ikke gjøre, for han sa at man fort blir avhengig av det. Jeg skjønner det nå, og syns det var frustrerende, for jeg måtte vente på å komme til den psykomotoriske fysioterapeuten, men jeg er bare glad for det nå. For jeg overlevde jo, og jeg er veldig glad nå for at jeg ikke har gitt meg selv mer problemer med å bli avhengig av et medikament.
Går du noe ut? Får du rørt noe på deg? Det gjør ikke godt for noen å sitte inne med spill og tv hele dagen, så kanskje du kjenner på det nå? Nå er det jo vår, og finere å være ute. Jeg har selv ikke overlevd om jeg hadde sittet inne og sett på en skjerm hele dagen.
Jeg må si at jeg selv er glad for at jeg overlevde mine egne tanker om at jeg ikke ville leve lengre. Jeg holdt også på å gi helt opp, for det føltes ikke ut som noe hjalp nok. Men så fant jeg ting som hjalp, og jeg lærte at det først og fremst handlet om å finne ting som var gode for meg, som gjør meg godt (som det å gå ut en gang for dagen), heller enn å fikse store problemer. For så lenge det er ting som gir meg litt ro, eller gjør meg litt godt, eller som ikke er vonde for meg, så får en ro fra alt annet, og da går det an å leve videre.
Alle har en verdi. Selv om det var du som tok kontakt med vennene dine, så regner jeg med at de satte pris på at du gjorde det, og at du hadde en verdi for dem. For du ga dem da det du selv skulle ønske nå at du hadde fått.
Vært til psykomotorisk også men da de sa jeg kom til å få vondt i begynnelsen sluttet jeg. Sitter ikke foran tv / pc lenger, nå ligger jeg for det meste i senga.
Går ut typ 2 3 ganger i månden. Jeg antar det er en nett positiv at jeg ikke er avhengig av noe når jeg er død. Der har du solid logikk :)
Har du sitt en serie som heter The office? Anbefaler den, “normale” mennesker i den 😅 Humor som jeg synes er behagelig.
Det er veldig viktig å lufte seg selv. Ofte kjedelig, men det gjør godt!
Er du også uføretrygdet? Det kan være frustrerende å ikke ha noen ting å gjøre, jeg blir ganske redusert på alle vis om jeg ikke aktivt aktivere meg. Når en er lei, deprimert så blir det ennå vanskeligere, pluss fokuset blir på alt som er negativt og vondt.
Jeg vet ikke om jeg forstår logikken din i det hele tatt. At det er bedre å ha det vondt lenge, enn å ha det litt vondere en stund, for så at det kan bli bedre?
Å gå ut 2-3 ganger i måneden er veldig lite. Det beste er egentlig å gå ut en tur en gang for dagen.
Om man er avhengig av noe, så kan man ikke velge å slutte av å være avhengig av det, da må man jobbe for å komme ut av den avhengigheten. Men man kan velge om man vil fortsette å leve videre. Du har et valg. Jeg så nettopp en video med datteren til Ari Behn, hun skal snakke på en konferanse om selvmordsforebyggingen, og hun sa at det finnes alltid et alternativ til selvmord.
Jeg liker godt tegneserier 😐👍 Kunst 🎨🎛️
Får ikke vondt vist jeg ikke beveger meg. Enkel løsning.
Har sett office men tror ikke det e
Reflekterer vanlige. Er uføretrygdet
Jeg skjønner en, er det fysiske smerter eller følelser du mest vil unngå med det? Jeg har selv skulle unngå å røre på meg, og vært veldig sånn inaktiv. Men jeg fikk det ikke noe bedre på den måten.
Jeg tror da at jeg ikke makter å få dwt bedre. Da er det en ok ting å gjøre. Jeg har negativt i motivasjon
Jeg trodde heller ikke at ting kunne bli bedre for meg, og jeg trodde at jeg måtte fikse alle disse store problemene og tingene, som jeg senere fant ut at jeg ikke kunne fikse. Jeg kunne ikke ta bort det som hadde vært, eller gjøre godt noe andre hadde gjort meg vondt f.eks. Men så lærte jeg at jeg istedenfor å jage etter disse store tingene og å prøve å fikse dette, eller greie alt på en-to-tre, så var det heller om å gjøre å se alle de småtingene, de små øyeblikkene hvor man kan få litt fred, hvor man kan føle noe litt godt eller helt ok. Og jeg har særlig brukt sansene til det, at jeg f.eks. ser på ting som står i ro, og som jeg ikke forbinder med noe dårlig, eller jeg har en ball å kjenne på. Ting som roer og regulerer meg. Det å kunne få disse, om ikke annet bitte små, pausene betyr så mye. Man kjøres jo i grøfta hvis man aldri får noe ro eller fred.
Jeg pleide å bare distrahere meg selv. Gjort det i 15 år. Ikkke at jeg gjorde andre ting i det hele tatt, bare pc. Det eneste som gir meg noenlunde fred nå er gambling. Og det kommer til å ta slutt snart da sparepengene er snart borte. Og etter det er der ingenting mer, det virker som et bra tidspunkt å avslutte