Sa alt sammen. Plan, hvorfor, hendelsesforløpe opp mot tiden da jeg gjør det.
Og hva var svaret?
Om det var i nærmeste fremtid eller ikke!
Det tar jeg som at helsevesenet syntes det er greit å ta livet sitt så lenge du ikke har snakket med dem i det siste.
Helt sykt vist du spørr meg. Håper de syntes at systemet og byråkratiet er verdt det
Hvordan ønsker du at de skulle ha reagert? Hva er det du ønsker og trenger av dem?
Jeg har gitt opp alle tanker om hva jeg ønsker fra de. Vist de ikke har svarene har hvertfall ikke jeg det.
Jeg er forbauset over hvor lite terapeutisk hjelp jeg fikk da jeg gikk. Men kanskje en tar feil i hvordan de kan hjelpe.
Siden de er profesjonelle så kan det være handlingsrommet deres er mindre. Som for eksempel noe så enkelt som å gå en tur, eller få praktiske råd til hvordan å stoppe tankekjøret.
Jeg føler mestringsfølelse og fred i å håndtere og hjelpe hjernen på en konstruktiv måte.
I terapi handler det kanskje mer om å snakke om det, men når det er gjort venter en på hjelp i form av råd, eventuelt diskusjoner rundt problemstillingene. Noe som kanskje ikke er så enkelt, utdanningen deres er ikke så omfattende.
Det går an å si til dem at du reagerer på hvordan de reagerte på dette, at du ikke likte svaret du fikk av dem.
Har kansellert neste avtale. Føler meg ferdig. Nå gjenstår det bare å bygge opp nok håpløshet som forhåpentligvis gjør selvmords impulsen større. Er på god vei
Som regel vil ikke hjernen drepe seg selv, av og til klarer tankene å “tette alle flukt veier”, men livet vi er ønsker å leve, tankene kan ønske hva som helst. De er langt fra noe å stole på eller oppfylle.
Følelser og tanker er sterkt preget av hverandre..
Blir en bevisst tanker en ikke vil ha, så bryter en tankerekken ved å fokusere på noe annet, som for eksempel pusten. Tanken kommer tilbake om og om igjen, men det samme kan bevisstheten din og fokuset på pusten din.
Når hjernen lærer seg å unngå tanker som den vet er destruktive for den psykiske helsen, så blir livet bedre. Men en må kjempe/jobbe for å bli bedre, det krever å flytte fokuset på pusten om og om igjen, kjedelig, anbefaler deg å forsøke det en dag og så en uke. Det er snakk om noen sekunder om gangen, rydde og gjøre andre ting er også bra når en ikke vil tenke tankene som prøver å styre deg.
Men jeg mener at disse tankene er sannheter. Å blokkere de blir å blokkere sannheten og det går ikke. Uansett om de er negative eller ikke det er uvesentlig
Tankene mener veldig ofte de forteller sannheten. Det er greit at de tror eller vet hva som er sant.
Legg det inn i bakhodet at tankene langt fra vet best. Det er hundrevis av eksempler gjennom historien vår.
Vi er flokkdyr, og våres intelligens er til en viss grad kunstig, lærd opp gjennom tidene av hverandres erfaringer.
🧬🧠🌍 Vi er en del av alt som er, noe som individ dyrkelse ikke tar med i tankene, men selvfølgelig er en del av 🌌
Jeg er veldig sikker på hvor lav verdi jeg har ved å sammenligne meg med andre og reaksjoner folk har mot meg. Dette er objektive ting.
Bruker du sosiale medier når du sammenligner? Og hvem sammenligner du deg med, er det alle mennesker eller de du vurderer som likestilt eller “konkurrenter”? 🤔
Om en er usikker i seg selv så forsterkes det. Vi er så på vakt for tegn, ubevisst.
Om en blir “venn” med hjernen, hjelper den med tankene så blir en mer sikker i seg selv.
“Selvet er en sentral og unik side ved menneskets personlighet; karakterisert ved individets organiserte og varige opplevelser av egen identitet.”
Mest tv og sosiale medier. De veldig få gangene jeg går ut er der også bare bedre mennesker.
Som pasient har du fortolkningsretten på din side, men du har også medvirkningsplikt og et ansvar for å ikke tolke ting som blir sagt av terapeuten i verste mening med vilje.
Det du beskriver er et problem som mange sliter med.
Sosiale medier bruker vi ofte når vi kjeder oss, så ser vi på hva andre rundt oss gjør, og de legger som regel ut hvor lykkelige og suksessfulle de er på en eller annen måte 🤔
Jeg hadde skjermet meg til en viss grad for de plassene som trigger uheldige følelser hos meg.
Prøv å finn ut av hva som er bra å underholde deg med, det vil hjelpe mye. En blir ekstra følsom for enkelte inntrykk når en sliter.
Hjernen liker å få inntrykk, den vet bare ikke hva som er gode og hva som er dårlige.
Til en viss grad kjenner vitenskapen til det, den helhetlige intelligensen til menneskeheten. Men det virker ut som vi ikke tar det så alvorlig som vi burde.
Jeg er lei av å unngå det. Har gjort det i 15 år nå
Vet ikke hvordan medvirkningsplikt er relevant her. Hvilken andre tolkninger er der av dette tilfelle?
Unngått hva da, sosiale medier og TV? 🤔
Tankene rundt det. Som jeg sa i op. Jeg fokuserer på dårlige tanker for å gjøre selvmord enklere. Holder også på å spille bort det lillle jeg har av sparepenger
Du tror ikke at de kan ha spurte om du hadde tenkt å gjøre det nå eller lenger fremme, for å få en indikasjon på hvor alvorlig de måtte ta det nå? Eller hva de skulle gjøre nå? Du tror ikke at det kan være at du tolket svaret og intensjonen bak det feil?
Jeg syns du burde spørre om det iallfall.
Nå er det jo du som gjør slik at du ikke får mer hjelp, ved å kansellere neste avtale. Du kan ikke skylde på dem da.
Å trekke seg unna hvis man ikke får den hjelpen man ønsker eller trenger, istedenfor å be om den, hjelper en heller ikke. Det vet jeg av egen erfaring. Hvis man ikke sier hvordan man opplever ting eller kjenner på ting, så kan de heller ikke vite det.
Føler du deg ofte avvist? 🤔
Det er ikke alltid vi klarer å finne ord for prossessene som skjer inne i oss.