Jeg står nå i den situasjonen at jeg tror jeg blir manipulert av samboeren min.
Jeg kvier meg for å ta opp ting med han da han ofte reagerer med sinne eller silent treatment. Fordelingen av arbeidsoppgaver i hjemmet er et av de temaene som går igjen, da begge for øyeblikket er hjemmeværende. Han gjør endringer i 2-3 dager og så er det tilbake til sånn det var. Jeg roser han og takker for alt han gjør, men det ser ikke ut til å hjelpe.
Han påpeker daglig hva jeg gjør “feil”, om det så er å fylle et glass vann eller børste mitt eget hår. Jeg er en funksjonsfrisk dame og vet selv at jeg ikke er så evneveik som han sier, men man begynner naturlig nok å tvile på seg selv over tid.
Han beklager seg og forteller meg hvor flott jeg er eller hvor mye jeg betyr for han etter å ha vært stygg i uttalelsene bare minutter før.
“Det skal ikke skje igjen, jeg lover å endre meg”
Jeg elsker jo denne mannen, men samtidig så føler jeg meg så nedbrutt og overkjørt av han. Jeg ser selv hva jeg skriver over her og at det ikke er en god relasjon, blir bare så blendet av “kjærligheten” hans der og da.
Vi er begge i slutten av 30-årene uten felles barn.
Det høres ut som en vanskelig situasjon. Det er lett å gå på nervene på hverandre om man bor tett og ikke har så mye annet som gir en noe. Men det er fortsatt ikke en unnskyldning for å gjøre og si ting som den andre parten ikke liker. Det er ikke bra for noen av dere å fortsette å ha det sånn, og det tyder ikke på forandring om du sier i fra og han fortsetter. Har dere vurdert parterapeut, individuell psykolog? Synes du det er verdt å prøve å redde forholdet? Kan dere bo fra hverandre litt?
Han er veldig flink til å prate for seg. Han sier at han skal ta tak, sier at jeg er hele hans verden og at ingenting er mer viktig enn oss. Men likevel så skjer disse tingene jeg nevnte over her gang på gang med samme lovnadene i etterkant. Jeg er skeptisk til om han kan endre på dette.
Det var uaktuelt for hans del, enten bor vi sammen eller så er det over.
Det er sant. Jeg vet jo det selv at jeg ikke ønsker å ha det sånn som dette. Det er fryktelig vanskelig å bryte mønsteret og stå opp for seg selv, men det må gjøres for å kunne få det bedre
Hva er han villig til å gjøre? Han er alt villig til å drive med psykisk vold. Er han klar over det? Man skal ikke være redd for å snakke om noe. Er det mulig for deg å reise på besøk hos noen uten han noen dager?
Han er klar over alt sammen. Han har påpekt det selv, men det fortsetter i samme sporet. Virker som om han glemmer alt han har sagt.
Jeg er hos tanten min i dag, han sender meldinger i ett sett og mener at jeg er egoistisk som ønsker å forlate han. Han mener at vi kan ordne opp i dette, jeg er i tvil.
Bra! Sett din egen mentale helse først. De der teknikkene hans har du nå gjennomskuet. Han trenger profesjonell hjelp til å få bukt med problemene sine. Det burde ikke være ditt problem. Håper du gjør noe som får deg til å føle deg bra. Hvordan har du det?
Tusen takk for at du tar deg tid til å svare, det setter jeg så enormt stor pris på!
Jeg bruker tiden med de nærmeste :) alle er nå klare over hva som har skjedd bak lukkede dører, befriende å ikke måtte skjule det lengre.
Det går bedre, takk som spør. Har reflektert mye de siste ukene over hvordan jeg ønsker å leve livet. Hvordan har du det i dag da?
Når du skal ta en beslutning på hva du skal gjøre videre, så tenker jeg at hvordan han generelt behandler deg er det som bør telle OG ikke at han etter dårlig oppførsel “reparerer” ved å si at du “er hele hans verden”. Det er lett å si dette for en som manipulerer, men viser handlingen hans at dette stemmer? Det bør du spørre deg. Husk at det er helt valgfritt å bli eller å gå.
Det er vanlig å bli veldig usikker på seg selv og lure på om det er en selv det er noe galt med, når man er med en partner som ønsker full kontroll og definisjonsmakt, men i et likeverdig forhold, så føler man ikke på denne usikkerheten.
Anbefaler deg å lese boken “Uelskbar- om narsissister, psykopater og andre relasjonstyranner”, for å finne ut om dette gjelder din samboer.
Jeg er ingen terapeut, men dette er ikke et sunt forhold. Vi har bare din versjon, men det du skriver om din samboers oppførsel er nok med på å bryte deg ned. Det er typisk at han viser anger og unnskylder seg etter at han har kritisert deg. Mitt råd er å søke hjelp. Ta kontakt med familievernkontor eller psykolog. På sikt er det ikke nok at du elsker han. Slik jeg ser det fortjener han ikke din kjærlighet, men uansett trenger dere profesjonell hjelp. Lykke til!
Lot meg lure av godsnakkingen hans igjen, helt sykt at jeg ikke ser det selv i det øyeblikket det skjer. Han har hatt meg rundt lillefingeren lenge og han vet godt hvordan han skal dra meg inn. Men det har dessverre ikke skjedd noen form for endring etter utallig mange lovnader om det, så det er jo kun tomme ord.
Jeg går til psykolog jevnlig fra før, men takk for tipset du. Svarene dine er såpass direkte at jeg lurer på om du kun er ute etter å provosere, men mulig jeg tar helt feil her. Uansett - ha en god natt (:
Manipulatorer legger merke til slikt, og bruker ofte tåkespråk istedenfor klarspråk for å skape usikkerhet om hva de egentlig mener, slik at de senere kan hevde at de mente noe annet. Ved å insistere på klarspråk og helst skriftlige beskjeder, mister manipulatorene spillerommet de vanligvis bruker, og det i seg selv kan være nok til at de gir opp.
Når det gjelder psykologer må du selv være tydelig på hva slags hjelp du trenger, men de fleste psykologer vet lite om hvordan manipulering foregår i praksis.