Jeg er sikkert ikke den eneste som kjenner på dette, men innimellom så gjør det ekstra vondt. Jeg kommer aldri til å gå tilbake til min ekskjæreste, uansett hvor hardt hen prøver å få meg tilbake.
Men jeg kjenner veldig på en ensomhet på kvelden og natten. Noen ganger skulle jeg ønske jeg hadde noen her, og da som bare en venn. Jeg tørr ikke å få meg noen ny kjæreste på mange år, og det er ikke noe jeg bare sier. Dette forholdet her har virkelig skremt meg.
Men noen ganger kjenner jeg veldig på at jeg vil bare være alene.
Vi var sammen i alt for mange år. jeg sitter igjen med mye skam. Skam over at jeg ikke klarte å komme meg vekk før for noen måneder siden. Jeg vet at jeg ikke skal kjenne på det, men det er lettere sagt enn gjort.
Før hen, var jeg også i et voldelig forhold. Har det veldig tøft om dagen. Derfor veldig vondt å sitte alene med alt dette. Har ingen venner her jeg bor, bare systemene å snakke med.
Vet ikke helt hvorfor jeg skriver alt dette. Er vel fordi jeg ikke har noen å snakke med. Med ekskjæresten så ble jeg jo isolert tilslutt.
Uvant å være helt alene etter så mange år. Se livet på en annen måte, begynne å bygge opp sitt eget igjen på nytt. Det tar tid.
Det er vanlig å være hard mot seg selv. Jeg er også det. Men jeg vet at det hjelper å prøve og ta best mulig vare på seg selv. Jeg tror du får det til.
Jeg får det nok til, men nå er det utrolig tøft å stå alene. Jeg har systemene med meg, men innimellom trenger man noen å snakke med, men samtidig så føler jeg at jeg ikke tørr heller. Alt ble så skummelt når man kom for seg selv. Flyttet for seg selv, men jeg skal aldri tilbake til han.
Det du beskriver og opplever her er fryktelig vondt. Dette med dårlige/ vanskelige forhold der ene parten er narresistisk og psykopatisk trekk er veldig vanskelig og komme seg bort i fra. Dette kalles traumeband. Du må for all del ikke gå tilbake pga ensomhet eller frykten for å stå ålene. Du kommer deg gjennom det verste dagene.
Har en kompis som opplevde noe lignende. Han ble sammen med en jente som hadde komt seg løst fra en slik forhold. Hun hadde vente leeeenge med å bryte løs fra denne mannen. Nesten over 3 tiår. Hun var alene i ca 1 år før dei fant hverandre han bygget henne opp igjen. Var sammen i en del år. Før hun plutselig fikk kalde føtter for nye forholdet og gjekk tilbake til sin ex partner. Stå i dette. Du greier deg.
Ja det er heilt merkelig hvordan en blir trekt sammen. Men det handler om traumeband sier dei. I dette tilfellet er der voksne barn og barnebarn inni bildet. Men fy for en situasjon å være innblandet i. Så når en sier en aldri skal tilbake så må en virkelig mene dette og stålsette seg. Stå i det å være ålene og faktisk greie det. Det er hvist ufattelig enkelt å bli slukt tilbake av en ex partner med slike trekk. Dei veit nøyaktig når dei skal slå til når den ene parten er ålene. Da starter lovebombingen. Men det blir skjelden bedre.
Ja, han gir seg ikke. Holdt på i flere måneder nå med meldinger, mailer og diverse andre måter å prøve og komme i kontakt med meg. Bruker hendelser mot meg når han føler han er avslørt. Jeg er oppvokst med helsefarlige mennesker. Så da jeg klarte å rømme fra han denne gangen. Så vet jeg at jeg ikke blir trekt tilbake til han, men jeg vet at det er lett å komme tilbake.
Forskjellen denne gangen er at jeg har åpna meg til systemet og andre. Jeg bodde på krisessenter i flere uker. Mange som veit, mange som også har sett ting, opplevd han. Så jeg står ikke sånn alene denne gangen. Men jeg må gjøre jobben alene, så har jeg systemet som hjelper meg på veien. Men ingen venner eller familie her jeg bor nå. Ikke at jeg har så mange av de sånn generelt heller. Men har noen fra forumet jeg skriver med, og det hjelper meg veldig i en ellers tøff hverdag nå. Mye som må ordnes, og når ekskjæresten setter seg på bakbeina med de praktiske tingene, så blir det tungt. Voksen mann, men så barenslig og vanskelig å få til og forstå. Så mye løgn både i forholdet og nå etter bruddet. Mye manipulering, han bruker alle han kan rundt seg, bruker de til å kontakte meg. Har ikke svart han siden jeg den dagen jeg rømte. Så han må bare holde på, til han selv blir lei, kommer aldri noe svar fra meg, men fra politiet har han fått svar, men det brydde han seg lite om. Så skal ikke bli lett, nei.
Men enkelte system er jo vanskelig å få med seg på veien. Selv om jeg frykter for livet mitt og er redd for at han en dag skal dukke opp å ta meg, den frykten er det ikke alle som kan forstå eller forstår. Så jeg må selv beskytte meg og tenke sikkerhet hele tiden.
Ja, slike mennesker er farlig å ha i samfunnet. Ødelegger alle som er rundt både utsatte og voldsutøveren.
Hele familien blir ødelagt.Verste er at de får holde på uten at de får konsekvenser for det de har gjort. Hvis man anmelder, så blir sakene som regel henlagt, det liker de, da kan de bare kjøre på og ødelegge ofrene sine enda mer.
Jeg går som sagt konstant med en redsel for at han finner meg og jeg lir alvorlig skada av han eller verste fall drept. Så jeg veit het klart hva som skjer etter en stund, hvis jeg går tilbake. For i begynnelsen så vet jeg også hva som skjer. Så jeg må stole på meg selv at jeg aldri ser meg tilbake, som jeg sa til meg selv da jeg løp fra hjemmet mitt i frykt.
Du må beskytte deg selv. Virkelig. Denne hendelsen jeg snakker om der var der manipulasjon og psykisk over lang tid. Det gjør vondt når noen du kjenner og er glad i blir trekt tilbake til et slikt forhold som dei selv har beskrevet som toxic. Men det kommer ikke tll å bli bedre selv om en skal prøve igjen og igjen. Hold avstand og ta dagene dag for dag.
Takk for tips. :) Jeg er fullt klar over at det blir et helvete. Jeg har også vært barn under slike familieforhold. Så jeg vet jeg kommer til å måtte gå gjennom et helvete.
Jeg heier på deg. Syns også det er veldig rart at en skal finne og tiltrekke seg folk en blir glad i over tid også viser det seg litt etter litt at person er fullstendig gal og vanskelig over tid. Dette ser en desverre ikke før som du beskriver går over alt for lang tid.
For at en skal heale seg selv må en absolutt stå imøtekommende imot den slags folk. Men korleis klarer en liksom ikke å stå imot når en vet hva helvete en gjikk fra. Det er der jeg virkelig ikke finner svar. Forstår det bare ikke liksom hvorfor. Glømmer en hva en opplevde. All manipulasjonen , kjefting, volden nedverdigende oppførsel. Kan en glømme slikt?
De som manipulerer veit hvem de skal fange og hva de skal gå etter.
Jeg har vært sårbar helt siden jeg var barn. jeg har nok vært et lett offer for slike mennesker. Sånne mennesker starter i de små, også fanger de deg sakte men sikkert inn i hulen sin, så er du fanget da. Ikke lett å komme ut av. For ofte i begynnelsen, så er de jo ikke voldelige, de er sjarmerende og sååå sinnsyk greie, men noen er jo bare helt vanlige. Man skal være skikkelig god til å si at alle man møter på din vei, så kan man plukke ut dem som ikke er grei. For man ser gjerne røde flagg i begynnelsen, det gjorde jeg også det, men så sa han at jeg hadde misforstått, jeg hadde kanskje det, kanskje ikke. Jeg vet i dag at jeg ikke misforsto, når man får slike mennesker på avstand, det er da man virkelig forstår hva slags galskap man har vært igjennom. Når man ikke har menneker rundt seg som styrer livet ditt.
I dag har jeg ingen av de menneskene rundt meg, jeg står helt alene, midt opp i den tøffe prossesen jeg må ta fatt på nå med ekskjæresten min. For det er jeg som må gjøre jobben, heiagjengen får bare støtta meg og håpe at jeg klarer det, de kan aldri gjøre jobben.
men denne gangen så tar det lang tid før jeg finner noen ny igjen, kanskej aldri. Selvfølgelig vet man jo ikke hva fremtiden bringer. Men jeg er skremt over hvordan menneserk som sier de elsker deg eller sier de er glad i deg, sakte men sikkert ødelegger deg, drar deg med ned i dragsuget dems. Er ikke sånn man elsker noen eller er glad i noen på.
Ofte de som har vokst opp i slike traumer over tid, får ikke lært seg de naturlige prosessene i livet sånn som andre som ikke vokste opp uten voldelige og helsefarlige mennesker, desverre. Da går de ofte i de sammen fellene( eller feilene som man kan si)
Men det jeg selv er glad for, er at vi aldri fikk barn sammen. Trist, men det ville vært egosistist å satt barn til verden i et sånt forhold. For det ville aldri blitt bra eller endt bra.
Takk for et lang og grundig svar. Ja denne normale relasjonen som man er på jakt etter er virkelig ikke noe men finner lett. Du er beintøff og beinhard som virkelig har bestemt deg no for å bli for deg selv.
Samme som i dette tilfellet der hun dama han var sammen med med gjekk tilbake til sin ex mann som hun var sammen med før han. Her fikk dei ingen barn sammen heller og heldigvis ingen bo å dele sei i mellom. Men noe slikt kan virkelig tære på. Det sunne og normale forholdet som dem hadde blei for uvanlig og trauemabandet fra ex mannen behybte åpenbart å innhente den mot slutten men hun tørte ikke si noe. Men hun fôr rett tilbake til sin ex mann hun så og si måtte rømme i fra og skaffe seg et eget husvære. Hun fikk ikke alt etter oppgjøret heller. Hun orket ikke mer. Og allikevel blir hun trekt tilbake til den hun beskrevt som et fegsel hun var kommet løs fra. Så ikke bli henne du også.
Hm… trist å høre at hu gikk tilbake, var kasnkje ikke helt klar til å gi opp den mannen, er vel egentlig bare henne som vet hvorfor hu gikk tilbake. Kan hende han sjarmerte hun med ett eller anna, som hun gjerne ikke følte kompisen din hadde.
Det er en tøff prossess, ja, og jeg vet hva jeg har i vente med det økonomiske, hus, og andre ting. Men jeg skal aldri tilbake. Jeg har som sagt en anna voldelig eks også, jeg tenker ikke en tanke å gå tilbake til han heller.
Men blir lenge til jeg finne meg en ny kjæreste, for min siste ekskjæreste har skremt meg skikkelig. Han har tatt fra meg så mye fra livet mitt, drømmer, kjæledyr, livet mitt føles det som osv. Han isolerte meg inn i mørket hans, nesten tilslutt. Jeg er mer våken til sins etter jeg kom meg vekk. Jeg engasjerer meg en del nå for at systemene blant annet skal bli bedre innenfor vold i nære relasjoner. De har en lang vei å gå. Mange bør starte å lære seg hva empati betyr, hvordan lytte og ta folk alvorlig. Gjelder kanskje det norske samfunnet generelt. Mange som har litt å lære om diverse ting i livet.