Når man går på kafé og tror man jevnlig har litt blikkflørting/kroppsspråk-flørting på gang, hva i all verden gjør man ut av det? Jeg er en trygda, introvert fyr uten fremtidsplaner. Det er liksom ingen inngangsport til disse tinga. Er jo takknemlig for å føle at jeg er flørteverdig, men samtidig er det frustrerende å vite at en kanskje har muligheter utifra sin utstråling som likevel ikke kan realiseres.
Har erfart det samme. Men vil du egentlig benytte deg av de mulighetene, gitt prisen du må betale?
Jeg vet ikke. Om jeg faktisk har oppfattet signalene rett, så kan det fortsatt hende at noen ikke er «ledig» likevel. Og om de vil kun noe seriøst så er det stor sjanse for at mitt ambisjonsløse trygdeliv ikke er noe for dem uansett. Sjansen for å dumpe over noen som vil noe mindre seriøst er ikke så stor. Så har jeg politisk ukorrekte syn på flere betente tema, så en god risiko for visse verdikræsj. Alt dette må overkommes etter at du har klart steget å faktisk «forstyrre» noen som er opptatt med sitt, og bli gjenstand for oppmerksomhet fra alle nabobordene.
Er det denne prisen du tenker på?
Jeg satser på at vi egentlig snakker om det samme, selv om jeg “kanskje ikke ville brukt akkurat de ordene” (sitat: Erna Solberg). I så fall er svaret ja.
Har forøvrig erfart at mange setter pris på å bli “forstyrret”, dersom det gjøres på riktig måte og til riktig tid. Hadde f.eks. aldri trodd at jeg noen gang kom til å bruke noen av Pervo-Kris sine sjekkereplikker fra 90-tallet, og at de faktisk fungerer!
Det forstår ikke jeg heller hvordan sjekkereplikker fra «Pervo Kris» funker og hvordan du fikk deg til å prøve det på noen i kafé. Jeg er misunnelig både på motet og suksessen. Hva er riktig tid for noe sånt?
Tror ikke jeg bør skrive hele den historien her. Men det er en av erfaringene som har fått meg til å forstå at ting ikke alltid er slik man tror.
Jeg er i et forhold men dersom jeg hypotetisk sett hadde vært ung og singel kunne jeg lett falt for en som er trygdet. Jeg hadde derimot ikke falt for en som snakker ned seg selv slik du gjør. Vær mer positiv :)
Jeg hadde datet en med gode verdier, det er det som teller.
Neste gang du er på kafeen så gi henne en lapp med nummeret ditt og skriv “gå en tur etter jobb”?
Man kan ha like verdier (og like teit humor), men helt forskjellige livsmål.
Ja, klart det.
Poenget mitt var at jeg ikke hadde datet en som snakker seg selv ned på den måten.
Det er litt… jeg vet ikke… jeg bare liker det ikke.
Det er ganske nedslående at du kaller det der å snakke ned seg selv. Jeg har gått en lang vei, hatt noen jenter, noen av dem ser på meg som veldig attraktiv og jeg omtaler meg selv som “flørteverdig”. Det er som at man ikke kan være seg selv i det hele tatt, hvis man skal sjekke opp en del av dere jenter. Og der har du enda et stort problem.
Med andre ord når ei jente snakker veldig mye om at en mann “snakker ned seg selv”, så er det egentlig hun som snakker han ned.
“Jeg er en fyr uten fremtidsplaner” og “mitt ambisjonsløse trygdeliv” er ganske negativt å si. Jeg sier ikke at du ikke er atraktiv og det er bra du er flørteverdig. Man kan være seg selv, men hadde en fyr sagt det overnevnte til meg hadde jeg fått en dårlig følelse. Du får det til å høre ut som at det å være ufør er en negativ ting, noe det ikke trenger å være.
Jeg vet at ei jente kan falle for en trygda fyr, men jeg har faktisk ingen fremtidsplaner eller ambisjoner, rent karrieremessig i alle fall. Jeg vet også at det er mange jenter som vil ha et varig forhold med noen med jobb og bedre inntekt. Noe som vil gjøre prosessen med å dumpe over den rette jenta på kafésjekking enda vanskeligere. Så det er noe med hvor mye man orker av avisning og bli kjent greier før man eventuelt treffer.
Det er det jeg er opptatt av, hva jeg vil ha, de reelle mulighetene og den faktiske prisen for det. Ikke egoet mitt.
Da er de ikke verd å sjekke opp i utgangspunktet. Kanskje trenger du en ny strategi, der du kan sile dem ut på et tidlig tidspunkt.
Jeg hører hva du sier, og jeg tror jeg er på godt vei med akkurat det. Bare ser ikke hvordan alt dette skal gå seg til.
Hadde det gått an å sile ut de med feil karaktrekk og relasjonelle mål før sjekkingen, det hadde vært noe.
Jeg har en lapp klar. Vi får nå se hva jeg våger meg på.
Bra! Det høres ut som en plan.
Det er bedre å prøve enn å leve i uvisshet.
Det er nok vanskelig i en så generell setting som på en café, men tar du andre arenaer i bruk vil det nok bli noe lettere. Eller man kan omdefinere hele konseptet sjekking. Et godt råd jeg fikk en gang, er å tenke at jeg driver ikke med sjekking (med alle konnotasjonene og de sosiale kodene som da følger med), men jeg blir kjent med mennesker.
Ja, jeg liker egentlig ikke “sjekking”, slik som det er. Jeg har kun lykkes (sånn snøre i bånn/kjæreste-lykkes) i settinger hvor man blir kjent på andre måter. Problemet der er at jeg egentlig liker min egen fred og er introvert. Jeg kjente på det nå når jeg tenkte på å gi en lapp, at det er viss frykt der også for å få “ja”. Jeg trenger egentlig en verden hvor man bare begynner med “skal vi *×%#”, og så ta det derfra. No offense. Ikkeno sjekkekunster av noe slag, eller blafring av sosial status eller noe sånt.
For å være ærlig så tror jeg at det generelt hadde vært mye enklere for damer å sjekke opp menn. Kunne trengt en kultur-omveltning der.
Har dere forøvrig fått med dere denne krigen som foregår online, mellom damer og menn? Menn som bare ikke gidder mer, damer som lurer på hvor alle de gode mennene er, alle prater om røde og grønne flagg hos motsatt kjønn, og enkelte damer som stiller seg på menns side og lager tiktoks om det.