Godt voksen dame i forhold. Sliter med sjalusi og ønsker å utveksle erfaring, tanker og følelser med andre som har opplevd det samme. Sjalusi er så vondt og ensomt og bunner jo i lav selvfølelse. Det sliter på forholdet også. Skriv gjennom du har opplevd det samme.
Sjalusi stammer ofte i fra frykt for å bli forlatt eller frykt for å ikkje vere god nok. Er dette noe du føler på?
Takk for svar. Ja det er noe jeg kjenner på, spesielt dette med å ikke være god nok. Er veldig oppmerksom på alle unge flotte jenter når jeg og min kjæreste er ute og kan ikke forstå hva han ser i meg
Det er en meget typisk sak. Du kan dessverre ikkje sjå deg sjølv igjennom kjerestens auge, men det du kan stole på er at de ser noko spesielt i deg.
Heisann. Jeg kjenner meg godt igjen i at man kan la egne tankemønstre ta over for ens trivsel i et parforhold. Mitt beste råd er å sjekke inn ofte med hverandre og ikke minst at man er åpen for å gjøre endringer underveis i forholdet.
Men kanskje det også er lurt å være litt mer bevisst på å bekrefte hverandre også?
Jeg tror at bakgrunnen for sjalusi kan variere fra person til person. Enten det er selvtillit, selvbilde, erfaringer, fantasi, frykt eller usikkerhet, så er alle elementer som skaper en følelse som er ekte, men også ufattelig ubehagelig for dem som føler på det. Jeg liker å sammenligne sjalusi med Fobi. De er begge en blanding av virkeligheten, erfaring og noe irrasjonelt.
Jeg personlig kan ofte føle på sjalusi, men jeg er også blitt såppas selvbevisst opp igjenom årene at jeg også vet at det som oftest er irrasjonelt. Så jeg prøver alltid å gjøre det jeg kan for at følelsen ikke skal påvirke meg. Men samtidig så er jeg veldig dårlig på å balansere det, da jeg ikke alltid klarer å se om ting faktisk er en rasjonell grunn til å føle på sjalusi, og kan la ting skje jeg ikke burde akseptere.
Men det er oftere en irrasjonell følelse enn det er en rasjonell. Så i lengden, vinner man ofte mer på å ikke la seg påvirke og utrykke de følelsene, enn om man faktisk gjør det.
Sjalusi er ikke en grunnleggende dårlig følelse, den er med på å motivere mennesker til å sloss hardere for å ha det i livet man setter mest pris på. Men for dem av oss som kan ha tendenser til å ha for mye, og for dominerende tendenser til denne følelsen, så kan det ha motsatt effekt, og ende opp med å jage vekk det man helst vil ta vare på.
Det jeg ville anbefalt om dette er noe som virkelig er dominerende for deg og din mentale helse, er å sette deg ned med kjæresten din en dag du ikke føler på disse følelsene, og fortelle om hvordan du har det. Men gjør alt du kan for at samtalen har et så rolig og følelseskontrollert atmosfære som mulig. Sånn at hverken kjæresten eller du havner i en situasjon der noen av dere går i forsvarsmodus eller i angreps modus. Samtalen skal kun være for å informere, og kanskje finne rettferdige tiltak som ikke er egoistiske for noen av partene. Men rett og slett et steg mot åpenhet.
I forhold så er ikke alltid utseendet det viktigste, det kan han en viss betydning for noen ved førsteinntrykk, men etter det, så har personlighet og karakter og karisma en ekstremt mye høyere verdi.
Det å kunne følelsesmessig tilfredsstillelse partneren, med glede, latter, trygghet nysgjerrighet, tillitt og invistere i hverandre, har en mye høyere verdi etter det første øyeblikket utseende har verdi i det man møter hverandre.
Utseendet gir nysgjerrighet, mens det indre bygger båndet mellom mennesker sterkere og har verdi i lengden mellom relasjoner.
Ditt sterkeste våpen er å alltid være nysgjerrig på partneren din, og forme dere sammen, jobbe sammen og prøve å oppnå drømmer og fantasier sammen, være spontane med de små tingene i hverdagen, gjøre de små tingene for hverandre som dere hver partneren setter pris på. For vi setter alle pris på forskjellige ting.
Takk for svar. Er litt usikker på hva du mener med å sjekke inn med hverandre og gjøre endringer. Ble veldig nysgjerrig så fint om du forklarer.
Tusen takk for et utfyllende svar og gode råd. Er helt enig i at sjalusi kan sammenlignes med fobi. Den oppstår i visse situasjoner som jeg nå unnviker og ikke greier å eksponere meg for. Ser ut til at du har lært deg å mestre dette bra men jeg har noen spørsmål. Hva gjør du med følelsen når du ikke får utrykket den? Er også enig i at sjalusi er utrykk for at man bryr seg. Men hva med de som aldri kjenner på denne følelsen? Er de likegyldige? Hører gjerne fra deg igjen
Som en fobi er det å overbevise seg selv at det er irrasjonelt. Samtidig som man tvinger seg selv til å ikke la seg påvirke av følelsene. Dette er noe som ofte tar lang tid å mestre, noe det alltid er med automatiske negative tanker. Men det hjelper å supplere tankene med en forklaring på hvilke andre tanker som kan ligge i bakgrunnen for de negative tankene.
For eksempel, om det er en jente som jobber i kassa på butikken, og han smiler og takker for hjelpen, og tanken din er at han liker henne og flørter, så hvilke andre grunner kan det være for at han er hyggelig med henne? Er han rett og slett en person som er hyggelig og høflig med andre mennesker? Kan det være en respons på generelt hyggelig og god service? Er han generelt i veldig godt humør idag, eller rett før situasjonen? Osv.
Veldig ofte så tenker man kun den værste situasjonen, selv om det kunne vært utrolig mange uskyldige grunner for situasjonen.
Og det med at mange ikke føler på sjalusi, kan være like mange som for den som føler for mye på det. Det kan være at de sterkt stoler på partneren, og har tillit til deres holdning og handlinger. Det kan være at de lever med holdningen at de velger å tro det beste om partneren frem til de har bevis for det motsatte. Eller at de rett og slette delvis mangler det mellom stadiet, at de kan føle samme kjærlighet som alle andre, men at den forsvinner ved svik, eller at følelsene og tillitten forsvinner gradvis ved brudd på tilliten. Du har også noen få som ikke føler på det pga lavt selvbilde, og tenker at de bare har flaks at det har partneren sin i utgangspunktet, og at det bare er snakk om tid før de finner noe bedre, og har rett og slett akseptert det i forkant. Eller så er det det lille fåtallet som faktisk ikke bryr seg i det heletatt så lenge partneren kommer hjem til sin egen seng om natten, og er ofte dem som er i et åpent forhold og det fungerer og de trives med dette.
Men det er viktigste er å jobbe med tankemønsteret ditt når situasjonene oppstår. Og det krever ofte litt forarbeid, slik at du har verktøyene du trenger og vet hvordan du skal bruke dem når det gjelder. Dette er ikke noe som skjer over natten, og er mest sansynlig noe du må holde ved like i mange år, før det blir en refleks, på lik linje som den negative tankesettet er en refleks for deg nå. Men det vil bli lettere og lettere for hver gang du får det til.
Det høres kanskje ut som en naiv måte å tenke på, og det er det om det virkelig overdrives. Men sånn de fleste som blir veldig lett sjalu, så er de sterkt på motsatt side av skalaen, og ødelegger for seg selv med å alltid tenke det værste, som er slitsomt for dem rundt deg, og spesielt for dem tankene gjelder.
Så, den beste måten å lære seg en ny måte og tenke på, eller å omforme en liten del av sin egene personlighet, er å overdrive litt i starten, så vil det normalisere seg/stabilisere seg etterhvert.
Ps. De fleste som sier de ikke føler sjalusi, kan føle på det, men de har opparbeidet seg metoder og verktøy gjennom livet som ofte omdirigerer følelsen, slik at de kan bruke styrkene sine til å håndtere dem. Sånn som tillitt, aksept, sinne, utelukking, benektelse, hevn, humor, forståelse eller andre verktøy de behersker bedre.
Takk for svar. Du skriver veldig godt og oppklarende og ordene varmer. Men jeg skjønner ikke helt det du skriver om å bruke verktøy for å omforme sin personlighet. Er sinne eller hevn noe du vil anbefale å bruke? Håper du svarer for det er veldig interessant
Uttrykket verktøy, kan bli brukt for alle personlige ressurser, egenskaper rutiner, systemer osv. Som du har lært deg eller opparbeidet deg igjennom livet. Det sies at man over tid fyller opp verktøykassen med verktøy som kan hjelpe deg i ulike aspekter i livet.
F.eks. sliter du med konsentrasjon, kan fysisk aktivitet før arbeid hjelpe. Gode rutiner for å minimalisere forstyrrende elementer osv.
Eller gode studieteknikker, kan også anses som verktøy i verktøykassen din.
Alle sterke og solide følelser kan brukes i utgangspunktet for å motarbeide en annen følelse. Men det betyr ikke at det er bærekraftig eller sundt. Det å bekjempe sjalusi med sinne, er som å kaste bensin på et bål, ting blir mye værre, og så sitter du til slutt med en haug med aske… Men flammene er hvertfall borte, men det er ingen ting av verdi igjen der det flammene var.
Bekjempe sjalusi med hevn, er som å se en liten skogbrann, og istedenfor å prøve å slukke det med vann, så starter du en ny og kontrollert skogbrann, for å brenne opp alle trærne, slik at den første skogbrannen dør ut. Det kan hjelpe for din indre følelse, men det fører høyst sannsynlig til at relasjonen med den du ble sjalu på og tok hevn på, også dør ut, da de fleste av oss har ganske lav toleranse for hevnaksjoner.. spessielt om de selv ikke oppriktig føler at de har gjort noe galt.
Det å bekjempe en negativ følelse, med enda en negativ følelse skaper bare mer negativitet. Kanskje du føler deg bedre, men du overfører bare følelsen over til noen andre, og ofte i en sterkere skala enn hva den blir dempet hos deg.
Beste er å finne metoder, tanke, mønstre og lignende verktøy, som du kan bruke for å dempe den negative følelsen før den blir for overveldende, og vokser ut av kontroll.
Selv så var jeg tidligere veldig sensitiv på om folk klagde på meg for måten jeg gjorde ting på, spessielt på jobb. Tenkte automatisk at de mislikte meg, at jeg ikke var flink nok, og alle andre katastrofetanker. Men jeg har jobbet mye med det å stoppe de automatiske negative tankerekkene, og startet å sette spørsmålstegn ved situasjonen jeg står i, for å se etter om det kan ha vært positive hensikter i det de har sagt. Ofte så er det bare at man tolker hensikten bak ord eller handling feil eller på den værste mulige måten(nesten som om vi forbereder oss på en potensiell slosskamp! Man vil ikke sloss uten å være forberedt mentalt…). Men når det er folk vi aktivt omgås, venner, familie, gode kollegaer eller våre kjæreste, så mener de det som regel ikke vondt. Som jeg erfarte i forhold til jobb, så var det kanskje noe jeg gjorde på en veldig lite effektiv måte, som kollegaen min bare ville si ifra om, sånn at jeg i fremtiden kunne spare tid og energi i lengden. Eller slippe å måtte gjøre jobben to ganger, eller gå tilbake å utbedre arbeidet på et senere tidspunkt.
Så for meg har det å reflektere over alternative gode hensikter hos andre, når jeg føler jeg tar imot andres ord negativt, vært et viktig verktøy for at jeg og min egen selvfølelse, som igjen har hjulpet meg med å styrke min relasjon til dem rundt meg.
Håper det forklarte litt bedre og tydeligere hva jeg ville frem til 😊
Så fint å høre at du har funnet fine verktøy. Det gir jo håp for andre. Føler også jeg har greid dette relativt bra på jobb. La meg nå beskrive en situasjon for deg: Jeg og min kjæreste sitter ved siden av hverandre på restaurant. Det er flere kjente der bla sitter det 2 damer foran oss på andre siden av bordet. Min kjæreste pratet ikke med borddamen rett over han. Jeg forsøker å få igang dialog med hun som sitter overfor meg. Min kjæreste kommer til med spørsmål til henne. Før jeg vet ordet av det er det de to som eier samtalen og praten flyter uten at jeg kommer til. Jeg får det veldig vondt både fordi jeg føler at jeg blir pratet over hodet på og fordi jeg får tanker om at de liker hverandre ekstra godt. Har du forslag til hvilke verktøy jeg kan bruke? Vil helst ikke ta det opp med han da jeg er redd for mistolking fra hans side. Håper å høre fra deg
Hahahaha, beklager for å le, men kjenner meg så utrolig godt igjen 😂 Jeg er en naturlig overtenker, over analyserer, litt unnskyld-at-jeg-lever syndrom, konflikt sky, alltid fra jeg var liten vist veldig høy respekt for andre mennesker, og har ADHD 😂 den kombinasjonen der samt at jeg er til tider ekstremt selv bevist. En veldig vanlig bivirkning av ADHD er at man har veldig lett for å avbryte folk når de prater, og etter å ha fått tilsnakk/tilbakemeldinger på dette flere ganger iløpet av livet, pluss de andre personlighetstrekkene mine, så sliter jeg med og mer med å delta i samtaler for hvert hode som deltar. Fordi jeg er livredd for å fornærme noen ved å avbryte dem mens de har mer å si, så venter jeg mikroskopisk litt for lenge, sånn at andre tar ordet istedenfor, og jeg sakte men sikkert havner utenfor, uten at andre nødvendigvis merker det.
Men om vi tar utgangspunkt i situasjonen du nevnte:
Jeg tenker at her passer det fint å ta utgangspunkt i det å jobbe med å endre automatiske negative tanker og katastrofetanker, så ville jeg personlig gått mellom disse refleksjonene og tankene.
( Vil bare bemerke at jeg kjenner hverken din eller kjærsten din sin personlighet, så jeg tar bare antagelser, så ikke bli fornærmet om du føler jeg feiltolker dere)
-
Er begge to mer utadvendte eller ekstroverte enn det du er? I såfall så vil det gi noe mening at at det ofte er vanskeligere å komme til ordet. Da disse pleier å være naturlig flinke til å komme med raske responser i small-talk og diskusjoner, fordi de oftere oppsøker slike samtaler.
-
Personlig, så er det unaturlig og en smule kleint for meg å ha en samtale med noen jeg sitter vedsiden av. Når man sitter ved et bord, er det mer naturlig å ha kroppen og blikket rettet mot andre siden av bordet, enn å konstant snu seg, enten for å drikke eller spise. Om jeg er på kafe med noen, så prøver jeg alltid å sitte ovenfor hverandre, da samtalen ofte flyter bedre.
-
Om du sitter ved siden av han, mens han er i en aktiv samtale på andre siden av bordet, så sitter du utenfor sidesynet/du sitter i en blindsone for blikket. Da er det lett at du kan bli glemt noen minutter og samtalen er engasjerende for dem. Ikke uvanlig at tidsperspektivet forsvinner når men er fokusert eller engasjert.
-
Gjorde du noe for å gi tegn til at du fremdeles var der? Noen ganger kan det være nok med enkel berøring. Eller reise deg, og legge en hånda på skuldra og si i fra at du bare skal på do, og når du kommer tilbake, har du et lite vindu fra du er 2 meter fra bordet til ca 2 sekunder etter du har satt deg ned, da de rundt deg er bevist på deg. snakker du i denne lille luka med tid, vil folk nesten alltid lytte til hva du sier, hvertfall om du snakker med iver eller selvtillit. Hva du sier er ikke viktig, men det er et perfekt øyeblikk å gjøre et forsøk på å få tema til å gå over til noe som du kan delta i. Om du klarer å si det med oppriktig humor i stemmen, så kan du si noe sånn som " hahaha, snakker dere om det samme tema enda?!?“. Gjør du det, så har du forlenget vinduet oppmerksomheten er på deg, og du kan bruke situasjonen til å spytte ut “foresten!” Eller " Foresten, før jeg glemmer det”, og følge opp med et åpent spørsmål til en eller begge to, som krever et lengre svar, eller at de tenker/starter å diskutere med deg også. Perfekt her er om det ner noe du nylig har hatt erfaring med, som kanskje skaper et unikt samtaletema. Et dårlig eksempel kan være at det er utrolig mange forskjellige måter folk utfører dorutinene sine.. om de har sittet på do, så er det mange som reiser seg opp for å tørke seg, noen lener seg til siden, noen går mellom beina, og det er til og med noen som aldri setter seg helt ned. Her kan du f.eks. bruke toalettets tilstand som intro til tema. Noe annet du kan gjøre er å tilby å kjøpe en runde med kaffe eller lignende, her får du samme vindu til bryte inn i samtalen, men om det er mer enn hva to hender kan bære, kan du spørre om en av dem kan hjelpe deg å bære etter at ordren er klar, og at du kan vinke eller rope når den er klar. Ikke tving noen til å bli med å stå i kø om det ikke er naturlig, eller om det er noen du er aktivt i samtale med, da kan man virkelig åpenbart sjalu.
-
Personlig så er det å snakke med mennesker jeg ikke kjenner så godt, eller ikke snakker så mye med, en av mine favoritt ting jeg kan gjøre, spesielt om de er aktive, svarer utdypende og stiller spørsmål. Det er en av de største kildene til dopamin jeg har, og kan gjøre at jeg nesten henger meg litt opp på folk, eller havner i en egen boble, der jeg ikke får med meg noe annet av hva som skjer rundt meg. Betyr ikke at jeg mister følelser, eller har romantiske følelser ovenfor den jeg prater med, det er bare en ny erfaring med et menneske med nye perspektiver og ukjent måte å tenke på. Kan sammenlignes med idrett eller spill, om du har en sport eller et spill som nesten er å regne som en del av hvem du er, og din personlighet, prøver du en ny aktivitet for første gang med noen venner, som virkelig treffer dopamin knappene dine, så vil du i situasjonen automatisk bli ekstra ivrig. Man blir ofte mye mer ivrig enn det man blir noe man driver med sporten eller spiller spillet man lever og brenner for! Men det er ikke mer enn en morsom aktivitet, for når du er ferdig, så drar man rett hjem og fokuserer på det man virkelig brenner for, og inviterer all den tiden og energien man kan til akkurat det.
Det er genetisk naturlig for mennesker å verdsette nye aktiviteter, og ikke minst å bli kjent og dele samtaler med nye mennesker. Vi er flokk dyr, og vi er noen av de svakeste, dårligste grunnleggende sansene, og mange svake instinkter som vi har evnen til å lære å ignorere. Menneskers overlevelse er kun på grunn av vår interesse for andre mennesker og dele informasjon og kunnskap med hverandre. På mer eller mindre alle andre aspekter er vi utkonkurrert av andre dyr. Så hadde det ikke vært for at dopaminen blir pumpet ut i situasjoner som innebærer nysgjerrighet og sosialisering med andre, så hadde vi ikke overlevd de konkurrerende menneskeartene som vi eksisterte sammen med i den tiden vi levde som jegere og samlere.
- Bryter handlingene hans med hans grunnleggende personlighet, eller hvordan han oppfører seg med andre mennesker, som ligner hennes personlighet?
Jeg personlig har alltid hatt jentevenner, fra jeg har vært 3 år, og har ikke noe problem med å skille mellom vennskap og romantikk i relasjoner med det motsatte kjønn. Men samtidig så skiller 90% av samtaler med kvinner og veninner seg utrolig mye fra hva samtaler på 90% av andre menn og kompiser. Noe som har gjort meg utrolig avhengig av å alltid ha venner av begge kjønn.
Blandt kompiser er det mer unaturlig å treffes bare for å snakke sammen, uten å ha en unnskyldning via en annen aktivitet. Mens med veninner er det mye mer naturlig å treffes bare for å snakke.
Kvinner har også en egenskap som de ofte styrer samtalene med som også gjør samtaleemne mer engasjerende for dem som deltar. De snakker ofte mye mer subjektivt, og er MYE mer åpne for hva de føler om ulike temaer og situasjoner som samtalene omhandler. De er også ofte mye mer oppriktig interessert i hva samtalepartneren føler angående situasjonen, og ikke redde for å stille spørsmål og be om råd. De utrykker også et mye større følelses spekter med både Karisma, ansikts utrykk, øyne og ikke minst stemmen. Fra gammelt av så har det alltid vært en underliggende taboo for menn å snakke om utrykke følelser, med unntak av følelser som relaterer til aggresjon, sånn som sinne, irritasjon og hat. Eller de litt grunne positive følelsene, sånn som generelt godt humør, glede, mestringsfølelse osv. Mange av oss er oppdratt til at å utrykke følelser som depresjon, forelskelse, sorg, tristhet, ikke er akseptabelt for menn, og fått beskjed fra barndommen av “vær mann og ta deg sammen!”. Dette har heldigvis blitt bedre de siste årene, men det tar nok en generasjon eller to til før de holdningene blir ordentlig vannet ut.
Det jeg skal frem til er at mange menn får utrolig mye ut av selv de enkleste og mest uskyldige samtalene med dem av det motsatte kjønn, selv om det ikke er noen som helst for for romantiske eller erotiske tanker og holdninger i bildet. Man får noe som man ikke nødvendigvis får av å prate med andre menn.
Han havnet mest sansynlig i samme situasjon når dere først ble kjent og startet å prate. Men fordi dere bruker mye tid sammen, og allerede har hatt mange samtaler og delt mye, så har du blitt hans sted å slappe av og kan være seg selv, du har rett og slett blitt hans hjem. Du har sikkert lagt merke til at alle hjem du går inn i, lukter forskjellig, men om du har bodd i samme bolig lenge nok, så merker du ikke lenger at det er en lukt i din egen bolig, om det da ikke er en ny lukt. Det er det som skjer når man starter å få en trygghetsfølelse og komfort følelse av det man føler seg hjemme. Hadde det åpenbart luktet mugg eller en annen lukt du misliker og vet at ikke er bra, så kan jeg love deg at du hadde luktet den 10 år etter også, fordi det ikke er noe du føler er komfortabelt.
Eller et bedre eksempel er om du tenker deg det absolutt beste du vet å spise til middag, servert på det helt optimale og perfekte måten. Når du får dette servert starter både dopamin og gledeshormoner å pumpe for fullt! Men så spiser du det hver dag i en måned eller to, så får du ikke lenger den samme følelsen av å spise det til middag, selv om det fortsatt kan være det beste du kan tenke deg.
-
Hørtes ut som om han ikke snakket med så mange før du startet samtalen med den damen på motsatt side av bordet. Kan det være at han er usikker med å snakke med andre damer, men det at du selv startet å snakke med henne ble tolket som at du godkjente at hun var innafor å snakke med? Men at det bare var uheldig av situasjonen at du ikke fikk plass i samtalen?
-
Kan det være at hun generelt liker å snakke og diskutere, og at hun tolket stillheten din som at du var sliten, uinteressert i en lengre samtale med henne, at du var ukomfortabel med en aktiv diskusjon eller lignende. Og prøvde av respekt å ikke mase på deg, eller gi deg rom til å puste?
-
Eller at hun tolket at typen din tok over samtalen, som om han beskyttet deg for noe du kanskje syntes var ubehagelig? Altså at du syntes at small-talken var vanskelig eller ubehagelig, og startet samtalen kun fordi du syntes stillheten var klein og mer ubehagelig enn å prøve å starte en samtale? Eller at du ga utrykk for at det å tørrprate/presse igang en samtale fra ingenting var en høy terskel for deg? (Sier ikke at det faktisk er det, men kan det ha vært signaler som du selv ikke var bevist på som kunne få henne til å tenke det?)
-
Er kjærsten din veldig karismatisk, veldig flink til å holde og vedlikeholde en samtale, snakker med mye energi, kroppspråk eller følelser, eller veldig sosialt intelligent?
For alle disse karaktertrekkene/egenskapene er utrolig sterke for å dominere oppmerksomheten og/eller interessen til folk i en samtale.
Det er hvertfall noen tanker å gå imellom når man er i slike situasjoner, og dette er absolutt ikke en fasit på hvordan man skal tenke i en hver situasjon, men om man prøver å tenke i samme rettning hver gang man starter å få negative følelser og kverne-tanker(tanker man ikke klarer å gi slipp på, og tenker masse og lenge på), så vil man raskt bli flinkere og flinkere til å sortere bort alle irrasjonelle følelsesreaksoner, som er unødvendige og bare ødelegger for deg selv og din mulighet til å hygge deg og nyte dagen og de ulike situasjonene du er i.
Om du er litt introvert, så har jeg et par små tips hvordan man kan komme til ordet i samtaler der som det går litt for raskt fra person til person, og vanskelig å komme inn med det du har lyst til å si/kommentere/spørre om:
Bruk kroppen:
før du starter å prate, bruk f.eks. hendene eller annen form for kroppspråk for å fange oppmerksomheten, folk generelt registrerer det meste av bevegelser rundt seg. Så om hun sier noe du liker, eller du har en god kommentar til, kan du f.eks. løfte hånden og peke annerkjennende på henne, for så å si “det der er jeg SÅ enig i! Forskjellige typer kaffebønner, smaker ekstremt forskjellig”
Eller du kan legge armene på bordet og Lene deg frem og så starte å prate. Men det er viktig at du starter å si det du skal under et sekund etter at du starter å bevege deg.
Start med trykk ord som starter nysgjerrighet:
Om du føler at du lett kan gi etter om noen starter å snakke samtidig som deg, og mer eller gir opp kampen for dominansen over retten til å snakke først, så har jeg et triks for det også. Start setningene dine med et ord som er kort å si, som skaper nysgjerrighet over hva du har tenkt til å si, og som direkte antyder at du har noe å kommentere. Eksempler på dette er
“DER.. der sa du noe! Jeg har opplevd det samme…”
“FAKTISK.. faktisk så studerte jeg litt innen det på..”
“SERR.. gjorde du seriøst det?”
“HVORFOR.. hvorfor kan ikke de bare respektere..”
Prinsippet er at du legger ekstra trykk på det første ordet som fanger oppmerksomheten, for så å si det du skal si i din vanlige stemme. Viktig at trykk ordet ditt ikke virker usikkert eller undrende/spørrende. Uttal det som om du tydelig skal konstantere noe, eller som om du er sjokkert. Rett og slett bestemt eller utrykk en eksplosiv følelse. Det får deg til å høres ut som om du er følelsesmessig engasjert i samtalen, noe samtalepartnere virkelig setter pris på. Grunnen til det er at om du viser interesse for det de sier, så føler de seg sett, og at du indirekte også viser interesse for dem personlig også.
Her kan du fint kombinere både kroppspråk og starte med trykk ord for maks effekt.
Jeg ville sterkt anbefalt deg å finne en måte å ta opp det du sliter med, sammen med kjæresten din. Er det noe som virkelig kan ødelegge et forhold sakte men sikkert, så er det misnøye og irritasjon som ikke blir snakket om, men man bare venter og håper at det skal fikse seg selv.
Jeg er selv veldig dårlig til å snakke om ting som følelsesmessig plager meg, og formulere personlige ting muntlig. Så jeg prøver å sette opp “regler” for samtalen som skal lettere legge til rette for at jeg skal klare å tenke klart og forklare og presentere budskapet mitt så godt som mulig. Eksempler på sånne regler kan være:
- Hele samtalen skal foregår med en veldig rolig stemme fra begge parter.
- Det er ikke lov til å anta hva hverandre tenker og føler, still spørsmål frem til du vet.
- Ingen kroppskontakt under samtalen, dette er med på at jeg ikke klarer å tenke klart. Ideelt sitte ovenfor hverandre ved et bord.
- La den som ønsker å dele noe få god tid til å forklare, utdype og fortelle ting så utdypende som mulig før den andre starter å stille spørsmål og fortelle sin side av saken.
- Begge snakker til hverandre med respekt, med den hensikt å at man skal forstå hverandre bedre.
- Begge skal unngå å gå i forsvar eller angreps modus. Jobb for å forstå den andres perspektiv.
Det jeg ville startet samtalen med, er f.eks. si at dette er noe du forstår er irrasjonelle følelser, og du ønsker sterkt å jobbe med det for å få bedre kontroll på dem. Men det er noe som er en utrolig stor belastning for deg sånn som hodet ditt fungerer nå, så du ønsker å snakke med han om det, sånn at dere kanskje kan jobbe litt som et team for å redusere de negative uønskede tankene.
Om du synes det er alt for skummelt å starte samtalen, så kan du også skrive to brev. Det første beskriver:
-
“Beklager, dette høres veldig dramatisk ut, men det har vært en del kaos i tankene en stund nå, og jeg ønsker å snakke med deg om det. Viktigste grunnen til at jeg ønsker å dele og lufte tankekaoset mitt med deg, er fordi jeg virkelig verdsetter seg i livet mitt, og jeg innerst inne virkelig stoler på deg, og jeg ønsker å gjøre det jeg kan for at det vi har skal vare, og bare bli bedre og sterkere i fremtiden. Men for å være sikker på at jeg får sagt det jeg har på hjertet, og at det ikke blir noen misforståelser, så har jeg noen grunnregler jeg ønsker for samtalen, reglene som jeg for samtalen er..:”
-
Skriv det du har på hjertet og alle tankene dine.
MEN start med en kort forklaring på hvorfor du presenterer det på den måten du gjør.
SÅ, beskriv hva han betyr for deg, og at det er en av grunnene til at du føler behovet for å ha denne samtalen og ønsker å starte samtalen med å la han lese det du har på hjertet, for så å kunne snakke sammen om innholdet i brevet etter på
DERETTER, forsikre han om at det er dine tanker, og ikke nødvendigvis at han har gjort noe galt.
TIL SLUTT, skriv ned alt som plager deg, og belaster hverdagen din med uønskede tanker. Vis at du er selvkritisk, og at du har forståelse for at alle tankene ikke nødvendigvis bærer fakta fra virkeligheten, men nevn litt refleksjon om hvorfor du tror at disse tankene og følelsene oppstår f.eks. selvbilde, redsel for å miste han, at i noen situasjoner kan glemme deg litt om han snakker med noen som det virker som er interessante å snakke med.
( Vær veldig forsiktig med å snakke om sjalusi ovenfor at han snakker og omgås med andre damer, uten å være veldig tydelig reflekterende og selvkritisk på at tankene ikke nødvendigvis reflekterer hva som er hans hensikt, da det ofte kan være et veldig uattraktivt, om det på noen som helst måte kan føles som en beskyldning eller som et forsøk på å (hensiktsmessig)isolere han fra å ta/ha kontakt med andre damer enn deg)
Men ellers utdyp så mye som mulig av det som henger på skulderen dine, sånn at når han har lest alt, så har han en ganske bred forståelse for ditt perspektiv.
Så når han er ferdig, så la han stille alle spørsmålene han ønsker. Og svar så godt du klarer.
Sikker deg at dere har veldig god tid til å snakke etter hn har lest brevet, uten forstyrrelser.
Om du skriver mye, kan du gi han penn og papir til å notere spørsmål mens han leser. For jeg lover deg at jo flere spørsmål han stiller deg, jo bedre forståelse får han for ditt perspektiv, og sitter igjen med færre antagelser.
Så kan dere vurdere om dere vil jobbe med en plan sammen for hvordan du kan jobbe og forbedre mengden av negative tanker og følelser av sjalusi.
Beklager, dette ble en veldig lang melding 😅 men om du skulle trenge noen å snakke med eller dele tanker, eller om du har generelt spørsmål rundt det jeg skriver eller andre ting, så kan du også sende meg en PM om du skulle ønske det 😊
Håper dette var litt til hjelp hvertfall ♥️
Aner ikke hvorfor noe av teksten midt inni der ender opp med veldig stor skriftstørrelse og fete bokstaver.. men lat som om det er skrevet med samme type bokstaver som resten 😅😂
Takk for svar. Selv om det var mye så er det du skriver veldig nyttig og til god hjelp. Er opptatt av at tanker ikke er sannhet og går nå i metakognitiv terapi. Øver og øver. Holder gjerne kontakt med deg og skriver igjen noe du også er velkommen til å gjøre