Hei, jeg er 28 år gammel mann som bor i Østfold/viken, jeg vet ikke helt hva det er, men jeg klarer ikke snakke med jenter, vil bli bedre på det. Jeg jobber i en butikk, men å snakke der er mere formelt så det går, men å ha venner utenom er vanskelig :( håper noen vil ta kontakt
Hilsen Scheii
Kan relatere
Hei.
Sliter med det samme sjøl. Det er så vanskelig å vite hvordan man skal holde en samtale gående… og vanskelig å vite hva man kan snakke om og vanskelig å vite hvordan man i det hele tatt skal gå fram for å komme i kontakt. Det er kjedelig at det er sånn. Jeg er i tillegg nokså sjenert av meg og liker helst å ikke stikke meg fram… og sliter også med dårlig selvbilde. Dette for meg gjør det også derfor vanskelig å prate med damer fordi jeg sikkert også er litt redd for å bli avvist eller bli gjort narr av.
Enig i at hvordan skal man få kontakt? Hvis man vil finne kjæreste er det jo masse apper og de hjelper ikke føler jeg da blir man mere lat og ting glir ut og det å skulle gå opp til en jente å snakke med henne gjør ikke jeg for alle snakker om at det er så mye creepy der ute og da skulle gå opp til en jente føler jeg da at en hver jente vil tenke at er creepy og ikke er jeg tøff nok til det heller :( og hvordan skal man finne noen å bli venn med?
Ikke sant… det er ikke lett det der.
Godt spørsmål… hvordan skal man finne noen å bli venn med…? Hvis jeg skal si hva jeg tenker og trur om hva jeg syns er vanskelig med å finne en jente/venn… så syns jeg at mange jenter kan være litt avvisende… at de ikke er interresert på samme måte som vi er. Og det er self lov det. Men hvorfor er det sånn? Det hadde vært så mye lettere hvis jentene også kunne vært litt mere interreserrte og tatt litt iniativ på en måte… også føler jeg litt at noen kanskje avviser pga av utseende osv. og det også må jo være lov såklart… men det er så fryktelig mye fokus på kropp og utseende i samfunnet. Jeg tar ikke alle under en kam… jeg bare deler min oppfatning av dette og mine erfaringer. Så ja… det er vanskelig å komme i kontakt med jenter og vanskelig å knytte vennskap for eksempel
Du trenger positive erfaringer, ta noen øl hjemme til du blir brisen og får litt mer mot så går du på en bar eller utested alene og observerer. Lærer nok en del og kanskje du ender med å snakke med ei dame eller to første kvelden.
Det er lettere jo mer du prøver, å håpe på match gjennom datingapper etterfulgt av en date er en selvtillit-killer for menn så ikke legg noe energi i det. Lær å gå før du løper, ikke noe poeng å tenke på kjæreste om du ikke kan føre en samtale enda.
Har selv ikke så stort nettverk så om jeg er ute er det enten alene eller gjennom noe form for jobb opplegg men bor i Oslo så mange muligheter her 😀
Hei.
Som ei dame som syns det er trist når bra menn tenker dårlig om seg selv og ikke greier å ta kontakt, så kanskje har jeg noen råd?
Det føles tryggere og lettere å snakke med menn som er i en aktivitet eller et miljø der de føler seg trygge på seg selv. F.eks. hvis man gjør noe man liker og/eller behersker. Og at det er fint om man viser interesse for hvem man er, spør om ting. Jeg syns selv iallfall det kan være avskrekkende hvis en mann er for “på” og virker for interessert uten å vite noe om en. Vis at man først og fremst ønsker å bli kjent. Finn noe felles man kan snakke om - en felles interesse, felles bakgrunn, felles bekjent - et eller annet. Det beste tror jeg er å begynne på en aktivitet hvor man naturlig møter på det motsatte kjønn (f.eks. dansing), hvor man kan dele glede og fine øyeblikk sammen.
Og hvis ei dame ikke er interessert i å snakke med dere, så betyr det ikke at det ikke finnes noen andre som vil det.
Det er sikkert tips i forhold til sosial angst som også kan hjelpe - det å ikke bli for fokusert på seg selv og det som foregår inni en, men heller greie å vende fokuset utover, mot den andre personen, slik at man greier å fange opp signalene fra den.
Enig med deg at det kan være en idé å prøve å komme i kontakt via en eller annen form for aktivitet. At det kanskje kan bli litt enklere da siden man er på noe som begge har interresse for.
Men jeg skulle ønske at jentene var mere på hogget… at de viste litt mere oppriktig interresse og at de var litt mere imøtekommende og ikke bestandig så avvisende. Jeg føler at mange jenter i min aldersgruppe er veldig opptatt av status og utseende på mannen… at man må ha en viss standard for at de er interressert. Som sagt så tar jeg ikke alle under samme kam… jeg deler bare mine tanker og erfaringer og opplevelser rundt dette.
Så jeg må si at de kravene som mange jenter stiller i dag gjør at jeg ikke føler meg bra/god nok eller attraktiv nok… og at jeg blir avvist nettopp pga jeg oppfyller ikke kravene demmes.
Men sånn er livet… alle er forskjellige og godt er det. Så man må nok bare prøve og feile …plutselig så møter man noen når man minst aner det!
Hei.
Jeg skjønner hva du mener. Det er dumt med dem som bare vurderer menn ut ifra status og utseende, det er jeg helt enig i. Og jeg skjønner at du skulle ønske at det var annerledes. Men som kvinne kan jeg også føle at menn kan være for opptatt av utseende eller ting jeg ikke ønsker at de skal være opptatt av. Eller at jeg skulle ønske at de viste mer interesse for hvem jeg er og hva jeg tenker, enn hva de kan få av meg. Det er min opplevelse av det. Ikke at jeg mener at alle menn er slik, det er mange menn som jeg ikke opplever slik, og jeg prøvde egentlig å sette ord på hva som gjør at jeg da føler meg vel med dem. For meg har utseende og status aldri vært viktig, og jeg tror at kvinner som er opptatt av det, kan tape mer enn å vinne på det.
Poenget er at man ikke kan forandre på andre, man kan ønske at ting hadde vært annerledes, men så tenker jeg at det er viktig å se hva en faktisk kan gjøre. For det kan være like mange på den andre sida som er usikre og føler at menn viser for lite interesse, eller tror at de ikke er bra nok for noen.
Når man blir frustrert av dem som er opptatt av utseende og status, betyr det kanskje også at det er dem man går etter eller blir opptatt av…? At det er dem som er opptatt av utseende f.eks. man legger merke til? De er kanskje dem som er gode på å rope høyest og at det kan dessverre dem man hører mest, men det er så mange andre folk der ute som ikke er opptatt av utseende og status på den måten. Men hvis man går og nedvurderer seg selv og tenker dårlige tanker om seg selv, noe jeg skjønner godt at de folka som er opptatt av utseende og status bidrar til, så er man ikke særlig tiltrekkende for noen uansett.
Går det an å snu det fra å tenke at man er for dårlig fordi man ikke oppfyller disse kravene man får inntrykk av andre om at man trenger å oppfylle, og heller tenke at man skal vise at man har andre ting å by på? Det kan være fint å begynne med en selv og se hva en faktisk kan by på, og bygge opp sin egen selvtillit. Alle er vel egentlig på jakt etter kjærlighet, og er utseende og status det som gir man kjærlighet? Jeg tror at man egentlig bare tiltrekker seg folk som er interessert i de to tingene, hvis det er det man er ute etter (eller blir deppa over å ikke få det man ønsker ved å gå etter det). Jeg tror heller ikke kvinner alltid eller ofte så godt vet hva de skal se eller hva som er bra for dem.
Jeg tror at det kan ha noe med hvor man leter etter noen eller hvilke mennesker man hører på eller “utsetter seg for” (f.eks. i sosiale medier) som påvirker sitt syn på andre mennesker og hva man tror de vil tenke om en selv. Hvis man ikke ønsker at det skal være fokus på utseende, så er kanskje ikke Tinder stedet å lete etter noen?
Vi kvinner blir tiltrukket og er på leting etter ulike ting hos en mann, så ikke la disse kvinnene som er så opptatt av utseende og status, få dere til å føle dere dårlig og ikke verdt for noen å bli kjent med og være med - slik at de som ville likt dere og hatt det fint med dere, ikke får sjansen til å bli kjent med dere en gang. Og vi bli tiltrukket av ulike utseender - noen liker det ene og noen det andre. Det er ikke slik at det er en “mal” på hva man blir tiltrukket av. Men hvis man ikke liker seg selv, så er det vanskelig å la andre få like en også.
Interessante temaer du er inne på her. Men av dem som hevder å ikke være opptatt av de overfladiske verdiene, hvorfor er da kompromissvilligheten så stor, f.eks. til å bli værende på sosiale medier?
Når man står for et annet verdisett enn det man får presentert i populærkulturen, må man også være villig til å gjøre det som er nødvendig for å manifestere verdiene sine på alle relevante områder. Det handler f.eks. om å bygge sine egne kommunikasjonsplattformer og -rutiner, og/eller å støtte opp om de alternativene som finnes, både på mikro- og makronivå. Det handler om alt fra å ta verdidiskusjonen med sine nærmeste, til å velge utdanningsretninger som er relevante for målet man ønsker å oppnå. Har du noen tanker om det?
Hei, det å for eksempel være på tinder (gjelder andre apper også) er i utgangspunktet ikke vanskelig, men når man prøver å finne noen å kanskje ha noe å snakke med om så er det
Ekstremt vanskelig å skrive en tiltrekkende “om meg” for hva skal man skrive der? Prøvd så mange varianter og akkurat nå er det en ærlig tekst 0 interesse når jeg får match!
ingen som faktisk vil møtes å se om man finner tonen, er så sykt stor forskjell på det å finne tonen på nett kontra ekte verden! På nett kan man kamuflere seg, mens det er ikke mulig å gjøre på ekte når man allerede har skrevet sammen!
er alt for mye fokus på det å ha nye bilder av en selv, da får man ett unødvendig fokus på å skulle være perfekt!
Absolutt, dating-apper gjør det ikke noe lettere!