Mann på 43 har gått igjennom et samlivsbrudd og føler meg ensom og knekt nå… har venner som bryr seg, men ønsker likevel noen å snakke med. Fullt oppegående i en god jobb og er egentlig en sprudlende glad kar med masse humor, men den siden av meg er ikke her nå… noen som kan hjelpe med å få ting til å se litt lysere ut?
La deg til legg meg tilbak
Been there… Er i en litt kjip situasjon selv. Dama bor i huset vårt og kidden (bonus barn) og jeg bor midlertidig på hytta. Ho ønsket å være litt alene da d har vært mye kaos og hodet hennes er helt “tomt”. Ho har på en måte mistet empatien for d har vært så mye negativt. Litt ensomt her oppe men jeg har masse venner da sånt sett men de har jo sitt eget liv og… Alle har jo det. Bare å skrive hvis du har lyst.
Jente 37 sliter med det samme men det blir bedre etterhvert.Man blir også vandt til det å være alene men det er jo ikke sunt i lengden. Sliter selv med å komme meg ut og ikke minst stole på folk. Men er nok et lys i tunnelen:)
Kanskje begynne med feks litt svømming eller finne en hobby ol. Ofte treffer man flere ved å oppsøke slikt. Ting blir ofte bedre hvis du tar litt sjanger. 🙂