Mann på 43 har gått igjennom et samlivsbrudd og føler meg ensom og knekt nå… har venner som bryr seg, men ønsker likevel noen å snakke med. Fullt oppegående i en god jobb og er egentlig en sprudlende glad kar med masse humor, men den siden av meg er ikke her nå… noen som kan hjelpe med å få ting til å se litt lysere ut?
La deg til legg meg tilbak
Been there… Er i en litt kjip situasjon selv. Dama bor i huset vårt og kidden (bonus barn) og jeg bor midlertidig på hytta. Ho ønsket å være litt alene da d har vært mye kaos og hodet hennes er helt “tomt”. Ho har på en måte mistet empatien for d har vært så mye negativt. Litt ensomt her oppe men jeg har masse venner da sånt sett men de har jo sitt eget liv og… Alle har jo det. Bare å skrive hvis du har lyst.
Jente 37 sliter med det samme men det blir bedre etterhvert.Man blir også vandt til det å være alene men det er jo ikke sunt i lengden. Sliter selv med å komme meg ut og ikke minst stole på folk. Men er nok et lys i tunnelen:)
Kanskje begynne med feks litt svømming eller finne en hobby ol. Ofte treffer man flere ved å oppsøke slikt. Ting blir ofte bedre hvis du tar litt sjanger. 🙂
Kontoen min hadde blitt mutet noen dager grunnet at jeg la ut kontaktinfo til meg selv, men er åpen igjen nå. La ut en oppdatering under tråden «selvmordstanker»
Så den. Skrev der jeg. Kan man ikke skrive navnet sitt hvis man vil? 🤔 Sikkert greit å være hemmelig sånt sett, ikke alle man vil skal vite alt men et par av mine venner vet hvordan jeg har d… Tøft men sammen kommer man seg gjennom det. 🤘
Fått kommet deg litt…? Ofte så kommer d i flere faser. Først litt “sjokk” og så sinne og tristhet. Du fikk vel egentlig vite d på forhånd så du har jo passert sjokk fasen… Hvordan går d idag? Idag har d vært en rimelig kjedelig dag her, sovnet i sofaen med friends på tv. Du har ikke en hobby eller trenings sted å dra til? Få ut litt shit.