Jeg tror hele problemet er oppkonstruert. Bryr meg uansett ikke.
Problemet er kanskje oppkonstruert, men ikke konflikten. At det ikke bryr deg er jo fair. Da er det bare å ikke bry seg da, jo mindre jo bedre.
Slik jeg ser det oppstår konflikten fordi de involverte ikke har tatt stilling til en hel rekke verdispørsmål som er relevante i forhold til problemstillingen. De vil benytte seg av friheten som den seksuelle revolusjonen har gjort mulig til å gjøre som det passer dem, men uten å anerkjenne ansvaret som følger med. De som fra tidlig alder har avklart hvor de selv står i disse verdispørsmålene, blir ikke trukket inn i denne “krigen” i like stor grad.
Jeg kjenner meg veldig igjen i denne.
Det mangler ikke på muligheter, og til tross for å ha blitt 40 så treffer jeg på damer her og der uten å ha gått inn for det.
(For øvrig har jeg fire seriøse og langvarige forhold bak meg. Hvor jeg på ingen måte skjønte hva jeg hadde og hvor heldig jeg var. Så jeg bare drev fra dem og det smuldret som regel opp til slutt.)
Uansett, jeg liker jo selvbekreftelsen det gir at en attraktiv jente er interessert, og det er greit å ha kroppskontakt iallfall et par ganger i året. Men jeg har ikke lyst å bli sammen med noen fordi jeg er så misfornøyd med livet. Jeg har fått til ekstremt lite selv om jeg har hatt alle verdens forutsetninger.
På sett og vis, tatt i betraktning at jeg har en helt patetisk arbeidshistorikk med lange hull og “utenforskap” karrieremessig og økonomisk, så vil jeg lure på hva som er galt med en dame som fortsatt vil satse på meg når livssituasjonen og det hele kommer frem.
For min del orker jeg ikke å tenke tanken på å søke noe seriøst før en eller annen gang i fremtiden hvor jeg på et eller annet magisk vis har klart å rette skuta og ha en sjanse til å ta igjen noe tapt tid mht meritter og økonomi.
Heldigvis er det sjeldent at jeg blir noe dypt interessert i damer om dagen. Det er vanskelig å nå opp til et par av dem jeg bare kastet bort, så jeg er … bortskjemt, kresen. Jeg vil heller være alene enn å “settle”, og jeg tenker at det per nå ikke er realistisk at jeg skal havne i noe som har potensiale, med en dame som jeg synes er “god nok”.
Tidligere i livet så var det absolutt realistisk, fordi jeg var på et stadie i livet hvor det er vanlig og naturlig for begge parter å ikke ha funnet ut av så fryktelig mye ennå. Men når tiden har gått, man har latt muligheter gå forbi, og heller ligget nede enn å klare å samle tankene og evnene om å … leve opp til noe man kan føle seg fornøyd med, så er det annerledes.
Til tross for den ekstremt ampre politiske uenigheten som råder om dagen, så tror jeg alle kan enes om at ingen har noe å komme med når det gjelder dette fundamentale området; seksuell trivsel. Annet enn å gi alle lov til å utfolde seg “fritt” selvsagt. Men det er jo egentlig ikke fritt heller da man må forholde seg både til behov og spilleregler som en kanskje finner helt umulige. Og det er noe jeg tenker på hver gang ved valg, må jeg innrømme. Heller ikke kan dem hverken forhindre døden eller mange kroniske helseplager. Det kan virke som at en del ikke skjønner at politikk kommer til kort på flere fundamentale punkt, hvis man skal se på hvor hysteriske dem blir ved tanken på visse politiske seire.
Vel, det er ikke selvbekreftelse i og for seg som betyr mye for meg, men det å havne i senga. Skal jeg forstå det sånn at du får denne kroppskontakten et par ganger i året? Jeg forstår bare ikke hvordan man havner i senga med noen man ikke allerede kjenner… Tross interessante blikk utvekslet. Som sagt hvis det gikk an å skrive en lapp/hviske «skal vi =#@#», og that’s it, så har du omtrent hvor dyktig jeg er på sjekking. Og ikke engang begynn å snakke om datingapper.
Blikk betyr ingenting, det er handling som teller. Ihvertfall min erfaring.
Blikk betyr ingenting for…? Blikk, i den grad de er tolket rett selvsagt, er jo det de er. En bitteliten seksuell opplevelse i og for seg og en indikator på interesse. Men igjen, jeg aner ikke hvordan handling skal utføres med ukjente, på en måte som er enkel nok for min hjerne og mine nerver.
Og nå på en pub. Ikke pokker om jeg får meg til å gå bort til en venninnegjeng og prøve å sjekke noen opp. Jeg har fått høre fra egne veninner åssen de hater at menn gjør dette.