Behov for å gå ut på kafé hver dag for å kjøpe kaffe hver dag, til kostnader som er mange ganger større enn kaffen hjemme, selv om en kunne vært mer sosial andre steder og ta en billigere kaffe der. Når en så plutselig har mistet behovet for å gjøre det hver dag lenger, så må det ha skjedd en utvikling. Hva pågår, tror dere?
Slike ting skjer ofte når folk får seg kjærester. Alt annet blir uinteressant. Jeg har til og med hørt om folk som har kvittet seg med hele Samantha Fox - platesamlingen. Har du fått deg kjæreste?
Tenk det, å avskaffe Samantha Fox-platesamlingen. Musikken er jo råbra. Nei, jeg husker ingenting av musikken, men hun var en av mine første sex-interesser her i verden. Jeg var ikke gamle gutten.
Ingen ny kjæreste, men jeg tror du er inne på noe. At det må noe i den duren til for å stoppe inngrodde og psykisk viktig vaner. Kjæreste/sex spiller gjerne en stor rolle på mye av det psykiske.
Den var ihvertfall bra nok til at Snikksnakk samplet noen vokalsnutter på “Som et skudd” i 1991, sammen med bl.a. Harald Sæverud (da han ble intervjuet om den kreative prosessen bak “Kjempeviseslåtten”). Så her snakker vi om høykultur!
Hadde noen krevd at jeg skulle kvitte meg med DEN platen, hadde de røket ut umiddelbart!
Jeg vet ikke hva noe av det der er, men det høres ut som at med «høykultur», så mener du «lavkultur». Jeg tviler på at Samantha Fox-musikk er høykultur, selv om jeg husker lite annet enn 80-talls hårsveis og pupper. Om kulturen er høy eller lav er uansett ikke viktig for meg, fordi jeg har inntrykket av at både høy og lav kan være like tom.
Harald Sæverud er høykultur, og høykultur trumfer alltid lavkultur i remix-sammenheng. Så mulig du har rett, at de er to sider av samme sak. Men tilbake til det tråden egentlig handler om. Kanskje du har fått deg kjæreste uten at du vet det selv? Det skjedde med meg en gang. Både hun og jeg var like overrasket da vi plutselig fikk vite at vi var kjærester. Varte ikke så lenge da.
Wow, den har jeg ikke helt vært borti. Interessant. Det kan vel skje mer og mer etterhvert i våre “situationship”-tider. Nå begynner vel neppe de fleste voksne forhold med “skal vi være kjærster, tjihi”, men situationship lander kanskje mer på denne første biten, hvor ting bare skjer. Det dere så på som kjæreste-betingelser var vel på plass da, situasjonen var der, og simsalabim.
Om jeg har fått meg en ny kjæreste, så er det fortsatt meg ukjent i alle fall. Igjen er det mulig at du er inne på noe, da det har vært en del småflørter hvor noen av tonene har vært tilstede. Det kan være at underbevisstheten aner at disse flørtene jeg prøver å finne ut av er nærmere målet. Det er flere ganger at situasjonen ikke har vært helt den rette, men det er også mulig at situasjoner er under utvikling. Eller i det minste at jeg former meg i riktig retning til å finne de rette situasjonene.
Nei, vi så ikke på det som noen kjæreste-betingelser viste det seg, men venninna hennes gjorde. Det var hennes opplegg. Og det var ikke mye simsalabim heller for å si det sånn. Fant egentlig ut at slike kjæresterier ikke er noe for meg etter den hendelsen.
Men kanskje du er inne på noe.
Sånn å forstå, en Kirsten giftekniv. Det er jo bra det å finne ut at kjæreste-greier ikke er for en selv. Hva slags kjærlighetsgreier som er for seg er vesentlig. Det tar mye energi å ikke vite retningen på et så grunnleggende område og praktisk erfaring er eneste måte.
Det gir mening. Men har du noen tanker om hvorfor de med mye erfaring i så måte er så lite villige til å dele den annet enn gjennom kommersielle foretak?
Et godt spørsmål, som jeg absolutt har tanker om. Ettersom dette problemområdet skaper så mye psykisk ballast og er så grunnleggende, så er det særdeles gode grunner for å hjelpe andre på veien som sliter. Jeg tror en viktig grunn for at det skjer i så liten grad er at de med mye erfaring vet at det er en konkurranse. De som er bevisste nok til å vite hva de driver med, vet dette, og er motivert til selv å være konger på haugen når det gjelder å tiltrekke andre. De har ikke lyst til å bare gi bort sin dyrebare erfaring til alle.
En annen grunn er at slike “råd” selger, så derfor er det nok mange som selger råd om ting de selv ikke vet en shit om. Annet enn at det å være en omgjengelig drittsekk som vet å skaffe penger ved foreksempel å selge humbug til folk, sikkert ofte er den type mennesker som lett drar sengepartnere.
Ser den, bro.
Men man kan likevel lure på om det regnskapet vi blir presentert gjennom mannosfæren faktisk viser hele bildet. Ta f.eks. 20/80 regelen. (100-80=20)% av alle kvinner er likevel ganske mange, til og med i lille Norge. Og hvis vi legger til grunn at de 20% bevisst har valgt å ikke være en del av de 80%, så skulle det likevel være en mulighet for at de vil finne frem til den tilsvarende andelen bevisste menn, ut fra elimineringsmetoden. Og hvor blir det da av de restende 60 prosentene av menn som ikke får seg noe i det hele tatt? Ifølge SSB er ikke tallet for barnløse menn i Norge så høyt som 60%, så noe stemmer ikke helt her.
Altså at blant de minst attraktive så kjemper ca 80% av menn om 20% av kvinnene? Dette var i alle fall pareto-prinsippet slik det viste seg om Tinder-dating. Jeg forstår ikke hvordan de 20% skulle ha valgt å være blant de minst attraktive, i så fall. Hvem vil være de minst attraktive på markedet? Det høres ut som at du har en teori om at de 20% kvinnene ikke er de minst attraktive, men bare har valgt å være annerledes.
Jeg aner ikke hvorfor det skulle være tilfelle, men om det var, så burde jo de 20% kvinner som tenker annerledes kunne finne sammen med 20% “bevisste” menn som du mener finnes blant de 80%??
Uansett så vil det jo som du sier, etter regnestykket fortsatt gi 60% menn som ikke får seg, og jeg aner ikke hvorfor disse tallene ikke stemmer med barnløshet. Kanskje fordi Tinder-datere og andre steder hvor disse tallene er hentet fra, ikke helt representerer resten av befolkningen. Noen er mer ute etter barn og den ene livspartneren, og noen er mer ute etter sex eller flere partnere.