Å være flink på “sjekkern” eller å ha lett for å havne i senga med noen trenger ikke å ha noe med selvtillit å gjøre, men heller “ekstrovertisme”. En ekstrovert person elsker å mingle og får automatisk anledninger, og fremstår genuint som om vedkommende trives og er avslappet imed mange. Den introverte får ikke naturlig de samme anledningene, og kan ikke nødvendigvis genuint trives med mange folk. Dermed er det ikke bare at du må tvinge deg ut i det sosiale for å få de samme anledningene med tanke på sjekking. Du vil også ha stor sjanse for enten å ikke tørre å gjøre noen produktive moves, eller å fremstå mindre genuin når du gjør det. I tillegg så vil det være den greia med å ha en agenda med det man gjør, siden man ikke nødvendigvis har lyst til å være der kun for det sosiale. Agendaer om å ligge med noen eller finne seg noen har ikke den beste klangen. Er introverte, kåte eller kjærlighetssultne individer dømt til å ha det mye vanskeligere på sjekkern?
Legger vi til grunn at individer alltid hander i egen interesse, så er det alltid en agenda til stede, enten man er bevisst på det eller ikke. En “ekstrovert” person får tilsynelatende mange anledninger, men det sier ikke noe om kvaliteten på relasjonene, spesielt i et lengre tidsperspektiv. Man kan også se nærmere på hvilke sosiale arenaer “ekstroverte” og “introverte” benytter seg av, og tilpasse stil og tilnærmingsmetode deretter - istedenfor å tvinge seg selv til å følge kunstig skapte sosiale normsett som ikke er hensiktsmessige for ens egne mål og verdier. Mange av sjekkecoachene i Norge feiler totalt på dette, f.eks. ved å ikke velge nøytrale steder til å gjennomføre feltarbeidet, og resultatet blir deretter.
Uansett må man enten gjøre det som er nødvendig for å oppnå et spesifikt mål, eller innse sine egne begrensninger. Frivillig sølibat er faktisk et reéllt alternativ til å senke sine egne standarder.
Men jeg tror mye av vanskelighetene i feltet egentlig handler om dårlige kommunikasjonsvaner og -holdninger, helt uavhengig av kjønn, legning og preferanser.
Og du kjenner meg, jeg legger alltid til grunn at vi handler i egen interesse. Men greia her er at det skal liksom ikke vises at man har en seksuell agenda, det er i alle fall upop hvis jeg skal dømme etter mange reaksjoner. Du har gode poenger her. Jeg tror også at det er mangelfull kunnskap om hvordan forskjellige miljøer responderer, eller hvordan man skal samhandle på forskjellige arenaer. Det jeg har begynt å tro er helt nødvendig er genuinitet, så ja det gjelder å finne riktige personligheter.
Etter å ha kommet over desperasjonen hvor man bare måtte ha noen, så er kanskje frivillig sølibat noe som vil gi en mer selvrespekt og ro. Siden du aldri vil få til det du virkelig ønsker. Men dessverre så kan det være at alle steiner må snus først, siden det kan være umulig å vite hva man er god for før det er prøvet. Noen ganger kan man gå i den tro at man er for dårlig, men det kan bare være at en har vært dårlig på å finne rette folk. På en måte kan problemet være at en ikke har satt nok krav.
Heldigvis blir vi bedre og mer effektive i å snu steiner med årene. Og det er nå veldig forskjellig fra person til person hvor tydelig man er på å vise seksuell agenda. Men det tror jeg er fordi folk flest underbevisst(?) henger igjen i en tid der Norge var et monokulturelt samfunn, der alle hadde lært de samme kulturelle og sosiale kodene.
Kultur har enorm makt, bare ikke så mye på meg har jeg merket.
Kulturen vi er en del av skaper vi selv. Edward Bernays har skrevet om dette i “Propaganda”, den anbefaler jeg alle å lese.
Det høres riktig ut det, men hvor mange tør å gå utenom normen og skape nye trender?
Det vil jeg påstå ikke er sant. Dessverre er vi blitt mer og mer avhending av å plassere ting og navngi oss selv i en kategori. For all del, jeg støtter hver en som åpner seg om sine følelser, enten det gjelder eget kjønn, andres kjønn eller noe helt annet. Likevel må jeg punktere at
Poengtere at?