Dette er en verden for ekstroverte eller folk med et tonn av energi. Har man begge delene er verden for ens føtter, har man ingen av delene…
Ekstrovert kontra introvert handler om hvordan man lader batteriet, ikke så mye mer. Er mange andre faktorer som påvirker suksessen i livet.
Ekstroverte oppsøker sosiale situasjoner med en annen entusiasme og utstråling, og det gir dem andre muligheter i livet. De stille folka borti hjørnet og de som sitter hjemme, blir mer oversett.
Jeg syns det samme selv og har vært bare meg i mange år nå. Har det greiere i vinterhalvåret hvor folk pakker seg litt inn, hutrer med ansiktet lukket og lue godt ned i panna og det overpositive er litt gjemt, men så kommer våren og menneskene springer ut i full blomst og skal “alt” på en gang, for det er så morsomt, man skal være med på alt, prate med alle, sitte på cafèene og utendørsrestaurantene, smile og ta selfier og gjøre alt det jeg ikke orker/vil være med på. For meg virker samfunnet veldig opptatt av se og bli sett, gå i de rette protesttogene og få seg de rette folkene som venner på FB. Jeg er ikke på FB selv, men låner en konto så jeg har fått se hva det dreier seg om der blant mange. Å være “venn” med alle, uansett hvor overfladisk det er, det passer ikke for meg. Jeg vil ha ekte liv og med ekte mennesker som har et rolig, ettertenksomt liv og tempo. Min folkeskyhet har utviklet seg massivt og da blir det til at jeg er bare hjemme alene. Sliten. Uten håp. Tar litt tid av gangen. Det er alt. Det går nok. :-(
Du er mer der jeg var en gang. Du har glidd inn i et paradoks av en tilværelse, hvor du ønsker at samfunnet skal være mer rettet mot det å være for seg selv og samtidig ønsker du å finne et fellesskap for deg. Jeg er en som etter flere år på den måten, nettopp begynte å gå ut masse på kafeer og andre ting. Jeg har utviklet en enorm selvtillit i forhold til hva den en gang var. Men selv disse tingene er ikke nok.
Å ha selvtillit, å virke oppegående, å gå ut og vise seg frem, hvis du likevel ikke er blant de skikkelig ekstroverte eller energiske folka, så stopper bare den sosiale utviklingen opp. Du orker bare å holde følge med dem så langt og ikke lengre.
Har levd mange av mine år slik flertallet gjør det, men tiden går og jeg kjenner at det over hode ikke er meg det der. Det er på tide å bryte ut. Egentlig vil jeg bo ute i skogen, med en hund eller to, helt alene. Ha basisgreiene på plass og kontakt med en slags hjelp/vaktmester i omverdenen som kan kjøre inn en mnd`s forsyning som jeg kan ha i en jordkjeller. Pluss noen lakter med ved som lagres tørt i låven. Jeg trenger stillhet og et neonfritt liv. Uten mobilstråler og evig mas utenfra. Neida, jeg er ikke så underlig, jeg bare trenger noe annet. Hilsen ufrivillig tett-i-tett-blokkbeboer. :-)
Da har vi hatt litt motsatt utvikling. Jeg forstår godt hva du mener på ett nivå, men dit jeg er kommet er nettopp den urbane blokktilværelsen det jeg vil. Og det å gå på kaffebarer osv. Men ettersom jeg som deg er veldig introvert og synes mennesker på mange måter er kjipe, samtidig som jeg søker relasjoner, så sitter jeg fast mellom to verdener.
Jo, jeg ser den, men ikke løsningen på utfordringen. sukk