Jeg føler meg verdiløs

Selvtillit og selvbilde
1

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg klarer aldri å være fornøyd. Uansett hva jeg gjør virker det som om jeg feiler vær eneste gang.

Jeg hater utsende mitt, kroppen min, Arrene mine.

Jeg klarer aldri å vite når jeg skal holde kjeft og jeg ødelegger alt som går bra. Jeg har faktisk ingenting med meg selv som er interessant. Ikke er jeg pen eller tynn. Jeg er ikke morsom. Jeg er altid i et flatt humør. Jeg har ingenting jeg er god på. Jeg kan ingenting. Jeg spiller ikke spill. Det er jo ingenting jeg kan gjøre med folk.

Jeg gjør bare alt feil. Spiser for mye. Klarer ikke en gang EN push up. Jeg vet ikke om vennene mine en gang liker meg eller om de bare syntes synd på meg eller ikke tørr å forlate meg. Jeg sier altid noe feil. Snakker enten for mye eller for lite. Jeg er pyse og.

Jeg kommer aldri til å ha en bestevenn eller en kjæreste.
Jeg kommer til å ende opp fattig.
Hvorfor kan jeg ikke bare forandre meg.

Jeg vedder på at jeg altid kommer til å være lei meg og ensom. Alle sier ting blir bedere men åssen skal ting bli bedere når hoved problemet er meg. Jeg kommer aldri til å endre meg. Jeg ødelegger bare for de fine menneskene rundt meg. Jeg fortjener ikke å ha folk som bryr seg om meg, alt jeg gjør er å såre folk.

Jeg kommer aldri til å være noens første valg det er altid noen de velger forann meg. Jeg kommer til å dø alene, men jeg vil jo ikke det.

Jeg vil være glad. Ha en kjæreste og en god venn eller bedere en Beste venn. Jeg vil føle på mestring. Jeg vil være fornøyd med meg selv for en gangs skyld. Men det kommer jo aldri til å skje. Det er jo bare sånn jeg er.

Hjernen min kommer aldri til å endre seg. Jeg har altid hatt flatt humør. Kroppen min kan ikke endre seg. Arrene forsvinner aldri. Og jeg kommer aldri til å klare å være flink sosialt.

Vis jeg ikke var så redd for døden så hadde jeg sikkert drept meg selv for lengst. Det er sikkert det jeg fortjener uansett og det tror jeg de fleste er enig i

2

Det første du må gjøre er å overbevise deg selv om at du fortjener å ha det bra og at du, kanskje med litt hjelp, kan bli bedre på det meste (ikke alt).
Selv den lengste reisen starter med det første skrittet. Hvis du mener noe med at du vil ha forandring så er det du som må ta det skrittet. Helt av deg selv.

3

Har du venner? Pg hva er vanskelig å være sosial?

4

Har du ingen voksne rollemodeller du kan lære av?

5

Jeg er usikker men jeg tror jeg har noen venner. Jeg bare sliter sosialt. Jeg har og diverse psykiske vansker, adhd og autisme

8

Hvorfor er det morsomt?

9

Fordi du ikke adder meg på snap

10

Du lo av meg før du spurte om snappen. Så du kan ikke skylde på det

11

Ok hvis du ikke vil ha venner synd for deg da jeg prøver bare å hjelpe deg

12

Bro hva? Alt jeg gjorde var å spørre hvorfor du ledde. hva blir du så sur for💀

13

Når lo jeg av deg? Jeg lo av det frikar sa

14

Da han ertet meg?

15

Jeg synes at du burde bli venn med meg siden jeg også er blant de ensome

16

Jeg har stilt et seriøst spørsmå. Hvor og når har jeg ertet deg?

17

Jeg unnskylder meg vis jeg misforsto men virket for meg som om du prøvde å erte meg når du spurte det spørsmålet

18

Jeg prøver å få deg til å reflektere litt rundt årsakssammenhenger og viktigheten av å ha gode voksne rollemodeller. Hvorfor tolker du det som erting?

19

Jeg kjønner nå at dette ikke var det du mente. Men har blitt stilt slike spørsmål som erting før, å tenkte at det bare det samme nå.

20

Hvem har lært deg å tenke på denne måten? Ikke en voksen rollemodell ihvertfall.

21

Herregud. Vis du ikke liker åssen jeg tenker kan du jo bare STOPPE å svare på Innleggene mine og kommentarer på inlegget

22

“Herregud”? Hvis du ikke kan forholde deg til saklige innspill på hvordan du kan få det bedre med deg selv, kan du jo bare la være å klage over tingenes tilstand i utgangspunktet.