Jeg føler meg verdiløs

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg klarer aldri å være fornøyd. Uansett hva jeg gjør virker det som om jeg feiler vær eneste gang.

Jeg hater utsende mitt, kroppen min, Arrene mine.

Jeg klarer aldri å vite når jeg skal holde kjeft og jeg ødelegger alt som går bra. Jeg har faktisk ingenting med meg selv som er interessant. Ikke er jeg pen eller tynn. Jeg er ikke morsom. Jeg er altid i et flatt humør. Jeg har ingenting jeg er god på. Jeg kan ingenting. Jeg spiller ikke spill. Det er jo ingenting jeg kan gjøre med folk.

Jeg gjør bare alt feil. Spiser for mye. Klarer ikke en gang EN push up. Jeg vet ikke om vennene mine en gang liker meg eller om de bare syntes synd på meg eller ikke tørr å forlate meg. Jeg sier altid noe feil. Snakker enten for mye eller for lite. Jeg er pyse og.

Jeg kommer aldri til å ha en bestevenn eller en kjæreste.
Jeg kommer til å ende opp fattig.
Hvorfor kan jeg ikke bare forandre meg.

Jeg vedder på at jeg altid kommer til å være lei meg og ensom. Alle sier ting blir bedere men åssen skal ting bli bedere når hoved problemet er meg. Jeg kommer aldri til å endre meg. Jeg ødelegger bare for de fine menneskene rundt meg. Jeg fortjener ikke å ha folk som bryr seg om meg, alt jeg gjør er å såre folk.

Jeg kommer aldri til å være noens første valg det er altid noen de velger forann meg. Jeg kommer til å dø alene, men jeg vil jo ikke det.

Jeg vil være glad. Ha en kjæreste og en god venn eller bedere en Beste venn. Jeg vil føle på mestring. Jeg vil være fornøyd med meg selv for en gangs skyld. Men det kommer jo aldri til å skje. Det er jo bare sånn jeg er.

Hjernen min kommer aldri til å endre seg. Jeg har altid hatt flatt humør. Kroppen min kan ikke endre seg. Arrene forsvinner aldri. Og jeg kommer aldri til å klare å være flink sosialt.

Vis jeg ikke var så redd for døden så hadde jeg sikkert drept meg selv for lengst. Det er sikkert det jeg fortjener uansett og det tror jeg de fleste er enig i

Det første du må gjøre er å overbevise deg selv om at du fortjener å ha det bra og at du, kanskje med litt hjelp, kan bli bedre på det meste (ikke alt).
Selv den lengste reisen starter med det første skrittet. Hvis du mener noe med at du vil ha forandring så er det du som må ta det skrittet. Helt av deg selv.