jeg har veldig ustabile følelser og fra å være kjenpe glad, og blid. til å bli nærmest deprimert. jeg kjenner på meg at jeg kommer til å komme i en sånn trist periode igjen. og jeg er redd. jeg har det jævlig i de periodene og se kan vare så lenge som 2 uker. jeg blir litt utestengt i vennemiljøet på skolen. jeg er med de på skolen men får ikke være med på fritiden. og føler meg baksnakket og mislikt. og følt litt ekstra pø det i det siste med tanke på 17mai. og nå som det skal være en russekamp hmsom jeg vil se på, men har ingen å dra med. hva kan jeg gjøre for å muligens ikke komme i en sånn her periode. unngå det, eller gjøre den mild. svar fort vær så snill. jeg gruer meg til i morgen, føler det starter da.
Det er så trist å høre at du har det slik. Jeg skjønner at det er veldig tøft for deg, og det er skikkelig dårlig gjort at de oppfører seg slik mot deg. Det er barnslig og ikke noe snilt gjort. Det sier så mye mer om dem enn om deg, men jeg skjønner at det ikke hjelper stort, når det er slik at du ønsker å ha noen å være med nå.
Finnes det andre folk på skolen som også er utenfor det miljøet? Er det noen der du kjenner litt og som du kan snakke med, og kanskje henge med på russekampen? Det finnes gjerne andre også som er utenfor en slik gjeng, og man legger kanskje ikke merke til dem, fordi man selv er så opptatt av den gjengen og de “kule” som man føler at man skulle være med, og særlig når man har blitt utestengt av dem, så er det fort bare dem man ser. Men det finnes jo andre folk på skolen din, og vel andre du kjenner litt? Som du har samarbeidet med på skolen eller snakket litt med? Noen andre som kanskje også ikke har så mange å være med, eller andre grupper som er inkluderende istedenfor eksluderende - slik den jeg gjengen du har vært i, tydeligvis er.
Jeg vil bare til slutt tipse deg om at hvis du ønsker å få raskt svar fra noen, så liker jeg selv å bruke chatten her. De kan ikke snakke så lenge om gangen, men det kan hjelpe å bare få svar fra noen, eller så kan man ringe hjelpetelefonen.
Det at du er med dem på skolen, men ikke får være med dem på fritiden er så slemt gjort av dem. Og jeg anbefaler deg på det sterkeste å finne andre folk å være med, for de er ikke verdt det. De behandler deg dårlig og de fortjener ikke at du skal ønske å være med dem. De fortjener ikke tiden og energien du bruker på dem.
Jeg sender deg varme tanker og håper at denne meldingen hjelper litt, selv om den kommer først i dag.
tusen takk for svar. jeg prøver finne andre folk, men alle har liksom sine gjenger…
Jeg skjønner det, at folk gjerne har sine gjenger, men fint at du prøver å finne andre folk. Andre gjenger kan også være mer åpne enn den gjengen du har vært i, som ikke virker noe bra. Er det noen du kjenner litt som er i en annen gjeng, som du syns virker hyggelige?
ja, men de er liksom veldig anderledes enn meg. det er fler men vi har ulike interesser og jeg er ikke så nære de. jeg er jo venn med fler i den ene gjengen for en grunn….
Jeg skjønner. Det er ikke lett.
Er det noen som styrer i den gjengen du var i, som bestemmer hvem som får lov til å være med og ikke? Og er det slik at alle i gjengen alltid gjør ting sammen, eller går det an å gjøre noe med dem du er venn med der?
Har du forresten prøvd å si til dem eller noen av dem, hvordan du opplever hvordan de behandler deg? Eller fått hjelp av noen voksne til å snakke med dem om det? Egentlig er det et problem som skolen skal kunne være med å hjelpe med.
det er litt blandet hvem som styrer. og jeg hr venner jeg kan være med utenfor. men på større ting så prioritererer de gjengen ovenfor meg. jeg er alene på halloween, julebord, nyttår, galentines og nå 17 mai..
har fortalt noen av de om det. bryr seg lite
Det er veldig leit å høre. De høres dessverre ikke ut som noen gode venner da, må jeg si.
nei..er vell ikke det
Jeg syns det på en måte det er mer slemt når de er venner med deg når det passer for dem, eller når det ikke hindrer dem i å være med resten av gjengen, men så gjør at du må være alene disse dagene når det føles verst å være alene og uten noen å være med.
Gå til legen og forklar første del om at humøret ditt svinger så ekstremt. Det tyder på at du kan trenge antidepressiva for å jevne ut humøret.
Jeg har det helt likt som deg hvis jeg ikke tar mine tabletter. Antidepressiva har gjort livet 100 ganger enklere og bedre.
Du blir ikke direkte glad av antidepressiva, men det jevner som sagt ut humøret. Istedenfor å gå fra kjempeglad til kjempetrist, går du fra glad til trist.
ja men jeg er redd for å bli “stemplet” med at jeg sliter psykisk…
Hei!
Er du redd for å bli stemplet for at du sliter psykisk i forhold til legen?
Du trenger evt. ikke å si det til noen andre, og om du skulle begynne på noen medisiner, så er det bare noen medisiner du tar, kanskje i en periode. Hvis du klarer å tenke at det bare er et hjelpemiddel, så kanskje det blir lettere å takle. At du fremdeles er en frisk og bra person. Dette er bare en liten del der du trenger litt drahjelp.
Hvis du skulle begynne på antidepressiva anbefaler jeg deg å være skeptisk, og slutte å ta de med en gang om du opplever bivirkninger som ødelegger mer enn de gagner deg. Det er du som bestemmer over egen kropp.
Jeg skjønner om du er redd for det med å slite psykisk, få et stempel osv.. å liksom skulle få en slags status. Men alle har en psykisk helse. Bare husk det. De i jentegjengen også. Dette med identitet og status er også noe som tar tid å jobbe seg gjennom. Om man sliter psykisk så kan man kanskje en gang stå opp og være stolt, og gi litt blaffen i om noen skulle mene et eller annet negativt. Men du er jo ganske så ung, og jeg skjønner at det er mye press.
Det å bli utestengt er utrolig ubehagelig, og jeg kjenner igjen både å slite og å bli utestengt. Jeg kjenner også igjen det å ha en slags stolthet der man prøver å bevare en slags verdighet, og det med å grue seg til russetida.
Husk at desse dagene går over. Vet ikke om det er noen trøst, men jeg skjønner deg veldig godt i alle fall. Vil bare si det.
Jeg var nok i en litt annen situasjon der jeg ikke hadde lyst å bli med heller, bortsett fra at om ting hadde vært annerledes så hadde man vel i grunnen ville vært med. Alle ønsker jo å ha det gøy i et fellesskap. Da jeg var yngre så jeg ikke at det var mulig å ha det bra sammen med andre på noen måte faktisk. Uansett om jeg skulle blitt invitert.
Ja, og en helt annen ting.. Mange, som meg da jeg var yngre, får utfordringer av helt naturlige grunner, som f.eks å bli utestengt eller ha familieproblemer. Det er en naturlig reaksjon. Jeg tenker at det i bunn og grunn er et tegn på at du er et normalt menneske.
Jeg heier på deg!
Ingen som trenger å vite om det. Hold det for deg selv.
Dessuten er det veldig mange som bruker slike medisiner nå til dags. Det er en kjemisk ubalanse i kroppen som gjør at humøret svinger så drastisk. Ikke din feil.
Enig med MrDepression.
Det er vanlig og ikke din feil!
Det at man har et humør som skifter og at man har en trist periode pga. ting som skjer, mener ikke jeg er det samme som å slite psykisk. Det er helt naturlig, og særlig når man er i den alderen du er, så er det helt vanlig at humøret kan skifte veldig, og det ikke er noe galt i det.
Jeg er også imot alt skal behandles med medisiner, det er vanskelige ting som alle her i livet, og det å lære hvordan vi kan håndtere det og at vi kan komme igjennom det, tror jeg er mye bedre læring, enn å lære å ta medisiner for å “slippe unna” å forholde seg til det.
Jeg vet at for noen så er medisiner livsviktige, men for de fleste av oss, så er det så mye annet som kan hjelpe oss igjennom dårlige eller vanskelige perioder enn det.
tusen takk! det betyr mye! Jeg tenker å ta en tur til legen og prate litt med henne, og se det ann. Men det har vært siden jeg var 13 år, og begynner bli ganske sliten av det..jeg er redd for at på ett tidspunkt blir jeg så sliten at jeg rett og slett bare vil avslutte det. Har vært der før…jeg er redd for å dø