Mamma pappa hva hvis de ikke er der og skal jeg bare dra på aktiviteter jeg er 20 det er ingenting å gjøre for en 20 åring haha skulle hatt barn og familie på denne alderen men jeg er ganske treg i depresjonen ødela meg
Du skal i første omgang få hjelp fra fastlegen.
Når jeg ser meg selv i speilet det er en ukjent som står der. Hva heter denne mental illness en?
Uvirkelighetsfølelse og følelsen av å ikke være seg selv kan ha mange årsaker. Det trenger ikke være en sykdom, det vet du ikke før du er ordentlig utredet hos en spesialist.
Du har fremdeles god tid på stifte familie, 20 år er ikke gammelt; de fleste har ikke barn så unge 😜
Aktiviteter kommer spørs på hva du liker å gjøre. Du kan jo finne en klubb eller lignende som har samme hobby. Hvis du sliter med sosial angst kan det veiledes via en psykolog, ta som nevnt ovenfor kontakt med fastlegen. Det vanskeligste er å ta det første skrittet, men gi deg selv en sjanse.
Har personlige grunner til hvorfor jeg ikke drar til spesialist egt vil jeg prøve å hjelpe meg selv først hvis jeg kan og grunnen til at jeg føler uvirkelighetsfølelse er fordi jeg aldri har utforsket meg selv før men jeg er redd for å bli kjent med meg selv ):
Javel, da er det jo bare å sette i gang istedenfor å spørre om hvem som skal hjelpe deg når du trenger hjelp.
Hæ hvem kan hjelpe meg hvis jeg ikke forstår noe
er det noen aktiviteter du har sett litt på?
Det er mange som kan hjelpe deg, for det du beskriver her har mange opplevd før. Men da må du være villig til å ta imot den hjelpen du kan få, enten det er fra helsevesenet eller andre.
Er redd for å få hjelp fra en ukjent (spesialist, psykolog)
Men jeg føler at livet mitt er en drøm og jeg bare ser andre lever livet dems mens jeg er bare stuck et sted
Er alternativet - å fortsette som før - bedre?
Hvordan vet du at de faktisk lever sitt eget liv, og ikke bare later som?
Fordi at jeg har aldri tatt initiativ til å prøve å gjøre noe
Dette skjønte jeg ikke helt, kan du utdype?
Jeg prøver aldri noe nytt det er problemet mitt
Da blir det heller ingen forandring.
Det er kkke poeng i å forandre meg når jeg ikke har venner og ikke har noen som elsker meg og bryr seg om meg da ser jeg ingen vits i å forandre meg.
Hva er poenget i å starte?
Det er forsåvidt en rasjonell konklusjon ja, men hvorfor skriver du her i utgangspunktet hvis du ikke ønsker noen forandring?
Hadde bare lyst til å få det ut her
vet ikke