Hei. Noen som har gode råd for å komme seg opp igjen fra depresjon?
Tror det er veldig individuelt hva som fungerer. Har du kommet ut av depresjon tidligere? Hvis ja, hvordan klarte du det?
Personlig har jeg tro på sunt og jevnt kosthold, god søvn og gode søvnrutiner, fysisk aktivitet (gjerne ute) og interaktivitet med fine folk. Jeg tror det er viktig å sette seg delmål, ikke gape over for mye samtidig som en strekker seg.
Jeg har ikke slitt med det før.
Spørs jo helt på hva som trigger depresjonen.
Slått opp med kjæresten? Død i familie? Fortell litt om hva som plager deg så kan vi hjelpe bedre :)
Kanskje hormonelt… har begynt å komme i overgangsalderen.
Det kan gi mening. Jeg tror det viktigste er å ikke la det stoppe deg fra å gjøre ting du vet er bra for deg selv. Det er fort gjort, tror jeg, at når man føler at noe er annerledes eller man kjenner på en depresjon, at man får litt sånn panikk og handlingslammelse av det. Det er iallfall mitt inntrykk.
Jeg støtter Blåfuglen sine råd 100% :)
Og at det kanskje kan hjelpe å møte det man føler mer med nysgjerrighet eller si at det er slik man føler det nå, og at det kan hjelpe med å få følelsen litt på avstand. Det skal hjelpe å navngi følelsen, for å få den litt på avstand. Betrakte den og ikke være for inne i den.
Du er da heldig som ikke har opplevd det før, tenker jeg - at det er noe å være glad for :)
Ta vare på deg selv, og prøv å ikke stress for mye med at du har det slik nå, men prøv deg heller frem og gjør ting du kjenner er gode for deg selv. Noe av det verste en kan gjøre, er å slutte å ta vare på seg selv og gjøre en selv vondt, fordi man har det vondt, ikke at jeg tror du gjør det.
Kanskje trenger du trøst av noen? Å krype inntil noen du har kjær? Kjenne på det gode du har hatt og fortsatt har i livet ditt? Det er sikkert en overgang å gå inn i den fasen, og da tror jeg det er viktig å kjenne at du fortsatt beholder gode ting selv om du på en måte er i forandring.
Jeg håper at dette kan hjelpe :)
Takk for gode ord. Ja jeg sover stort sett godt, er fysiske aktiv, sosial og spiser sunt.
Har gode folk irundt med, snill mann og greie ungdommer.
Så fint å høre :) Da er mitt tips, anerkjenn at du føler det slik nå, og kos deg med det du har og har rundt deg, sett ord på hva du føler til noen rundt deg og fortsett med de aktivitetene som du holder på med, så vil det gå over etter hvert, tror jeg :)
Da har jeg vært på volleyball noe jeg egentlig liker veldig godt. I dag var det tøft å komme seg i veg , men jeg dro. Kjenner ikke på glede eller mestring,og sånn har det vært i høst, men håper det vil komme tilbake etterhvert.
dr phil
sa i ett av sine program
jeg kan ikke nødvendigvis
si hva du skal gjøre
men eǹ ting kan jeg si
det trengs en forandring
for slik det er nå
fungerer ikke!
synes ellers du får mange gode svar her
når det gjelder å evt sette seg mål
må du starte med dem så små
at du vet 100% sikkert at du klarer dem
det handler om å opparbeide seg mestringsfølelse!
Så fint å høre at du har kommet deg på volleyball som du vet du har likt før. Kanskje det ikke er nødvendig å kjenne på glede eller mestring over volleyballen akkurat nå, men jeg tenker at du har all grunn for å kjenne på mestring for at du kom deg dit. Godt gjort :)
Noen spurte meg en gang hvordan det gikk, og så sa jeg “helt greit”, og at det greit kan være ok det også, det er bedre enn dårlig. At man ikke kan forvente å gå fra dårlig til supert :) For meg er stabilitet noe som hjelper meg, at jeg ikke har de store følelsene opp og ned, men jevnere aktivitets- og følelsesnivå. Og at det er greit og fint å ha lave krav, som at jeg sier meg fornøyd når jeg får gjort én ting jeg har tenkt på, eller om det føltes ok. Skjønner du? Slik at det foreløpig kanskje er bra nok at du kom deg på volleyballen :)
Jeg vet ikke om dette var forståelig, men det er jo ikke aktivitets sin skyld at du har følt deg dårlig, selv om det kan føles trist når man ikke føler glede eller mestring hvis man har gjort det før, men som sagt, så betyr det ikke at det er noe galt i å gjøre det. Du har jo rørt på deg og møtt folk, og det er veldig brae ting - det vet man jo. Det er vel kanskje heller slik at du trenger andre ting i tillegg? Er det også andre ting du føler/tror kunne være godt for deg nå? Kanskje noe annet enn du har trengt før? Jeg bare spør :)
Jeg syns iallfall det er veldig bra at du kom deg på volleyballen, og jeg håper du fortsetter med det, selv om det kan føles tungt å komme seg ut. Dørstokkmila kan være lang, og for meg hjelper det da å legge lista lav. F.eks. at målet bare er å komme seg dit. Det er jo en bragd i seg selv, sier nå jeg :)
Takk for gode ord❤️ Ja det prøver jeg å se at det at jeg kom meg iveg på volleyball på tross av at det var tøft, så gjorde jeg det.
Synes det er vanskelig å finne balansen mellom aktivitet og hvile, er det depresjonen som gjør meg sliten eller er jeg sliten så jeg må hvile?
Ja, det er ikke så lett å vite. Det er noe du vel bare må prøve deg litt frem i. Når man er deprimert, så er man egentlig i en sånn deaktivert modus, og at man trenger å aktiveres, slik at det skal være bra med alt som kan aktivere en. Men hvis du er sliten og trenger å hvile eller at det er andre ting du trenger nå, så er det du må ta hensyn til. Det er da noe du må kjenne etterpå selv. Kanskje snakke med legen din om det?
Det som fungerer for meg, er å ikke gjøre en aktivitet for lenge, eller skulle hvile for lenge, men heller prøve å kjenne etter, er dette godt for meg og om det er det jeg trenger nå. At jeg gjør ting litt, og så kjenner jeg etter hvordan det var. Og aksepterer følelsene og nyte det gode, uten å føle at jeg må noe som helst, selv om jeg føler det ene eller det andre. Er det noen andre følelser som ligger der?
Å ja det kan nok være lurt å gjøre litt og hvile litt. Og kanskje ikke så rart jeg er ekstra sliten nå for tida, har hatt mye angst og indre uro i det siste, og det stjeler ihvertfall energi.
Aksept- den må jeg jobbe mer med.
Og den med samvittighet- får så fort dårlig samvittighet.
Da handler det jo om mer enn depresjon. Vet du hva angsten og uroen din går ut på, hva den kommer av eller hva du er redd og urolig for?
Psykologen min sa noe en gang jeg snakka om å ha dårlig samvittighet, at det jeg egentlig beskrev, var at jeg skammet meg over meg selv - han forklarte forskjellen, men jeg fikk det ikke med meg. Kanskje at dårlig samvittighet egentlig er når man faktisk har gjort noe galt eller dumt, mens skam er når man føler man burde gjøre noe annet enn det man gjør eller noe mer. Leste noe på nettet nå - at skamfølelsen går på den vi er, at vi tenker dårlig om oss selv og f.eks. angriper oss selv, mens skyldfølelsen handler om hva vi faktisk gjør eller har gjort. Så tror du det er skyld eller skam det handler om for deg?
Nå er den indre uroa for at jeg ikke skal bli bedre av depresjonen. Og de ekle mørke tankene jeg hadde.
Jeg har lite energi og er tiltaksløs, og da får jeg ikke gjort det jeg vanligvis ville ha gjort. Så er nok ikke fornøyd med meg selv for tida.
Nå er det tungt nok å komme seg opp, gå en tur, være sosial og lage middag.
Kanskje senke lista litt en periode?
Du må ikke være sosial, kun med de du må forholde deg til i hverdagen.
Det går greit med Grandiosa, pølser eller annen ferdigmiddag innimellom.
Det holder å ta en rolig tur til postkassa, stoppe opp, lukke øynene og puste rolig inn vinterlufta.
Litt er bedre enn ingenting. Litt er bedre enn å sløse krefter på å prøve på mye. Håper du går lysere dager i møte. ❤️
Takk for oppmuntrende ord❤️❤️❤️
Jeg er helt enig i rådet om å senke lista. For meg funka det veldig godt å legge lista helt lavt. Hva må jeg få gjort? F.eks. jeg må få vaska klær ellers har jeg ikke rene klær, men ellers ikke tenke at jeg måtte noe som helst, og at hver ting jeg gjorde var en bonus. Jeg begynte å skrive ned alle småting jeg faktisk hadde gjort, heller enn å tenke på det jeg ikke hadde gjort. Det har funka fint. Og så var det så veldig godt å ta det presset bort fra meg selv.
Noe jeg vil spørre deg, har du spurt legen din? Du skrev at du trodde at det har med overgangsalderen å gjøre, så kanskje det har skjedd noe i kroppen din som har utløst depresjonen, f.eks. at du mangler noen vitaminer eller noe? Det kunne vært greit å sjekke det ut. Jeg har ikke vært i overgangsalderen selv ennå, så vet ikke noe om det, men det finnes vel noen som kan gi noen råd, hvis det er det det gjelder? Jeg ville iallfall ha undersøkt det, hvis du ikke allerede har gjort det :)
Ja jeg skal skrive ned det jeg gjør , sikkert lurt. For får så dårlig samvittighet for det jeg ikke gjør.
Har sjekket alt med vitaminer og mineraler. Tar fast D- vit.og folsyre.
Prøvde noe hormonpreparat, men ble ikke bedre. Så nå prøver jeg noe antidepressiva for jeg føler at jeg er så tung, tiltaksløs, kjenner på lite glede og lyst.