Jeg skjønner at du syns det er skikkelig vondt og leit å ha det slik. Men også veldig gjenkjennelig.
Det rådet jeg helst gir til folk, er å begynne med de små tingene. Det å finne små gleder, eller bare noe som føles ok og ikke vondt. At det kan føles litt greit. For det er fort gjort at disse vonde følelsene og tanke får dominere.
Jeg har lest at det er tankebaner i hodet, og de tankebanene man bruker mest, er dem som som også dem som går raskest. At man liksom stadig havner på den samme motorveien, istedenfor de rolige småveiene. Men at man kan trene opp hjernen i å gå i nye baner, at man kan trene opp hjernen mer og mer til å se de tinga som er gode, litt gode eller mer gode, og ikke bare de dårlige tinga. For når man har opplevd noe dårlig, så vil man egentlig så gjerne beskytte seg selv, og da gjentar og gjentar man for seg selv de samme dårlige opplevelsene, fordi man ikke vil havne i samme fella.
Det er jo bra at du er bevisst det, at du ikke har lyst å oppleve det samme igjen, så da er det å se om du kan gjøre noe med det. Jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, og at du sikkert føler deg ganske så nedbrutt nå og kanskje har lav selvfølelse, men det jeg tenker da, er at du trenger å bygge deg selv opp igjen.
Jeg tenkte selv at jeg trengte den store kjærligheten for å kunne tenke og føle godt om meg selv, at det bare var hvis noen andre kunne elske meg at ting ville kunne være bra. Men nå har jeg lært viktigheten av å gjøre gode ting for en selv, og ikke vente på at en person skal elske en nok til å si at man fortjener å ha det godt, eller en som ønsker å gjøre en godt. Det er fint med andre mennesker, og man trenger andre mennesker, men de kan gjøre en godt på mange ulike måter enn bare dem som man er sammen med eller som elsker en.
Det som har hjulpet meg veldig, er å bli snillere og mer tålmodig med meg selv, og gjøre gode ting for meg selv. Hvis jeg vil noe, så prøver jeg nå å gjøre det, og ikke begynne å komme med grunner for ikke å gjøre det. Eller gi meg selv noe godt å spise.
Og å ta hver bitte lille glede eller litt gode følelse, å prøve å holde litt på den, kjenne på den, og ikke bare skyve den bort med en gang til fordel for de vonde følelsene. Jeg har også lest at 30-sekunder er nok til å lage nye, gode hjernebaner - at det å kjenne på en god følelse i 30 sekunder, gjør at den følelsen blir lagret. Og hvis man har nok gode følelser, så føles ikke det ut som man bare har vonde følelser og opplevelser. Man trenger å oppleve at ting kan være gode.
Jeg vet ikke om du føler at dette vil hjelpe deg, men jeg håper at det gir deg et håp om at ting kan snu og at du ikke er alene om å føle deg slik.