Ikke helt svar på spørsmålet, men ok. Det du sier er interessant. Det handler mye om hvem som er flinkest til å bruke offerkortet her i det vestlige samfunnet. Og hvilke grupper det er pop å sympatisere med.
Jeg er takknemlig for forståelsen. Andre forsøk på å forklare situasjonen har endt verre, ofte fordi jeg ikke klarer å besinne meg lenger. Jeg er forarget over at det ikke fører noe sted.
Jeg har litt lyst å skrike. Barnehagen på hjørnet flagger fremdeles og noen skal sikkert snart demonstrere og aksjonere for annet. Jeg skulle ønske vi i hvert fall kunne fått litt offentlig støtte.
Det plager meg ikke alt for mye, men jeg skjønner hva du mener
Hva slags støtte ser du for deg i så fall?
Jeg vet ikke helt. Egentlig brydde jeg meg ikke så mye om det, men jeg skulle ønske jeg ikke følte jeg måtte dysse det ned hele tiden. Jeg skulle ønske det var flere miljøer eller plattformer for å kunne drøfte det, finne samhold, være frustrert og få hjelp. Jeg skulle ønske jeg ikke følte at jeg hadde en verdi, og det eneste jeg ser egentlig gir det er jo selvsagt den offentlige støtten, fordi det er den man ser.
Kanskje du savner et flagg som faktisk var for alle?
Jeg vet ikke… Jeg vil egentlig ikke skape et flaggpress, men det hadde kanskje vært litt fint om skolene og barnehagen på hjørnet hadde tegnet noe for å fremme rettighetene. Barnehagen på hjørnet tegner og/eller flagger for alle andre, så det hadde vært fint om de viste at de jobbet for å fremme funksjonshemmedes rettigheter også.
Det finnes mange måter å drive rettighetsarbeid, og de fleste er helt usynlige for folk flest. Hvordan vet du at skoler og barnehager ikke gjør det på andre måter?
Det er jo noe med synlighet, og tror du ikke det gjenspeiler faktiske forhold?
Nei, det tror jeg ikke.
Det virker som om du ikke ser skjevheten som det snakkes om i denne tråden, Frikar. Og du har ikke vært i Christines sko. Heller ikke i mine.
Man må være sterk for å få den hjelpen man trenger. Så den svake må være sterk. Og ofte kan dette sammenfalle med at det er dyrt å være fattig. Og mener du at personer med for eksempel utviklingshemming skal kreve sin rett i møte med systemet i Norge?
Kanskje de fleste som føler seg woke, egentlig sover. Ellers hadde det vel vært flagging for de mange forskjellige funksjonshemmedes saker også.
Jeg tror ikke vi skal ta dem på ordet når dem kaller seg “våkne”, nei
Absolutt sant at det finnes andre måter å fremme en sak på enn den mest eksplosive og offentlige, men det skaper et veldig skjevt maktforhold.
Hvordan da? Har du noen eksempler?
At noen kan okkupere en bygning og få massiv støtte, mens funksjonshemmede som utsettes for forferdelig behandling ikke engang får ytret seg.
Unikt innlegg, føler at jeg kjenner meg igjen. Sterkt innlegg også.
Hvilke husokkupasjoner refererer du til, og hvem er det som nekter deg ytringsfrihet?
Den tidligste husokkupasjonen jeg kan tenke på er jo Fosen-aksjonen.